Hopp til hovedinnhold

Blasfemi i Norge og verden



Vi mener at retten til blasfemi er en forutsetning for ytringsfriheten og for trosfrihet. Religiøse institusjoner forvalter stor makt over livene til mange mennesker. All makt må tåle kritikk i demokratiske samfunn.

Blasfemi i Norge

Blasfemilovgivning har en lang tradisjon her i Norge. Historisk har blant annet forfattere som Marcus Thrane, Hans Jæger og Trygve Bull fått oppleve oppleve beskyldninger om blasfemi.

Mens vår egen blasfemiparagraf er avskaffet, er blasfemilovgivningen høyst aktiv i en rekke land i verden. Straffene varierer fra land til land, men i enkelte land kan man risikere dødsstraff for å fornærme feil religion.

På den internasjonale scenen står blant annet Russland sammen med muslimske land for forbud mot blasfemi. For enkelte autoritære stater brukes blasfemilovgivning aktivt for å straffeforfølge frie ytringer og regimekritikere.

Blasfemi i verden

Den internasjonale humanistorganisasjonen IHEU, som Human-Etisk Forbund er medlem av, utgir årlig en rapport som tar for seg ytringsfrihetens vilkår i verden. 

Se hele rapporten "Freedom of thought"

I rapporten for 2018 kan man blant annet lese at i 18 av verdens land er det forbudt ved lov å forlate statsreligionen. I 12 av disse straffes trosfrafall med døden.

Det er fortsatt vanlig å kriminalisere blasfemi, i mange land omtalt som hatprat. 71 land har et eller annet forbud mot blasfemi, som å kritisere religiøse følelser, figurer eller institusjoner. I sju av disse landene kan brudd på lovverket føre til dødsstraff.

Lovverk som spesifikt retter seg mot ateister og humanister har økt i omfang. For eksempel gjelder dette Saudi-Arabia som i 2014 vedtok en lov som sidestiller ateisme med terrorisme.