Hopp til hovedinnhold

Parallellene i samfunnet

Lars Gule bruker fakta i kampen mot rasisme
Skrevet av Kaia Eriksen Nyheter Akershus Nyheter Oslo Humanistisk uke

I enden av Storgata på Jessheim, på kulturkafeen Kreti og Pleti, forbi de kommersielle markedskreftenes Burger King og Fridays, skal Lars Gule snakke om parallellsamfunn. Finnes de? Lever vi side om side? Arrangørene fra Human-Etisk Forbunds lokallag Ullensaker og Nannestad kommer tidlig. De småprater om folk de har møtt som blir sure fordi de ikke tror på gud mens de legger frem brosjyrer og ler av hverandres vitser. De runde bordene i lokalet fylles opp.  

Jessheim-jente og musiker Mona Grytøyr har valgt ut to sanger hun synes passer for anledningen, sier hun fra scenen. The Circle Games av Joni Mitchell. Deretter synger Grytøyr: 

 

Det gråter i min radio. Det brenner i min tv. Det flimrer når jeg skrur av. Vi bomber oss til fred. Vi fanger andres frihet. Og hvem er de som vinner? Hvor går verden hen? Hvor er alt på vei?

 -Noen ganger bekymrer vi oss alle sammen og jeg synes CC Cowboys' Magnus Grønneberg sier noe om det på en så fin måte i denne sangen.

 

Så introduseres førsteamanuensis Lars Gule. Filosofen, historikeren og samfunnsdebattanten.

-Hvor mange paralleller må det være for at det skal kunne kalles parallellsamfunn? spør Gule.

Han synes begrepet er upresist, men forteller at det er separasjonen fra storsamfunnet som er det viktige for ham når definisjonen skal brukes. 

-Og det trenger ikke handle om immigranter. I Norge er det mange religiøse og etniske minoriteter som i større eller mindre grad trekker seg unna storsamfunnet.

Han nevner Smiths venner, Jehovas vitner og mormonerne som eksempler. 

-Det gjelder også noen muslimer, ja. Eller hinduer. Eller andre religiøse grupper. Men vi skal ikke glemme at vi har slike eksempler blant etnisk norske også.

Sosiale-, kulturelle eller klasseforskjeller?

-Hvor store skal forskjellene være ellers? Skal det være snakk om sosiale og kulturelle forskjeller? Skal det være snakk om klasse?  

Han bruker øst- og vestkanten i Oslo som eksempel.

-På vestkanten i Oslo har de sin egen skattemoral, de gifter seg med hverandre, de vil ikke bo øst i byen. Dette er bestemt ut i fra sosioøkonomiske forhold.

Publikum ler når Gule sier det med skattemoralen på vestkanten.

 

-Skal vi snakke om visse regioner på Sørlandet og hvordan de skiller seg ut med sin religiøse tilknytning og avholdsmentalitet? Er bergenserne et eget parallellsamfunn?  

På Kreti og Pleti, Jessheim. Foto: Kaia Eriksen

Gule snakker om hvordan nordlendingene tidligere ble sett på som «fæle folk» av resten av landet. Han snakker om de synlige og usynlige parallellsamfunnene og graden av separasjon som skal til før det virkelig er et parallellsamfunn.  

-Det hvite flertallet i USAs sørstater påtvinger de svarte innbyggerne en parallellsamfunnstilværelse. Det samme skjedde i Sør-Afrika under apartheid. I okkuperte deler av Palestina er det også slik. 

Han greier ut om grunnene. Han snakker om når etnisitet, språk og kulturelle symboler virker sammen og får negative utslag. Så snakker han om Christiania i København. Stedet som skulle være så fritt, men som endte opp med å bli styrt av dopselgere. 

No-Go-soner

Lars Gule snakker om steder han har reist til for å se om det stemmer at det er farlig der. Og om hvor farlig det er at noen får makt til å si at det finnes noen steder der det er umulig å bevege seg rundt, såkalte «no-go-soner».

-For slike områder finnes overhodet ikke! Da Pegida-frontfiguren Max Hermansen snakket om at han ikke kunne gå rundt på Grønland, så stemte ikke det. På Grønland står Jehovas vitner og deler ut brosjyrer. Muslimene nikker og smiler til dem.      

-Det kan finnes områder som er fysisk avstengt av offentlige myndigheter eller paramilitære. Det finnes historiske eksempler, men ikke i dag. I dag kan det finnes områder der politiets arbeid er vanskelig på grunn av gjenger og frustrert eller kriminell ungdom. Men det er noe annet. 

-Et ønske om sosial kontroll må ikke forveksles med segregasjon, sier Gule.

-At muslimske jenter går med trange bukser og får tilsnakk fra eldre, mannlige muslimer, er et uttrykk for at parallellsamfunnet ikke er der. Dette er et moralpoliti som forsøker å håndheve egne  normer, som vil ha en grad av parallellsamfunn. Når noen setter opp plakater i London om at de har innført sharialover i et område, betyr ikke det at de er i stand til å håndheve det. Selvfølgelig ikke! Det er ikke en «no-go-sone». Det er en ganske maktesløs provokasjon.

 

Da Gule var i Rosengård i Malmø kunne han se spor etter skudd mot politistasjonen, men dette var en enkelt episode noen måneder tidligere.

-Dette er også Rosengård, sier Gule og viser et bilde av en grønn plen med det angrepne politihuset i bakgrunnen. Denne dagen var det helt fredelig. Ikke en eneste stein ble kastet de tre dagene jeg var der. Men visst har myndighetene problemer -med fattigdom, kriminalitet og arbeidsledighet. Rosengård er likevel ikke en «no-go-sone».