Hopp til hovedinnhold

Ole og Randi Nielsen - Et liv i HEF

Historien til Randi og Ole Nielsen er også historien om HEF
Skrevet av Randi og Ole Nielsen Nyheter Akershus Nyheter Oslo

15. september i år ble HEF-ekteparet, Randi og Ole Nielsen, takket av etter lang og tro tjeneste i HEF. I nesten 60 år har de vært aktive i HEF og har en lang merittliste av HEF-aktiviteter. Her følger deres spennende HEF-historie, som vi håper kan være til inspirasjon for andre til å bli aktive i HEF.

Dette er en historie om hvordan human-etikk har hatt betydning for oss gjennom et langt liv.

Barndom, søndagsskole og Kristian Horn

Ingen av oss vokste opp i religiøse familier. Randi var så vidt innom søndagsskolen men ble snytt for gullstjerne ved 10. frammøte. Det var nok til å melde seg ut av statskirka. Begge meldte seg ut av statskirka i 15-16-årsalderen.

Randi ble borgerlig konfirmert i 1962.

Samme år holdt Kristian Horn foredrag i gymnassamfunnet ved Teisen gymnas, der Ole var elev. Mange av de tilstedeværende, deriblant Ole og noen klassekamerater, fant ut at de var human-etikere og meldte seg inn i HEF.

1964: Randi og Ole finner hverandre

Et par år senere ønsket en gruppe ungdommer å få til aktivitet blant unge HEF-medlemmer. De fleste var tidligere elever fra Teisen gymnas og Ole var en av dem. De sendte brev til de siste årskullene borgerlige konfirmanter og inviterte til studiesirkler med temaer knyttet til human-etikk. Randi var en av dem som fikk invitasjon. Hun kom på det første møtet om organiseringen av studiesirklene med ulike temaer.

Randi og Ole havnet i hver sin gruppe, men sammenkomster der alle ble invitert, også festlige lag, forekom. Noen fant hverandre. Randi og Ole ble et par.

1965: Ungdommen vil med – HEU stiftes

Studiegruppene kom i gang og blant deltakerne framkom etterhvert et ønske om å stifte en ungdomsgruppe eller ungdomsorganisasjon. Vi syntes at det bare var «oldinger» som utgjorde både ledelse og medlemmer i HEF. I mars ble stiftelsesmøtet for HEU –Human-Etisk Ungdom-, avholdt. Ole ble med i styret.

1966-68: Bryllup, og HEF på dugnad

HEU-aktiviteten var stor i starten, med medlemsmøter og medlemsblad. Men gradvis skjedde det mindre. Mange av HEU-aktivistene blir politisk aktive. Noen begynner å studere i Oslo og andre steder. Ole ble valgt inn i sentralstyret, HEFs øverste organ mellom årsmøtene, som ungdomsalibi(?).

Randi og Ole giftet seg høsten 1968, samtidig med kronprinsen og Sonja Haraldsen. Oslo by pyntes i den anledning. Sammen med noen andre ivrige var de dugnadsgjeng på HEF-kontoret i Pilestredet ved behov. Den gang var det ingen ansatte i HEF. Alt arbeid ble utført av frivillige, som stensilering, brevforsendelser til medlemmene og telefonvakt. Vi deltok også med praktisk arbeid ved avvikling av konfirmasjonsfestene i Oslo rådhus.

Ole, som student, møtte også av og til Kristian Horn i kantina på Universitetet på Blindern.

1972: Familien flyttet til Bodø.  Ingen HEF-aktivitet de neste årene.

1978: Kampen for livssynundervisning er i gang

Parets eldste sønn Anders begynte på skolen. Kampen for livssynsundervisning i Bodø-skolen startet. Avisskriverier og direkte kontakt med skolemyndighetene. Politisk press. Kommunen valgte å nedsette en komite som skulle utrede og komme med innhold i «livssynsfaget». Ole ble med i dette arbeidet. Undervisningen kom til slutt i gang.

1980: Bodø lokallag stiftes

De foregående årene var samfunnet preget av saker som var viktige for HEF: abortsaka, kristen formålsparagraf i barnehagene, aksjoner for utmelding av statskirka. Medlemstallet vokste over hele landet. Fredrik Heffermehl ble ansatt som generalsekretær.

