Hopp til hovedinnhold

Skolegudstjenester – råd og regelverk



Staten anbefaler alle skoler å tilby skolegudstjenester. Vi anbefaler alle skoler å sørge for at barna får oppleve en inkluderende førjulstid.

Illustrasjon: Skolegudstjenester - hva mener Human-Etisk Forbund?

Human-Etisk Forbund mener at:

Gudstjenester bør holdes utenfor skoletiden.
Vi er ikke imot studiebesøk i kirken eller at familier drar på gudstjenester i fritiden. Vi mener imidlertid at religionsutøvelse og forkynnelse ikke hører hjemme i den offentlige skolen. Fellesskolen er for alle.

Dersom gudstjeneste skal avholdes i skoletiden må tre betingelser være innfridd.

  1. Elever og foresatte må få informasjon i god tid.
  2. De må få et valg mellom gudstjeneste og et likeverdig arrangement.
  3. Gudstjenesten kan ikke være en del av skolens fellesavslutning før jul.

Disse betingelsene er de viktigste Utdanningsdirektoratet stiller i sin nasjonale veileder om skolegudstjenester, som gjelder fra november 2018. Vårt håp er at disse kravene vil medføre at alle barn i Norge får oppleve en mer inkluderende førjulstid.

Opplever du at det avholdes skolegudstjeneste uten at disse betingelsene er innfridd?
Da setter vi veldig pris på om du melder fra til oss på skole@human.no

Vi ønsker at så mange skoler som mulig skaper inkluderende juleavslutninger.

Forutsetninger for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet skriver i veilederen om skolegudstjenester at "skolene er oppfordret til å legge til rette for at elevene skal kunne delta på skolegudstjenester i forbindelse med høytider", under visse forutsetninger.

Våre råd basert på Utdanningsdirektoratets veileder:

  • Skolegudstjeneste skal skje i samarbeid og forståelse med foresatte.
    Skolen bør derfor klarere skolegudstjeneste og det likeverdige tilbudet med samarbeidsutvalg, FAU eller foreldreråd i forkant.
  • Skolen skal gi informasjon i god tid.
    Informasjon om skolegudstjeneste og alternativ skal gis i så god tid at foreldre eller elever som ønsker fritak, kan melde om det med rimelig frist.
  • Fritak må tilbys gjennom likeverdige arrangementer.
    Skolen må på forhånd tilby fritaksordning gjennom planlagte, likeverdige opplegg. Et likeverdig arrangement må, for å være likeverdig, tilby samme høytidsstemte opplevelse som en gudstjeneste.
  • Informasjon om gudstjenesten og det likeverdige tilbudet må komme samtidig.
    Dersom informasjon om aktivitetene ikke kommer til samme tid, og påmelding ikke skjer samtidig, er ikke aktivitetene likeverdige.
  • Foreldrene eller elevene skal ikke gi ut informasjon om egen tro.
    Skolen kan ikke be om begrunnelse for fritak, eller spørre om livssyn (jf. opplæringsloven § 2-3a).
  • Rektor bør jevnlig gjennomgå fritaksreglene med lærerne.
    Jevnlig gjennomgang skal sikre riktig praktisering av fritaksretten.
  • Skolegudstjenesten kan ikke være en del av skolens fellesavslutning før jul.
    Skoleavslutninger skal være inkluderende og legges slik at alle elever kan delta.

Spørsmål og svar om skolegudstjenester

Regelverk og standpunkter

Hvorfor er Human-Etisk Forbund mot skolegudstjenester?

Skolen må overlate religionsutøvelse til foreldrene.

Utøvelse av religion og livssyn er et privat anliggende

Det er problematisk når skolen tar barna med til kirken for å "tjene gud". Ingen foreldre kan forvente at den offentlige skolens ansatte skal ta barna med på religionsutøvelse.

Retten til delvis fritak påstås å sikre livssynsminoritetene mot diskriminering. Problemet er at foreldre må påføre egne barn ubehag dersom de skal benytte seg av fritaksretten. For noen familier oppleves det som stigmatisering av egne barn, og for noen foreldre oppleves det som ubehagelig å komme i opposisjon til skolen for å ivareta sin foreldrerett. Flere opplever at deres meldinger om fritak blir møtt med motvilje hos lærere og rektorer. Det er uholdbart.

Diskriminerende press mot elevene

Det er svært uheldig at det oppstår press på elevene for å delta i religiøse ritualer. I skolen arbeides det mye mot diskriminering, ekskludering og mobbing. Det er derfor et paradoks at skolene deler opp elevene etter religiøse skillelinjer. Det burde være i skolens interesse å ivareta alle barna, og overlate religionsutøvelsen til en sak for foreldrene.

Human-Etisk Forbund mener at skolene har ansvar for å takke nei til en ivrig misjonerende kirke. Skolen er for alle, og kirken er for sine medlemmer.

Er det bare Human-Etisk Forbund som er mot skolegudstjenester?

Nei.

Andre som er mot gudstjenester i skolen:

Hva kan jeg gjøre dersom skolen bryter retningslinjene?

