Hopp til hovedinnhold

Ansvarlig filosofikafé

Når en filosof leder kaffeslabberaset får man snakket om de store temaene og de dype meningene. Det opplevde gjengen i Human-Etisk Forbund, Enebakk lokallag
Skrevet av Kaia Eriksen Nyheter Akershus Humanistisk uke

Rundt et langbord sitter det elleve damer og en ung mann. Etter å ha spist salat og piroger med spinat skal de snakke om ansvar. Filosof Ingun Steen Andersen skal lede samtalen. Det er filosofitreff i regi av Human-Etisk Forbunds lokallag i Enebakk på Latter kafé.  

-Da har vi fått litt mat og varmet opp stemmebåndet. Velkommen alle sammen. Veldig hyggelig at folk tar seg tid til å komme hit en lørdag formiddag. Vi skal sitte her og filosofere litt, sier Ingun etter måltidet. 

Hun snakker om hva hun mener er målet med et filosofisk treff som dette.

-Det å dele tanker, gir fornyet innsikt. Vi blir mer bevisste på hvem vi selv er. I samspillet mellom folk skjer det alltid noe interessant.

Hvor langt strekker vårt ansvar seg? er spørsmålet de skal diskutere og filosofere rundt. 

-Da jeg kjørte ut hit i sola i stad, tenkte jeg: Ansvar! Det er et tungt tema! Men det at vi som mennesker har frihet, henger sammen med at vi har ansvar. Vi må stilles til ansvar for noe for å føle oss frie, sier Ingun.

Har vi ansvar for bare oss selv og våre nærmeste? Eller har vi også ansvar for dem som bor på den andre siden av jorda? Har vi ansvar for dem som kommer etter oss? Det er også spørsmål jeg vil vi skal diskutere her i dag, sier Ingun.

Filosofisk praktiker Ingun Steen Andersen. Foto: Kaia EriksenDe snakker sammen to og to først.

-Ansvar er at du bryr deg, kommer en av damene rundt bordet frem til.

-Normer, verdier, kultur og regler gjør at vi ikke kan gjøre det vi vil hele tiden. Vi har forventninger til hverandre i det fellesskapet vi lever i. Vi har et samfunnsansvar, sier en av de andre damene. 

-Er ansvar en følelse eller handling eller kanskje begge deler? spør filosofen.

-Hvis du ikke er lovlydig, føler du deg i hvert fall forferdelig! Hvis du får en fartsbot, føler du deg uansvarlig. Som bestemor føler jeg på et stort ansvar når jeg passer på barnebarnet mitt. Jeg er mer ansvarsbevisst nå enn da jeg var mor. Hvor mye ansvar vi tar og hva vi føler rundt det er veldig forskjellig, tror jeg, sier hun som sitter ved enden av bordet.   

-Alle burde kanskje hatt like mye ansvar. Men sånn er det ikke, konkluderer en annen. 

De snakker om både det nære og det fjerne. Flyktningkrisen og hvor delte meningene er om hva vi skal gjøre for å hjelpe til. I noen miljøer er det ikke engang mulig å snakke om det, kommer de frem til. De snakker om fadderbarn, bistand, innsamlingsaksjoner, egoisme og ansvarsfraskrivelse. Men de snakker også om hvem som rydder opp på arbeidsplassen og i hjemmet. På noens arbeidsplass flyter alt. På andres er det kun noen få som tar ansvar. Den unge mannen ved bordet forteller at han nylig har blitt samboer og at de har en ordning der det er lov å si at man er for sliten til å gjøre husarbeid noen ganger. En av damene sier kjapt og tørt at han bare er nyforelsket. De andre rundt bordet ler. 

Bør, -eller ?

Filosofen gjør de fremmøtte oppmerksomme på ordbruken de har:

-Jeg legger merke til at flere av dere sier «vi bør» ofte i denne samtalen. Jeg vil tilbake til hvorfor. Hvorfor bør vi?

Vi bør søppelsortere. Vi bør hjelpe dem rundt oss. Vi bør bidra til at folk i fattige land får det bedre.

-Vi sier bør fordi vi ikke , sier en.

-Hvis vi hadde måttet, hadde alle i verden fått det bedre, legger en annen til.

Kant lagde en regel på 1700-tallet som går på det, sier filosofen: -"Alle andre skulle kunne gjort det samme som meg i denne situasjonen". Det er kanskje en god regel vi burde følge?

-Kant mener at det å være fri handler om å heve seg over de egosentriske sidene sine. Det høres enkelt ut, men det blir ikke sånn, legger hun til.

-Jeg får vondt i magen av dårlig samvittighet noen ganger, sier en av damene. De andre er enige.

De snakker om nyhetene om krig, sult, elendighet og fattigdom. Om hva de skulle gjort, men ikke gjør. Samtalen blir tyngre. Så snakker de om hvordan ansvar kan fordeles og hvordan de små tingene vi gjør, også har effekt, tross alt. Omtrent da sier en av damene:

 

-Skulle vi tatt litt kringle? Jeg tar ansvar!