Hopp til hovedinnhold

Bordbønn og bordvers

Noen skoler praktiserer fortsatt kollektiv morgenbønn og bordbønn før maten. Human-Etisk Forbund mener dette er i strid med gjeldende retningslinjer.

Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD) har også utrykt bekymring over deltagelse i religiøse aktiviteter (bønn, salmesang, gudstjenester og lignende), spesielt for de yngste elevene. Departementet ber derfor skolene være spesielt aktsomme overfor de laveste klassetrinnene.

Rutinemessig avsynging av bordvers/bordbønn med kristent innhold er utvilsomt religionsutøvelse, og må betraktes som en forkynnende aktivitet. Å vise frem for barna eksempler på kristne (og andre religioners) bordvers, og å snakke om hvilken funksjon disse har for de som tror, kan være en grei læringsaktivitet når barna skal lære om religioner. Forutsetningen er imidlertid at lærere og elever inntar et utenfraperspektiv.

Fylkesmannen i Oslo kom med en uttalelse om dette tema i 2005 (oppdatert i 2007):

Her kan du lese hele uttalelsen

Her sier fylkesmannen følgende:

"Elevene kan synge religiøse bordvers hvis dette skjer i samråd med foresatte i en gruppe der alle foresatte er enige om å ha bordbønn, jf. opplæringsloven § 1-2. Når ikke alle foreldrene er enige om at deres barn skal synge bordbønn, kan skolen kun gjennomføre bordbønn dersom det finnes en ikke-diskriminerende fritaksordning, som ikke er krevende for foresatte å få iverksatt for sine barn. Det vil være skolen som avgjør dette på bakgrunn av gjeldende rett.

I de tilfeller der ikke alle foresatte er enige om at deres barn kan synge bordvers kan det slik Fylkesmannen ser det, bli meget vanskelig for skolen å gjennomføre en ikke-diskriminerende fritaksordning for denne type daglige aktiviteter."

Skal staten lede elever i bønn?

HEF mener at offentlig ansatte lærere ikke kan lede barn i bønn i skolen. Spørsmålet er om det likevel er mulig å lage ordninger der barn fra religiøse hjem kan få mulighet til å be for maten på skolen når de er vant til det hjemme? For disse barna er det mye trygghet knyttet til ritualet med å takke skaperen for maten. Det gir dem en viktig ramme rundt måltidet. Kan slike ønsker imøtekommes av de ansatte samtidig som uavhengigheten til religion ivaretas?

Et konsekvent forsvar for skille mellom religion og offentlige institusjoner tilsier at svaret er nei. Men kan det tenkes at kloke lærere er i stand til å ivareta ulike barn/familiers ønsker og interesser på samme tid? Kanskje det er mulig å ivareta de religiøse familienes ønsker uten at det fører til kollektiv avsynging av bordvers. I så fall må det gjøres på en sånn måte at de familier som ikke ønsker en slik kobling mellom religion og mat (antakeligvis de fleste!) også respekteres.

Det er urimelig at alle barna, uavhengig av familiens livssyn, skal internalisere (gjøre til sitt eget) en forbindelse mellom mat og religion fordi noen foreldre ønsker en slik oppdragelse for sine barn. Det bør være mulig å finne praktiske ordninger som ivaretar ulike ønsker. Med romslighet, kunnskap og fantasi bør det være mulig å løse slike dilemma uten at noen føler at de ikke blir respektert og ivaretatt.

Uansett løsninger har ingen rett til å praktisere noe (bordbønn) på en sånn måte at det er til sjenanse for andre (ihverfall ikke innenfor rammen av offentlige institusjoner). Det må være normen lærere jobber etter.

Finnes det bordvers som alle kan være med på?

Ja.

Her er noen eksempler.

  • Kua mi, jeg takker deg...
  • Krokodillen kryper bortover bordet...
  • Jorden nærer lite frø...
  • Når Skipper’n skal ha seg mat...
  • Alle små, sitter nå, for nå er det mat å få...
  • Brødskive med brunost eller leverpostei, melk og litt frukt det er viktig for meg...
  • Nå skal vi spise maten vår, magen blir glad når mat den får...

Full tekst på disse kan man ofte finne ved å gjøre et søk, eller ved å spørre en barnehagelærer.