Hopp til hovedinnhold

Det mørke der ute

«95 prosent av verdensrommet er usynlig.» Det ufattelige ble tatt opp da Human-Etisk Forbunds lokallag i Ås og Vestby arrangerte foredrag under Humanistisk uke
Skrevet av Kaia Eriksen Nyheter Akershus Humanistisk uke

I et mørk rom på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås står astrofysiker Jostein Riiser Kristiansen. Han skal snart opp på scenen. Veggene rundt han er svarte. Det er passende. Han skal snakke om det usynlige -mørk materie og mørk energi i verdensrommet. Alt vi ikke vet og kanskje aldri får vite. De fleste astronomer er enige om at 95% av det som finnes der ute i verdensrommet er usynlig. Det er per i dag bare fem prosent av det vi ser i universet vi vet sikkert hva er, forteller han.

Jostein forteller at interessen for stjerner og planeter kom tidlig.

 -Jeg har vært opptatt av verdensrommet helt fra jeg var liten guttunge. Men jeg har ikke alltid tenkt at jeg skulle bli astrofysiker altså, sier han før han går opp på scenen.

Utenfor forelesningssalen skinner høstsola over universitetets andedam. Likevel er det nærmere hundre mennesker som prioriterer mørket og verdensrommet.     

Arrangør og lokallagsleder i Human-Etisk Forbund i Ås og Vestby, Per Bratterud, er fornøyd: 

-Jeg er glad for at vi har funnet et tema som så mange er interesserte i! Da jeg var student her på Ås lærte jeg om poteter og korn. I dag kommer dere til å få høre om det som befinner seg lengre ute. Jostein skal ta oss med på et dypdykk i det sorte hullet.

Og det er relevant, mener Per.

-For vi skal alle havne i et sort hull til slutt! Vær så god, Jostein!  

 

-Det usynlige universet. Det høres litt ut som en New age bok, er det første astrofysikeren sier.

Så viser han et syltetøyglass med Jelly Beans for å illustrere forholdet mellom hva vi vet og ikke vet om universet.

Jostein Riiser Kristiansen. Foto: Kaia Eriksen-De fargede representerer det vi ser og vet om universet. Det er den vanlige materien. Fem prosent. Resten er det vi tror universet består av. Det vi kaller mørk materie og mørk energi.  

Jostein forteller om bestefaren sin:
-Han var en smart fyr som leste aviser og sånn, men hvis jeg hadde fortalt at vi bare vet hva fem prosent av det vi ser der ute er, ville han sagt noe sånt som: «De forskerne sier så mye rart!». 

-Men dette er ikke noe vi sier fordi det er gøy. Det er bare gøy en kort stund. Så blir det bare frustrerende.

-Hvis dette er sola, sier han og holder opp en appelsin. -Er vi et sandkorn som ligger langt der borte, sier han og peker ut av rommet. Jupiter er en klinkekule i andedammen utenfor her.

-Det er solsystemet. I galaksen vår er stjernene fordelt utover. Vi har en mandarin i Kina og en valnøtt i Sahara. Avstandene er enorme.

-Mandarin i Kina. Tok dere den? Publikum ler.

Men Jostein blir fort alvorlig: -Vi føler oss veldig spesielle her på sandkornet vårt. Men det er litt rart. Vi kan ikke sitte her og skrike at sand er alt. Det er ganske navlebeskuende.

Han snakker om elektromagnetiske bølger, gravitasjon, nobelprisvinneres fysikkfunn, lysets hastighet, røntgenteleskop, gasser som krasjer og vekten av mørk materie. Han sier at observasjoner er konge og viser bilder av alt fra Darth Vader fra Star Wars til appelsiner i en skaterampe for å illustrere poengene sine. Han viser en videosnutt av to svarte hull som krasjer og smelter sammen. Og han snakker om den mørke energien vi ikke vet noe om. Den som utgjør 70% av det universet vi kjenner til.  

Han avslutter med å si at universet er 14 milliarder år og at mennesker er 250 000 år.

-Det er de siste årene vi fysikere har innsett at vi bare vet hva fem prosent av universet består av. Jeg synes vi lever i en privilegert tid.   

Publikum stiller spørsmål om hva som skjer når sola forsvinner, om det finnes andre dimensjoner, hva årsaken til big bang var og hva verdensrommet vokser i. Arrangøren stiller leende spørsmål om når siste toget går for å være sikker på at den populære foredragsholderen kommer seg hjem.

 

Det gjør han. Han går mot togperrongen med en appelsin i hånda. Appelsinen som var sola i foredraget.