Hopp til hovedinnhold

Spørsmål og svar om aktiv dødshjelp (eutanasi)

På et humanistisk grunnlag er det mulig både å forsvare og å motsette seg legalisering av aktiv dødshjelp, og Human-Etisk Forbund har ikke tatt et standpunkt i saken.

Hva mener Human-Etisk Forbunds om aktiv dødshjelp?

Forbundet har ikke tatt stilling for eller mot.

Human-Etisk Forbund (HEF) som organisasjon har ikke tatt ikke stilling for eller mot eutanasi, men overlater til medlemmene selv å gjøre seg opp en mening om spørsmålet. Flere sentrale personer innenfor forbundet har uttrykt sin støtte til aktiv dødshjelp, noe som kan ha skapt et inntrykk av at organisasjonen HEF har tatt standpunkt i denne saken.

Å være for aktiv dødshjelp følger ikke naturlig av det å være humanist, selv om noen av Human-Etisk Forbunds medlemmer kanskje mener det. Enkelte mener at eutanasi først og fremst handler om individets autonomi, altså selvbestemmelsesrett over egen kropp og over eget liv, noe som er grunnleggende for humanismen. Andre HEF-medlemmer legger vekt på at eutanasi må sees i sammenheng med respekt for menneskeverdet, og mener at å ta liv med overlegg er i strid med grunntanken i humanismen.

Det er altså på et humanistisk grunnlag mulig både å forsvare og å motsette seg legalisering av aktiv dødshjelp. HEFs linje har derfor til nå vært å romme begge standpunkter. Dette i motsetning til de fleste utenlandske humanistorganisasjoner som har tatt standpunkt for legalisering av eutanasi. I dette perspektivet har forbundet inntatt en særnorsk profil – HEF er en bred humanistorganisasjon, med rom for ulike syn på enkeltsaker.

Hva er bakgrunnen for HEFs manglende standpunkt?

Med et humanistisk livssyn kan man være både for og mot.

I en tekst om aktiv dødshjelp fra 1975 konkluderte HEFs grunnlegger Kristian Horn med at det ikke var organisasjonens oppgave å ta stilling til problematikken. Det har likevel vært et ønske i nyere tid om å avklare organisasjonenes forhold til dette temaet, noe som ble formulert i forbundets Prinsipp- og arbeidsprogram for perioden 2002-2005. Et eget eutanasiutvalg ble nedsatt, og et samlet utvalg la til grunn at problematikken omkring aktiv dødshjelp og assistert suicid er uhyre komplisert både fra et faglig og mer allmennmenneskelig utgangspunkt og at det ikke finnes lettvinte konklusjoner. Flere av utvalgets medlemmer ga uttrykk for at spørsmålet om aktiv dødshjelp er så vanskelig at det var forbundet med stor tvil å komme fram til et standpunkt, både når det gjelder holdningen til aktiv dødshjelp og når det gjelder spørsmålet om hvorvidt Human-Etisk Forbund bør ha et standpunkt i saken. Utvalgets rapport kan lastes ned her (pdf).

HEFs Landsmøte 2006 vedtok at forbundet skulle sette i gang tiltak for å stimulere til debatt om eutanasi. På forbundets landsmøte i 2007 ble følgende vedtak fattet:

"Prinsippet om individets selvbestemmelsesrett skal være grunnleggende for Human-Etisk-Forbunds deltakelse i eutanasidebatten. En like viktig grunnverdi er hensynet til våre medmennesker. Ethvert menneske har ansvar for å vurdere virkningen egne valg kan ha på andre mennesker. Human-Etisk Forbund vil arbeide for at disse prinsippene legges til grunn for den videre debatten om eutanasi.” Det er altså ønske om debatt om temaet, men ikke krav om at organisasjonen skal ha et standpunkt."

En liten andel (5 %) av HEFs medlemmer stilte seg seg helt avvisende til enhver form for aktiv dødshjelp ifølge en spørreundersøkelse utført blant meldlemmene i 2011.

På forbundets landsmøte i 2013 ble det fattet vedtak om at prinsippet om selvbestemmelse og hensynet til våre medmennesker er like viktig. Les mer om dette siste vedtaket om aktiv dødshjelp i nettavisen Fritanke.no.

Hva er aktiv dødshjelp?

Tilsiktet drap etter ønske fra en syk og lidende person.

Ordet eutanasi kommer fra gresk og betyr "god død" (eu = god, thanatos = død). Eutanasi kan defineres som bevisst drap etter anmodning fra en syk og lidende person, og er per definisjon frivillig.

Det inngår i definisjonen at det kun er en lege som kan utføre aktiv dødshjelp. En presis definisjon er derfor: En leges tilsiktede drap på en syk og lidende person ved å injisere medikamenter, på personens frivillige og kompetente forespørsel.

