Gravplassordningen

# Hva er gravplassforvaltning?

Gravplassforvaltningen driver gravplassene (tidligere kalt kirkegårder) på vegne av hele lokalsamfunnet.

Dette innebærer å ha praktisk og juridisk ansvar for drift og vedlikehold av gravplasser og krematorier, ofte også kapeller og livssynsåpne seremonirom der disse finnes. Gravplassforvaltningen skal blant annet bidra til en fin og verdig gravplass, og at kremering og/eller gravlegging skjer med verdighet og respekt for den enkeltes livssyn.

Gravplassene er viktige for mange av oss som har mistet noen vi var glade i, uansett hvilken tro eller hvilket livssyn vi har.

I dag har likevel kirken ansvaret for gravplassene i nesten alle kommuner.

# Hvorfor bør gravplassforvaltningen være kommunal?

Ingen mennesker kan velge bort døden. Gravplassforvaltning er en fellestjeneste som alle innbyggere har behov for, uansett tro eller livssyn. Da mener vi det er feil at ett utvalgt trossamfunn skal ha eneretten på en så viktig oppgave.

At kirken har denne oppgaven er en arv fra gamle dager, da nesten alle i Norge var medlem i kirken. Men i dag er det ikke lenger slik. Ett trossamfunn representerer ikke lenger alle.

I vårt arbeid for mer inkludering og for likebehandling av alle, er gravplassforvaltingen en viktig sak.

Det er uansett kommunene som betaler for gravplassforvaltningen i dag, ved å overføre driftsmidler til kirken. Det vil dermed ikke koste noe ekstra for kommunene å overta dette ansvaret.

Hvilke kommuner har kommunal gravferdsforvaltning? 

I Bærum, Modum, Sandefjord, Vennesla, Gjesdal og Oslo har kommunen overtatt ansvaret for gravferdsforvaltningen. I resten av landet er det kirken som er offentlig gravplassmyndighet.

# Hva har vi gjort? 

Vi har i mange år arbeidet for at gravplassforvaltning bør være et kommunalt ansvar.

Tidligere kunne Den norske kirke nekte kommunen å overta ansvaret for gravplassene. Dette jobbet vi lenge for å få endret.

Fra 1. januar 2021 ble det endelig åpnet for at kommunene kan overta.  

Etterpå har vi sendt brev til alle landets kommuner og gjort dem oppmerksomme på lovendringen, og vi har sagt vår mening i politiske høringer. Vi har også oppfordret politikerne som bestemmer i kommunene til å ta tak i dette, og vi jobber for å opplyse flere.