Hopp til hovedinnhold

Religiøse plagg og symboler

Bruk av religiøst og politisk betingede plagg og symboler i domstolene og i politiet er spørsmål som krever en samordnet og gjennomreflektert politikk.

Human-Etisk Forbund (HEF) er opptatt av at staten skal være sekulær, det vil si nøytral og upartisk til religion og livssyn. Det er en forutsetning for å kunne likebehandle borgere at staten ikke har noen livssynspreferanse.

Samtidig er vi opptatt av at det sivile samfunnet skal speile det mangfoldet som finnes. Utfordringene finnes vil særlig i skjæringspunktet mellom den sekulære staten og det mangfoldige samfunnet. Ikke minst der en borger i kraft av sin stilling har et offentlig mandat til å forvalte statens maktmidler (f.eks. som politi og dommere), vil det være vansker knyttet til bruk av religiøse plagg og symboler. Representerer for eksempel en dommer med hijab den sekulære staten, eller opptrer hun som en likeverdig borger i det mangfoldige samfunnet?

Hva mener Human-Etisk Forbund om hijab og lignende i politiet?

Vi har ulike standpunkter.

Human-Etisk Forbunds grunnleggende holdning er at vi ønsker en sekulær stat som ramme om et mangfoldig samfunn. I denne saken lever Human-Etisk Forbund fint med at man kan komme fram til ulike standpunkter ut fra samme livssyn. Noen mener at hijab ikke bør aksepteres som del av politiuniformen, mens andre mener at det bør bli mulig å benytte hijab i tjeneste.

I debatten om hijab og andre religiøse hodeplagg i politiet, kan det tas utgangspunkt i henholdsvis FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 9 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen, artikkel 18. Begge sikrer adgangen til religionsfrihet, inkludert frihet til alene eller sammen med andre, privat så vel som offentlig å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning gjennom blant annet praksis og etterlevelse. 

Politiet er en del av statens maktapparat. Staten skal være sekulær og nøytral til religion. Ut fra en slik vurdering er det en rimelig begrensning i den enkeltes rett til religionsutøvelse å holde politiuniformen fri for religiøse symboler. Det må også gjelde dagens kors på uniformsknappene. 

På den annen side kan man komme til at en slik begrensning ikke er nødvendig, men snarere vil medføre en diskriminering av de muslimske kvinner som ønsker å utdanne seg og delta i arbeidslivet gjennom innsats i politiet. Også hensynet til integrering og et mangfoldig samfunn kunne tale for. I stedet for å kreve religionsnøytralitet fullt ut, kan det vises til at staten Norges verdigrunnlag bygger på prinsipper om demokrati, rettsstat. Respekten for den enkelte borgers rett til å delta i fellesskapet på en likeverdig måte, vil kunne gjenspeiles i en positiv holdning til hijab som en del av politiuniformen. 

Hva mener Human-Etisk Forbund om religiøse plagg og symboler for dommere?

Det er vi mot, på grunn av dommerenes nøytralitet.

Human-Etisk Forbund mener at kravet til sekularitet og nøytralitet til religion skal ha forrang når det gjelder fagdommere.

Som fagdommer representerer man staten og har akseptert at man har begrenset adgang til ytring og manifestasjoner av tro og annen tilhørighet i utøvelse av sin stilling. Det er viktig at det ikke sås tvil om fagdommernes uavhengighet.

Det er i dag ikke noe forbud mot at fagdommere bruker religiøse hodeplagg eller symboler.

Lekdommere eller meddommere er privatpersoner (ikke-jurister) som deltar på vegne av allmenheten. De bruker sine vanlige klær i retten.

Vil Human-Etisk Forbund ha et generelt forbud mot ansiktsdekkende plagg som niqab?

Nei, men bruken bør reguleres i spesielle tilfeller.

Når det gjelder privatpersoners bruk av religiøse plagg og symboler i samfunnet generelt, blant annet i skole og arbeidsliv, vil det være i tråd med humanistiske prinsipper å legge vekt på enkeltmenneskets rett til å praktisere sitt livssyn og på retten til å ta egne valg, med mindre disse valgene innebærer saklig begrunnede ulemper eller risiko for andre.

Vi støtter derfor at alle i utgangspunktet må ha rett til å bære religiøse plagg både i det offentlige rom, i arbeid og under sine studier, men dette må kunne begrenses ved behov av hensyn til offentlig helse, sikkerhet og orden. Ansiktsdekkende plagg som nikab kan være problematisk i en rekke situasjoner, og vi vil støtte regulering av dette plagget i arbeidsforhold, skole- og studiesituasjoner og generelt ved behov for identifisering.

Vil Human-Etisk Forbund ha et nasjonalt forbud ansiktsdekkende plagg i utdanningsinstitusjoner?

Nei, vi ønsker en lokal regulering av ansiktsdekkende plagg.

Human-Etisk Forbund ser behovet for å regulere bruken av ansiktsdekkende plagg som niqab og burka i utdanningsinstitusjoner. Ansiktsdekkende plagg på elever, studenter eller lærere er ugreit.

Spørsmålet er hvilke virkemidler som best tjener formålet: Dagens lokale regulering eller et nytt nasjonalt forbud? 

Den saklige begrunnelsen – hensyn til læringsmiljø, kommunikasjon og sosialisering – ivaretas godt slik dette reguleres lokalt i dag, og det er vanskelig å se hva et nasjonalt forbud skal bidra mer og bedre til utover en signaleffekt.

Vi finner det ikke godtgjort at det er nødvendig eller saklig godt nok begrunnet å innføre et nasjonalt forbud. Til det synes utfordringen for marginal, konsekvensene for dårlig utredet og for inngripende for de få det måtte gjelde.

Å si nei til et nasjonalt forbud innebærer ikke at det er fritt fram for burkaer og niqaber på elever og lærere. Men vi mener et nasjonalt forbud ikke er veien å gå når andre virkemidler fungerer.

Les hele vår høringsuttalelse om ansiktsdekkende plagg i utdanningsinstitusjoner