Hopp til hovedinnhold

Med døden på menyen

Når Human-Etisk Forbund i Eidsvoll og Hurdal inviterer til samtale er det ikke lettsindige trivialiteter som tas opp.
Nyheter Akershus Humanistisk uke

På en oppslagstavle i Eidsvoll henger det plakater som reklamerer for gatebiltreff på Rudskogen og Ole Ivars konsert. Over bildet av de glade danseband-karene i Ole Ivars er det hengt opp en plakat med bilde av en hodeskalle i kaffeskum.

«Human-Etisk Forbund i Eidsvoll og Hurdal har den store glede av å invitere til Dødskafé. Dødskafé er en mulighet for å møtes og prate om døden, i hyggelige omgivelser og med kaffe/te og kake», står det. 

– Er dette stedet for dem med morbide interesser?

sier en eldre mann idet han går inn på Kafé Henrik der dødskafeen arrangeres. 

Lokallagsleder Roar Nordberg og nestleder Gisle Sellevik forbereder kveldens arrangement. Leder i Human-Etisk Forbunds lokallag Eidsvoll og Hurdal, Roar Nordberg, bekrefter at han har kommet til rett sted og byr på druer fra sin egen hage. Nestleder Gisle Sellevik har bakt sjokoladekake med Human-Etisk Forbunds logo i melis.

Ved et av bordene på kafeen sitter filosof Are Seljevold og snakker med filosof-kompisen sin Øyvind Ålsholt som skal hjelpe til med veiledende spørsmål og kloke innspill i samtalene om døden. 

– Jeg venter på neste holdeplass jeg nå. Vi skal alle daue en dag. Det har vi en tendens til å gjemme eller glemme i vårt samfunn, sier en mann med hvitt hår.  

– Ja, det er nok fordi det er skremmende for folk å tenke på det, svarer en middelaldrende dame. 

Mer rekker de ikke å si før den arrangerte praten om døden starter.

Det er ikke tilfeldig at vi bringer opp temaet død

– Velkommen til denne seansen som vi har valgt å kalle dødskafé. Det er ikke et foredrag. Vi kommer til å ha diskusjoner i to grupper, sier filosofen Are, og legger til: 

-Jeg har vært på en god del dødskafeer nå. Jeg synes det er fint og samles for å snakke om dette temaet. Det er ikke et tema vi snakker om så ofte. I hvert fall ikke i større grupper.

Filosof Øyvind presenterer seg som "tilkalt assistent".

Meny dødskafé. Foto: Kaia Eriksen

– Det er ikke tilfeldig at vi bringer opp temaet død. Det er et tema vi lar ligge. Og med rette, forsåvidt. Men det er likevel et viktig tema å snakke om. Vi skal ikke ha en debatt på nivå med debatten mellom Trump og Hillary. Vi skal ikke ha en debatt i det hele tatt. Vi skal ha en samtale, sier Øyvind.

Uten meny, ingen kafé. Dødskafeens meny er delt inn i Forrett: «Hvorfor ville du være med på dødskafé» og fem Hovedretter der de fremmøtte kan velge mellom temaer som for eksempel «Hvordan ser døden ut?» og «Hva vil det si å ha et normalt forhold til døden?». På menyen er det til og med oppført Doggie bag: «Hva kan du ta med deg fra dagens kafé?» Alt er skrevet med sirlig løkkeskrift på stiv papp. 

Tankene på døden endrer seg

De to diskusjonsgruppene er delt inn: Det snakkes om å miste. Det snakkes om alder og å være den neste generasjonen som skal dø. Det snakkes om sykdom, dødsleie, sorg, sjokk og angst. Én snakker om selvmord. En annen om en som døde altfor tidlig. Men stemningen er ikke trist. Det er flere som ler innimellom de tunge temaene.

De eldste av de som er med på dødskafeen snakker om hvordan tankene på døden har endret seg.

– Da jeg var tredve år og trebarnsfar, var jeg udødelig. Jeg er fortsatt trebarnsfar, men nå er jeg ikke udødelig lenger, sier en av dem.

– Og jeg har begynt å lese dødsannonsene først. Da jeg var yngre var det alltid sporten jeg startet med, legger han til.

– Jeg har aldri vært redd for å dø. Det er trist å miste, men det er ikke det samme som døden. Sorgen og døden, er ikke det samme, sier en annen. 

Gruppediskusjon på dødskafé. Foto: Kaia Eriksen

 

– Mange ser på døden som et tabu. I min familie har det alltid vært et ikke-tema, sier en tredje. 

De diskuterer hvorfor det er sånn. Filosofen Øyvind hjelper til med oppfølgingsspørsmål der det trengs.

Hva er ingenting?

– Naturen bryr seg ikke om individer. Den prøver seg frem, sier en av mennene som har snakket mest. 

– Hva er døden og hva er ingenting? Det er like lett å forestille seg som at universet er uendelig. Det er bedre å la være å tenke på det. Vi kan ikke forestille oss ingenting, legger han til. 

– Har dere hørt om Epikur? Spør Øyvind.

– Den gamle grekeren! Han er død han! svares det. Alle rundt bordet ler.  

– Epikur hadde ikke problemer med døden. Når han var, var ikke døden. Når døden var, var ikke han, sier Øyvind og legger til en betryggende setning: 

 

– Døden får ikke tak i deg så lenge du lever.