Hopp til hovedinnhold

En sekulær stat og et inkluderende samfunn



Human-Etisk Forbund jobber for en sekulær stat og et inkluderende samfunn. Det betyr at staten, offentlige institusjoner og lovverk ikke skal favorisere spesifikke religioner.

En sekulær stat er den beste garantisten for å sørge for religionsfrihet for innbyggerne. En stat som tilpasser seg en enkelt religion vil ende opp med å distansere seg fra andre innbyggeres religioner og livssyn. Selv om staten, lovverket og de offentlige institusjonene bør være sekulære, bør også et inkluderende samfunn ha forståelse og respekt for ulike religiøse utrykk i samfunnet og i utgangspunktet ikke hindre friheten til utøvelse av disse.

Norge er per i dag ikke en sekulær stat. I dag heter det følgende i grunnloven: "Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten."  I tillegg må kongen fortsatt bekjenne seg til "den evangelisk-lutherske religion". Den norske kirke reguleres som eneste tros- og livssynssamfunn fortsatt gjennom en egen lov, kirkeloven. Kirkeloven sier bl.a. at udøpte barn automatisk tilhører Den norske kirke, dersom minst én av foreldrene er medlem i Den norske kirke. 

Norge er i dag et mangfoldig samfunn hvor innbyggerne har ulike religioner og livssyn og ikke minst stadig flere er ikke-troende. Kun én av tre nordmenn oppgir at de tror på en gud og de fleste tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke opplever økning i medlemsmassen. Det gir Norge et større mangfold, men også et potensiale for større spenninger knyttet til folks tro og livssyn. Statens rolle bør være livssynsnøytral for å kunne møte alle innbyggere på like vilkår, uavhengig av tro eller livssyn.

Mange jobber for å påvirke det offentlige eller lovverket med sin egen religiøse overbevisning. Det er forståelig, men fører til flere dilemmaer. Siden religioner ifølge menneskerettighetene og grunnloven skal likebehandles, vil særkrav fra en religion kunne utløse krav om liknende typer tilpasning fra andre religioner.  Samfunnet må derfor være konsekvente og rettferdige når det kommer til hvilke tilpasninger vi gjør og hvilke vi ikke gjør i møte med ulike religioner og livssyn. 

Se åtte grafer som viser et livssyns-Norge i endring

Spørsmål og svar om sekulær stat

Hva er forskjellen på stat og samfunn?

Staten er offentlige myndigheter, mens samfunnet er sivile organisasjoner og privatpersoner m.v.

Staten består bl.a. av offentlige myndigheter som regjeringen, Stortinget og domstolene, samt kommuner og andre offentlige institusjoner som skoler, sykehus, Forsvaret, fengsler osv.

Samfunnet består av alle innbyggere, bedrifter og frivillige organisasjoner, samt åpne fellesarenaer som torg, internett og nyhetsmedier.

Derfor er det viktig at offentlige virksomheter ikke tar parti med en bestemt religion eller et utvalgt livssyn. En sekulær stat er best egnet til å ivareta sine innbyggeres tros- og livssynsfrihet på en likeverdig måte.

I samfunnet må alle mennesker kunne gi uttrykk for sin religion eller sitt livssyn, innenfor begrensningene i menneskerettighetene. Tilsvarende må det i samfunnet kunne fremmes religionskritikk. Enhver må tåle å se og å høre religion, men ingen skal tvinges til å delta. Når offentlige virksomheter har regien, f.eks. i skolen, forventes derimot en upartisk og nøytral holdning til religioner og livssyn.

Ønsker Human-Etisk Forbund et sekulært samfunn?

Nei, vi ønsker et inkluderende samfunn som bygger på mangfoldet.

Human-Etisk Forbund er opptatt av at staten skal være sekulær, forstått som nøytral og upartisk, i forhold til religion og livssyn. Det er en forutsetning for å kunne likebehandle borgere at staten ikke har noen livssynsmessig preferanse.

Samtidig er vi opptatt av at det sivile samfunnet skal bygge på det mangfoldet som finnes blant innbyggerne.

Det vil særlig være i skjæringspunktet mellom den sekulære stat og det vi definerer som det mangfoldige samfunnet, at utfordringene finnes. Ikke minst der en borger i kraft av sin stilling har et offentlig mandat til å forvalte statens maktmidler, vil vi oppleve utfordringer knyttet til religiøs symbolbruk.