Hopp til hovedinnhold

Kjærlighetsstien

En søndag morgen ble turgåerne i Asker oppfordret til å svare på ti spørsmål om kjærligheten for å bli mer bevisste på hva de tenker og føler
Skrevet av Kaia Eriksen Nyheter Akershus Humanistisk uke

-Det var bare kuer her da han hang opp plakatene i stad, sier Bernt Eiken i Human-Etisk Forbund, Asker lokallag.

Han snakker om makker Thomas Eie som har brukt søndagsmorgenen på å henge opp plakater langs turstien rundt Semsvannet i Asker. Nå er de begge på plass for å informere turgåerne om den unike muligheten de har til å filosofere over livets forunderlige tema kjærlighet mens de vandrer, jogger eller løper rundt vannet. Premien for å delta er refleks eller bærenett med Human-Etisk Forbunds logo.

Thomas og Bernt i Asker lokallag. Foto: Kaia Eriksen-I dag er det en undringsløype her! Med spørsmål om kjærlighet som du kan filosofere over mens du går tur, sier, nesten skriker Thomas entusiastisk til en middelaldrende mann med caps.

-Javel, brummer han tilbake. En god del mindre entusiastisk.

-I fjor hadde vi stand og bare fortalte folk om løypa. Da kom det liksom ingen, sier Bernt.

I år er derfor strategien å være ute blant folk der løypa er i stedet. Og Thomas entusiasme ser ut til å treffe bredt etterhvert.

Det unge ekteparet Belinda og Jan Vegard Rudsengen stopper opp og tenker over det første spørsmålet i løypa:

«Hva vil det si å elske min neste?» 

De diskuterer om at «den neste» strekker seg lenger enn til de nærmeste. Gjelder det alle man møter? De er i hvert fall enige om at det handler om å vise respekt.  

-Dette kan redde livene deres! Her har dere en refleks hver. Den billigste livsforsikringen som finnes, sier Thomas og gir dem en hver, før de går videre på søndagsturen sin.

Det eldre ekteparet Oddmund og Inger Johanne Skavhaug stopper opp ved neste post.

«Hva vil det si å elske seg selv?»

Først snakker de om narsissister, men kommer frem til at det ikke trenger å være noe galt i å elske seg selv. Deretter snakker de om ekteskapet sitt. Og hvordan de har klart å holde sammen siden 1958.

-Det er fordi vi er på samme nivå. Vi har samme interesser, sier Inger Johanne som går under kallenavnet «Lille».

-Vi er kamerater, sier Oddmund.

Det synes Thomas både er interessant og fint. Fire jenter på hest traver forbi. En mann med barnevogn sier takk for tipset om undringsløype.

-Jeg synes dette med å arrangere undringsløype handler om å få folk til å tenke selv, sier Thomas.

-Det farlige i verden er når folk ikke tenker selv. Når de svelger andres oppfatninger.

Selv meldte Thomas seg inn i Human-Etisk Forbund i 1978. Han mener han ble en «hedning» av kristendomsundervisningen på skolen.

-Jeg er et organisasjonsmenneske, så det var riktig for meg å være med i forbundet. Jeg identifiserte meg med det de sto for. Skal man oppnå noe, må man være flere. Det går ikke an å sitte i sofaen hjemme og tro at noe skal skje.

-Hva tror dere på hvis dere ikke tror på en gud? spør en forbipasserende mann.

-Forsåvidt ingenting, sier Bernt.

-Mennesket, svarer Thomas.

Mannen som har stilt spørsmålet sier at han er medlem i statskirken, men at han ikke regner seg som personlig kristen. Han er med på grunn av tradisjonene og seremoniene. Han er døpt, konfirmert og gift i kirken og har døpt barna sine i kirken.

-Blir ikke det litt feil? spør Thomas.

-Jeg synes det, sier kona til mannen som ikke regner seg som personlig kristen.