Hopp til hovedinnhold

Bør staten straffe hatefulle ytringer?



I Norge er det straffbart å ytre seg diskriminerende eller hatefullt mot noens hudfarge, etnisitet, religion, livssyn, seksuelle legning eller funksjonshemning. Hvilke konsekvenser har denne loven?

Er det en nødvendig beskyttelse av minoriteter, eller er loven- og måten den blir håndhevet på - et uttrykk for klare mangler på ytringsfriheten i Norge?

Bli med på åpent debattmøte

For å diskutere dette kommer:

  • Kjersti Thorbjørnsrud, forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Hun er, sammen med en rekke andre, i innspurten av forskningsprosjektet "Status for ytringsfriheten i Norge 2020-2021". Forskningen har fokus på endring i holdninger til ytringfrihet over tid og rommet for kunnskap i dagens offentlighet, i medier og i akademia, og utforsker ulike problemstillinger knyttet til dette.
  • Linda Noor, daglig leder i Minotenk. Hun har vært fagredaktør i bøker om radikalisering, islam og menneskerettigheter, salafisme i Norge, seksuell helse og krysskulturell identitet. Noor er utdannet sosialantropolig, og er fast spaltist i Dagsavisen.
  • Sylo Taraku, rådgiver i Tankesmien Agenda. Hans primære fagområder er innvandring, integrering, populisme, islam og ekstremisme. Han er udannet statsviter og tidligere generalsekretær i LIM. Taraku har gitt ut bøkene Frihetskampen i islam (2019), Balkanisering av Europa (2018) og Innvandringsrealisme (2016).
  • Eirik Løkke, rådgiver i Civita leder samtalen.

Møtet er en del av en møterekke om ytringsfrihet, arrangert av Ytringsfrihetsforum- et samarbeid mellom Human-Etisk Forbund, Civita og Agenda.

Forumet er dedikert til spørsmål knyttet til ytringsfrihetens vilkår og trusler mot frie ytringer.

Møtet streames for deg som ikke har mulighet til å komme.

Videre lesing: Demokrati forutsetter ytringsfrihet

Vil du få varsel om nye møter?