Askespredning og humanistisk bisettelse
# Hva er askespredning?
Askespredning er navnet på tradisjonen der man sprer den avdødes aske for vinden på et avtalt sted ute i naturen.
# Ønsker du askespredning for deg selv?
Dersom du selv ønsker at asken din skal spres for vinden, kan du søke Statsforvalteren om tillatelse til dette.
Trenger du hjelp til å sette deg inn i alt dette? Vi kan hjelpe deg med praktiske råd til gjennomføring av askespredning.
Ta kontakt med et av våre kontorer nærmest deg for hjelp.
Våre seremoniledere for gravferd kan bistå ved gjennomføring av en enkel seremoni i forbindelse med askespredning eller urnenedsettelse.
# Praktiske forberedelser
# Hvem bestemmer?
Selv om det foreligger skriftlig ønske om askespredning fra avdøde, er det likevel den som sørger for gravferden som bestemmer om det skal gjennomføres.
Normalt er det nærmeste pårørende som sørger for gravferd, men alle kan selv utnevne hvem som skal sørge for deres egen gravferd. Man kan da peke ut den person som har størst forståelse for egne ønsker. Denne utnevningen må være skriftlig, datert og undertegnet.
Også etterlatte kan få tillatelse til å spre aske, hvis det blir dokumentert at avdøde ønsket dette. Foreldre kan få tillatelse til å spre asken etter avdøde barn under 18 år.
# Hvor kan man spre asken?
Som hovedregel er det lov å spre aske på åpent hav eller i høyfjellet, men akkurat på hvilke steder det gis tillatelse til å spre aske vil variere fra fylke til fylke.
Den som skriver ned sitt ønske om askespredning bør nevne alternative stedsvalg dersom førstevalget ikke skulle bli godkjent. Du sender søknaden til Statsforvalteren i det fylket du ønsker asken spredt.
For å kunne søke må du ha fylt 15 år.
# Tidspunkt og gravsted
Asken må spres eller settes i jord på gravlund innen seks måneder etter kremeringen. Askespredning er et privat arrangement. Urnen hentes ut fra krematoriet rett før avreise til spredningsstedet.
Ved askespredning tillates det ikke at det opprettes noe gravsted på gravlund, heller ikke en ekstra navneinskripsjon på en felles familiegravsten. De etterlattes behov for å ha en grav å gå til i fremtiden, bør man selvsagt vurdere.