Ytringsfrihet og blasfemi

Ytringsfrihet er en grunnleggende humanistisk verdi. At ulike meninger kan brytes mot hverandre i fri debatt gjør at verden kan komme fremover, at nye ideer kan vinne frem og at utdaterte oppfatninger kan motbevises.

De største religionene har i dag mer makt enn det noen politisk bevegelse noensinne har hatt. Likevel er religionskritikk kontroversielt, mens politisk kritikk ses på som en selvfølge. Noen former for religionskritikk blir ofte oppfattet som blasfemi, ved at noen føler at sin religion har blitt krenket. Blasfemi var straffbart i Norge etter straffelovens § 142 frem til 2015. Loven forbød å vise ringeakt «for nogen trosbekjennelse hvis utøvelse her i riket er tillatt eller noget lovlig her bestående religionssamfunds troslærdommer eller gudsdyrkelse».

Human-Etisk Forbund mener at religionskritikk er en grunnleggende rettighet i et demokratisk samfunn og går inn under ytringsfriheten. Det finnes ingen grunner til å gi religiøse følelser eller institusjoner noe særskilt vern.

Religiøse institusjoner og ideer har i realiteten stor makt i livene til mange mennesker i dag. Selv i sekulære land som Norge lever mange innenfor miljøer der religiøse ideer og leveregler har stor makt.  De største religionene har mer makt enn det noen politisk bevegelse noensinne har hatt. Likevel er religionskritikk kontroversielt, mens politisk kritikk ses på som en selvfølge. Retten til å kritisere makt har vært og er fortsatt viktig for å gi frihet til flere mennesker.

I flere land forbindes religionskritikk med strenge straffer. I land som Saudi-Arabia ser vi at ledende stemmer blir straffet strengt for å kritisere aspekter ved islam eller å tolke religionen på en annen måte enn regimentet dikterer. Et tydelig eksempel ser vi i bloggeren Raif Badawi som ble dømt til 10 års fengsel og 1000 piskeslag. Bakgrunnen var at han lagde en nettside for sosial og liberal debatt.