Hopp til hovedinnhold

Norge har fortsatt en statskirke



Vi har fortsatt, i realiteten, en statskirke i Norge. Det er fortsatt mange koblinger og mye særbehandling igjen, selv etter grunnlovsendringene i 2012 og den nye Trossamfunnsloven i 2021.

Her er åtte grunner til at Human-Etisk Forbund mener vi fortsatt har en statskirke i Norge:

1. Grunnlovskirken

I Grunnlovens §16 står det at «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten».

I Grunnlovens §2 heter det at «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv».

Grunnlovens § 4 forplikter Kongen til å «alltid bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion».

Grunnlovens §9 forplikter Kongen, når han tiltrer, til å avlegge en ed for Stortinget som skal avsluttes med «så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende!». Det samme gjelder prinser og prinsesser som vikarierer for Kongen (§44).  

2. Pengekirken

Den norske kirke mottar, som eneste tros- og livssynssamfunn, sin offentlige støtte som ordinære bevilgninger fra stat og kommuner uavhengig av antall medlemmer. Bevilgningene øker årlig til tross for at medlemstallet stadig faller.

3. Kommunekirken

Kommunene har fortsatt en lovbestemt plikt til å finansiere Den norske kirke, mens alle andre tros- og livssynssamfunn finansieres av staten. Kommunene har blant annet ansvar for oppføring og vedlikehold av nye kirker og lønn til andre stillinger enn presten. Kommunestyrene velger fortsatt representanter i de kirkelige fellesrådene.

4. Lovkirken

Den norske kirke styres, som eneste tros- og livssynssamfunn, gjennom et eget kapittel i Trossamfunnsloven. Formålet med denne særlovgivingen er å legge til rette for at «Den norske kirke forblir en landsdekkende og demokratisk evangelisk-luthersk folkekirke» (Trossamfunnsloven §10).

5. Valgkirken

Den norske kirke har, som eneste tros- og livssynssamfunn, en lovbestemt rett til å arrangere valgene sine samtidig, og i umiddelbar nærhet av lokalene der offentlige valg gjennomføres (Trossamfunnsloven §13).

6. Gravplasskirken

Ordningen i de aller fleste kommuner er at Den norske kirke forvalter offentlige gravplasser, krematorier og seremonirom på vegne av alle innbyggere. Gravplasslovens §1 slår blant annet fast at «gravplassene er soknets eiendom».

7. Helligdagskirken

Lov om helligdagsfred fra 1995 har som formål «å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet». §3 presiserer at helligdagsfreden ikke på noe sted må forstyrres med utilbørlig larm. Lovbrudd straffes med bøter.

8. Skolekirken

Kristendommen gis forrang i fellesskolen, gjennom blant annet KRLE-faget og gudstjenester i skoletiden.