Hopp til hovedinnhold

Fritak fra religion i skolen



I skolen finnes det finnes egne regler for fritak basert på religion eller livssyn.

Fritaksordningen gjelder i hele skolens virksomhet, ikke kun i KRLE-faget.

Hva kan gi fritak?

Godkjente fritaksgrunner er at undervisningen, på grunnlag av egen religion/livssyn, oppleves som

  • utøvelse av annen religion/livssyn,
  • tilslutning til annen religion/livssyn,
  • støtende, eller
  • krenkende.

Fritaksmelding som sendes til skolen skal likevel ikke begrunnes av foresatte eller eleven, og fritaksmeldingen ikke heller overprøves av skolen.

Det er ikke mulig å få fritak fra kunnskapsinnholdet i læreplanen. Derfor må skolen tilby alternativ undervisning når noen har meldt fritak. Et eksempel kan være at man kan få fritak fra å synge en salme, men ikke fra å lære om salmen.

Reglene om fritaksretten står i Opplæringsloven §2-3a.

Kan elever få fritak fra religion i skolen?

Ja, fra religionsutøvelse og liknende, men ikke fra kunnskap om religion.

Godkjente fritaksgrunner er at undervisningen, på grunnlag av egen religion/livssyn, oppleves som

  • utøvelse av annen religion/livssyn,
  • tilslutning til annen religion/livssyn,
  • støtende, eller
  • krenkende.

Det er ikke mulig å få fritak fra kunnskapsinnholdet i læreplanen.

Les hvordan man melder fritak.

Er skolen nødt til å informere om fritaksretten?

Ja, minst årlig.

Skolen er forpliktet til å gi årlig informasjon om fritaksreglene (jf. opplæringslova §2-3a, femte ledd). I tillegg må skolen i god tid ha detaljerte undervisningsplaner tilgjengelige for foresatte (jf. Rundskriv F-15-07).

Hva sier loven om fritak?

At det er en rettighet.

Hovedregelen i fritaksordningen finnes i opplæringsloven § 2-3a:  

"§ 2-3 a. Fritak frå aktivitetar m.m. i opplæringa

Skolen skal vise respekt for elevane og foreldra sine religiøse og filosofiske overtydingar og sikre retten til likeverdig opplæring.

Elevar skal etter skriftleg melding frå foreldra få fritak frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande. Det er ikkje nødvendig å grunngi melding om fritak etter første punktum.  

Det kan ikkje krevjast fritak frå opplæring om kunnskapsinnhaldet i dei ulike emna i læreplanen. Dersom skolen på eit slikt grunnlag ikkje godtek ei melding om fritak, må skolen behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova.  

Skolen skal ved melding om fritak sjå til at fritaket blir gjennomført, og leggje til rette for tilpassa opplæring innanfor læreplanen.  

Skoleeigaren skal årleg informere elevane og foreldra til elevar under 15 år om reglane for fritak. Elevar som har fylt 15 år, gir sjølv skriftleg melding som nemnt i første ledd."  

Har fritaksordningen fått internasjonal kritikk?

Ja, fra menneskerettighetsdomstolen.

Fritaksordningen ble sterkt kritisert av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i dommen mot KRL-faget, for det fiktive skillet mellom aktivitet og kunnskap. Fritaksordningen ble likevel videreført tilnærmet uendret av norske myndigheter.

Hvorfor finnes det en fritaksrett?

Det er en sikkerhetsventil dersom foresatte/elever opplever overtramp.

Skolen skal arbeide i samarbeid og forståelse med hjemmet til elevene, slik det står i opplæringslova. Opplæringen skal også vise respekt for den enkeltes overbevisning. Videre krever loven at alle former for diskriminering skal motarbeides. Forkynnelse er forbudt i KRLE-faget.

Likevel hender det at skolen trår feil. Da er fritaksretten foreldrenes mulighet til å unngå at deres barn deltar i bordbønn, pugging av salmer eller gudstjenester i skoletiden.