Det kom et brev fra generalsekretæren til to medlemmer i HEF i Bodø; rådmannen i Bodø kommune Gisle Johnson, og Ole, om at de måtte planlegge stiftelsesmøte for et lokallag av HEF i Bodø. Gisle og Ole kjente hverandre gjennom kommunalpolitisk arbeid. De gjorde det de ble bedt om. Møtet ble avholdt og Ole ble valgt til den første lederen i lokallaget.

Medlemstallet økte raskt, ikke minst pga. god pressedekning av stiftelsesmøtet og avisskriverier i etterkant. Et ønske fra mange av de nye medlemmene var at borgerlig konfirmasjon måtte bli en prioritert oppgave.

Randi var med og organiserte de første konfirmasjonene, blant annet som kursleder. Hun holdt talen til konfirmantene. Seinere ble hun bedt om å holde tale ved borgerlig konfirmasjon i Mo i Rana.

1981: Vekst i Nordland

Medlemstallet økte i hele landet, også i Nordland. Det kom ønsker om å stifte lokallag rundt om i fylket. Ole dro til Brønnøysund, Sandnessjøen, Svolvær, Narvik og Fauske, og stiftet lokallag. Han ble innvalgt (utpekt?) til medlem i sentralstyret i HEF som representant for Nordland.

1982: Ole blir fylkesleder 

Etter hvert som organisasjonen vokste ble det behov for å opprette et fylkeslag, overordnet lokallagene i Nordland. Ole ble den første fylkeslederen.

På et av de første fylkeslagsårsmøtene ble Helmut Ormestad, en av de ledende ekspertene på gravferd sentralt i forbundet, invitert til å kurse møtedeltakerne om borgerlig gravferd. Det ble den «utdannelsen» Ole fikk som gravferdstaler.

1985: Borgerlig gravferd

Det kom en henvendelse fra sykehuspresten ved Nordland sentralsykehus til lokallaget. En pasient var død og presten hadde forstått at familien ikke ønsket en kirkelig gravferd. Siden Ole var «kurset» var det bare å påta seg oppdraget. Heldigvis var det en enkel seremoni, så det gikk greit.

Oppdrag nummer to, noen måneder seinere: en «kjendis» i byen skulle gravlegges borgerlig. Mange prominente Bodøværinger var til stede under seremonien. Det var ikke fritt for at nervene var på høykant. Heldigvis gikk det bra og det kom gode tilbakemeldinger. Etter denne opplevelsen var ikke noe oppdrag «for stort». Det ble nærmere 400 gravferdstaler på Ole i løpet av 40 år.

1986: Sørover til Bærum

Familien flyttet sørover til Bærums verk. Ole kom raskt med i lokallagsarbeidet og ble med i styret. Borgerlig konfirmasjon, borgerlig gravferd, og til slutt ble han styreleder. Han brukte mye tid som gravferdstaler i Oslo og Akershus.

Han ble med i felles gravferdsutvalg for Oslo og Akershus. Det ble også mange skolebesøk, etter ønske om informasjon om Human-Etisk Forbund og borgerlig konfirmasjon.

1996: Nye kapitler i Oslo – Randi blir samtalepartner

Barna har flyttet ut. Randi og Ole flytter til Oslo.

Gravferdsoppdragene i Oslo og Akershus (og i andre deler av landet) fortsatte. Også arbeidet i (fylkes)-gravferdsarbeidet, bl.a. rekruttering og kursing av nye gravferdstalere. Ole ble med i sertifisørgruppa for nye talere og resertifisering av «gamle» talere.

Randi ble kurset som samtalepartner etter invitasjon fra UiO til alle tros- og livssynssamfunn i Oslo-området. Etter fullført kurs hadde hun samtaleoppdrag ved sykehus og andre institusjoner i Oslo.

2020: Takk for oss

Nå har vi pensjonert oss. Etter nærmere 60 år som aktivister i Human-Etisk Forbund har vi nå trukket oss tilbake. Det er mange andre som fyller de rollene vi har hatt.

Det har vært meningsfulle år som aktivister og tillitsvalgte. HEF har vokst fra et medlemstall på noen hundre på 60-tallet til 100 000 i dag, med lokallag over hele landet, mange ansatte og ikke minst stor oppslutning om HEFs aktiviteter.

Det har vært moro å få være en del av og bidra i denne utviklingen. Det er vel grunnen til at vi har vært med så lenge.