Klage.

Første steg kan være å ta kontakt med rektor og gjøre vedkommende kjent
med retningslinjene. Hvis rektor mener at skolen følger retningslinjene, kan du kontakte FAU.

Du kan også sende en klage direkte til kommunen. Dersom du ikke får medhold kan du klage på vedtaket. Da vil kommunen sende din klage til Fylkesmannen for videre behandling.

Kontakt gjerne Human-Etisk Forbund i løpet av prosessen for flere tips og råd. Send oss gjerne en e-post på skole@human.no

Kan man få fritak fra øving til skolegudstjenester?

Ja.

Ved øving til fremføringer på skolegudstjenesten gjelder de generelle reglene om fritak fra religion i skole.

Kan skolegudstjenesten være semesteravslutning?

Nei.

Skolegudstjenesten er ikke semesteravslutning.

En "juleavslutning i kirken" er en fullverdig gudstjeneste med andakt, bønn og andre religiøse aktiviteter.

Utdanningsdirektoratet skriver i sin veileder at "Skoleavslutninger skal være inkluderende og legges slik at alle elever kan delta. Skolegudstjenesten bør derfor ikke være en skoleavslutning i seg selv."

Et arrangement som ikke samler alle kan derfor ikke være det eneste eller det siste fellesarrangementet på skolen før ferien. Skoler bør derfor unngå å ha skolegudstjeneste siste skoledag før jul eller påske.

 

Kan skolegudstjenesten være en del av KRLE-faget?

Nei.

Det er et lovforbud mot forkynnelse og påvirkning til tro i KRLE-faget, men tillatt med skolegudstjenester så lenge de ikke er en del av KRLE-faget.

Utdanningsdirektoratet skriver i sin veileder at «verken skolegudstjenesten eller det alternativet tilbudet skal være en del av KRLE-faget».

Er det foreldrene eller elevene som kan melde fritak?

Foreldre når eleven er under 15 år.

Den enkelte elev kan selv melde om fritak fra deltagelse i skolegudstjenester når eleven er over 15 år. I følge trossamfunnsloven er barn "livssynsmyndige" når de har blitt 15 år.

For elever under 15 år er det foreldrene som kan melde fritak. Barneloven krever at når barnet er fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet selv mener.

I alle avgjørelser knyttet til religion og livssyn som foreldrene tar på vegne av barnet, må det enkelte barns personlige livssynsidentitet og modenhet være viktig del av vurderingen.

Spørsmål og svar om gudstjenester

Generelt om gudstjenester

Hva er en gudstjeneste?

"Stedet der de kristne blir synlig som en menighet".

Gudstjenesten "er stedet der de kristne blir synlig som en menighet; et fellesskap av mennesker som deler troen på Gud, og Jesu Kristi oppstandelse."

Dette var Den norske kirkes egen definisjon av en gudstjeneste frem til 2018. Vi mener fellesskolen ikke er et menighetsfellesskap.

Om gudstjeneste skriver Den norske kirke per 2018 at «i gudstjenesten kommer vi sammen for å søke Gud» og at «alt som skjer i gudstjenesten er preget av at vi er sammen for Guds ansikt».

Blir flertallet fratatt gudstjenesten?

Nei, de kan gå på gudstjeneste i fritiden.

Noen påstår at dersom skolen tar hensyn til at et mindretall mener det er galt med religionsutøvelse i skolen ender vi opp med et "mindretallstyranni" ved at de få fratar de mange muligheten til å delta på gudstjeneste. Det er en urimelig påstand. Foreldre og barn kan fint gå til gudstjeneste i sin egen fritid.

Human-Etisk Forbund arbeider for at gudstjenester ikke skal skje i skoletiden fordi det medfører stigmatisering av de barna og deres familier som ikke ønsker å delta.

Er ikke julegudstjeneste typisk norsk?

Nei, kun 11 % går i kirken på julaften.

Det hevdes i den offentlige debatten at julegudstjeneste er en viktig tradisjon som skolene må holde fast ved. Både fordi det er en typisk norsk tradisjon, og fordi den er en viktig juletradisjon. Sannheten er at det å gå i kirken i forbindelse med julen ikke er særlig utbredt her i landet.

De årlige medieoppslagene gir inntrykk av at alle går i kirken til jul, men dette er langt fra realiteten. Det er ikke mer enn 11 prosent av befolkningen (SSB, 2010-2017) som oppsøker kirken på julaften. Seks prosent av befolkningen går til gudstjeneste en gang i måneden eller oftere.

Kirkegang er ikke utbredt i Norge, og nordmenn flest ser ut til å forstå hva det innebærer å være norsk uten kirkens hjelp. Kirken er et fellesskap av troende, ikke en norsk identitetsskaper for alle innbyggere.

Inkluderende juleavslutninger - omslag på hefteInkluderende juleavslutninger

Får alle elever på din skole et tilbud som tar vare på deres behov for å avslutte semesteret på en hyggelig og god måte? Dette heftet inneholder ideer for bruk i skole og barnehage.

Last ned PDF (2,5 mb)