Hopp til hovedinnhold

Konfirmant anno 1973

6. mai 1951 ble den første humanistiske (borgelige) konfirmasjon avholdt med kari Horn som første konfirmant. Det betyr 70 år med vårens vakreste eventyr for unge mennesker.
Skrevet av Pia Holter Nyheter Buskerud Nyheter Vestfold Nyheter Telemark Nyheter Agder

I 1973 var Human-Etisk Forbund så vidt kommet i gang med det som den gang het Borgerlig konfirmasjon. Det var lokale kurskvelder i Tønsberg, men deltagere fra hele landet reiste til Oslo og deltok på seremonien der, i Oslo Rådhus’ flotte festsal. Reidar Einarsen, mangeårig tillitsvalgt i Tønsberg lokallag, var en av dem som fikk være med på det, sammen med kursvenner fra Tønsberg og familien. Reidar forteller at det var stort, både fysisk og i antall, men også i opplevelse, og at alle ble overrasket over det flotte programmet, med taler, sang og musikk.

Dette nivået har blitt en standard, og kvaliteten på seremonien betyr mye fordi hit kommer foreldre, besteforeldre og andre slektninger som kanskje ikke har samme livssyn som konfirmanten, sier han

-Seremonien er et minne for livet, for alle. Jeg husker den godt fremdeles».

Det hele begynte med at Reidar som ikke-religiøs hadde innvendinger mot skoletimene som het "Kristendomsundervisning". På denne tiden var faget forkynnende, og læreren var faktisk prest. Reidar ba om fritak, men da måtte han melde seg ut av Den norske kirke. På grunn av alder måtte det skje med sine foreldres samtykke. Og det fikk han. Så man kan nok si at han var litt opprørsk, og sterkt kritisk til kristendom og religion. Samtidig ville han lære mer, for det var jo mange religioner og han hadde en far som var ateist og en mor som var kristen. Og to litt eldre brødre som var konfirmert i kirken, men de hadde ikke noe alternativ. Så når muligheten kom med tilbud fra Human-Etisk Forbund om Borgerlig konfirmasjon med kurskvelder fram til seremoni ble det hans valg.

Vi var 12 stykker som møtte opp på Tønsberg gamle bibliotek en kveld i uka, hvor dyktige kursledere informerte, ga oppgaver og ledet samtaler», forteller han. – «Mye handlet om etikk, moral og at selv om man ikke har en religion kan man ha leveregler og være et godt menneske. Vi lærte om andre religioner og at de skulle respekteres, men også kritiseres når det var riktig».

Det var ikke så stort fokus på menneskerettigheter og kritisk tenkning, fortsetter han, men vi lærte om etikk, moral, solidaritet og kunnskap om andre religioner. Sammenlignet med de flere hundre som valgte kirkelig konfirmasjon utgjorde de humanistiske konfirmantene en meget liten gruppe og fra medelever opplevde de ingen erting eller reaksjon utover:

"Men får dere noen pengegaver da?» Og ja, det fikk de selvsagt. Og etter Reidars mening en finere seremoni også. Nå i ettertid tenker han at han også fikk både kunnskap og erfaring med et livssyn som senere har hatt betydning for ham. Det ble lett for Reidar å engasjere seg som frivillig og tillitsvalgt i Human-Etisk Forbund senere i livet. Og humanistisk konfirmasjon er fremdeles noe som engasjerer og gir han mye glede.

Jeg treffer mange frivillige og tillitsvalgte som brenner for gode kurs og flotte konfirmasjonsseremonier rundt i landet, og det gleder meg mye at HEF har klart å skape flotte og varige opplevelser for så mange mennesker gjennom årenes løp».

Gratulerer til alle konfirmanter og hurra for HEF og 70 år med humanistisk konfirmasjon!