Hva er argumentene for aktiv dødshjelp?

Selvbestemmelse, barmhjertighet, rettferdighet og at det allerede skjer.

Individers selvbestemmelse (autonomi) må respekteres.
Dette er et av hovedargumentene for at aktiv dødshjelp må kunne tillates i enkelte tilfeller. Tanken er at hvis en lidende person har et sterkt og vedvarende ønske om å få dø, må det være riktig å respektere dette ønsket. En pasient har i dag rett til å avstå fra å få medisinsk behandling – her blir selvbestemmelsen respektert. Da burde man også ha rett til å få hjelp til å avslutte livet.

Innvendinger: Motstanderne av denne argumentasjonen stiller spørsmål ved autonomien til alvorlig syke og lidende personer; disse vil kanskje egentlig ikke dø, men ønsker i virkeligheten bedre omsorg og smertelindring. Dessuten er muligheten til stede for plutselige endringer i sykdomsbildet. En annen innvending er at mennesker man har et nært forhold til bør ha medbestemmelse i en så viktig avgjørelse. Det at det er urimelig å be om at en annen skal ta liv er nok en innvending. Autonomi innebærer ikke at man kan ta sitt eget liv – da utrydder man det autonome, noe som er selvmotsigende, mente filosofen Kant. Det er forskjell på å ”la dø” og ”ta liv” – derfor kan man gi pasienter rett til å avstå fra medisinsk behandling som er å ”la dø”, mens å ”ta liv” ikke kan aksepteres. 

Vi må ha medfølelse eller barmhjertighet med lidende mennesker.
Dette er et annet hovedargument for aktiv dødshjelp. Lidende mennesker ved livets slutt må få slippe unødvendig og meningsløs lidelse når de ønsker det. Dersom man som helsepersonell eller pårørende er vitne til sterk lidelse hos et menneske som ber om å få slippe å leve mer, er det barmhjertig å etterkomme dette ønsket. Dette er også kalt ”Best interest”-argumentet, ettersom tanken er at det er riktig å gjøre det som er til pasientens beste.

Innvending: Det er en fare for å overføre sin egen ubehagsfølelse på pasienten, når man er vitne til lidelse. Medfølelse krever at man er til stede med trøst og omsorg og som gode støttepersoner, men ikke dermed at man etterkommer et ønske om å dø. Et annet motargument er at det i dag i land med velutviklet helsestell finnes så god smertelindring at sterke smerter sjelden behøver å forekomme. 

Rettferdighet og ikke-diskriminering av syke er viktig.
Dette er et argument som taler for å hjelpe den som har sterke ønsker om å ta sitt liv, men som har problemer med å utføre dette på egen hånd. Selvmord er ikke straffbart i Norge, og assistanse til å utføre denne lovlige handlingen bør derfor heller ikke være straffbart.

Innvending: Mange selvmordskandidater har ikke mot til å begå selvmord, men trekker seg i siste øyeblikk eller overlever halvhjertede selvmordsforsøk. En person som sier han vil dø ville kanskje likevel ikke ha nok besluttsomhet til å ta sitt liv selv – og da blir det feil å gi hjelp til dette. Mange selvmordsforsøk er dessuten i realiteten rop om hjelp. Personen har ikke et egentlig ønske om å dø, men ønsker i virkeligheten hjelp og støtte. 

Aktiv dødshjelp foregår allerede i det skjulte.
Dette er et argument for at praksisen bør lovreguleres. Retningslinjer vil bidra til ordnede forhold, klarhet i hva som tillates og sikre at kriterier overholdes. I Nederland må for eksempel en rekke kriterier følges og forutsetninger være til stede før avgjørelsen om eutanasi kan tas. Noen av kravene er at minst to leger skal gi sin godkjenning og at pasienten må fremme sitt ønske om å få dø over en viss tid.

Innvending: Det at ulovlige handlinger forekommer er ikke et argument for at denne praksisen bør være lovlig. En lovregulering fører ikke nødvendigvis til at eutanasi vil foregå innenfor regulerte rammer – det vil fortsatt kunne bli utført eutanasi som ikke rapporteres.

Hva er argumentene mot aktiv dødshjelp?

Utglidning, livets ukrenkelighet, naturlig lidelse, moderne smertelindring, med mer.

Det er en fare for for misbruk eller utglidning hvis aktiv dødshjelp tillates.
Dette er et av hovedargumentene mot en avkriminalisering av aktiv dødshjelp. Tanken er at praktiseringen av aktiv dødshjelp vil komme ut av kontroll hvis det først blir en åpning for å tillate dette. Dette vil igjen kunne få farlige konsekvenser, som at det å ta liv blir normalisert, institusjonalisert og legitimt. En variant av argumentet er at: Syke mennesker vil kunne komme til å be om aktiv dødshjelp fordi de føler at de er ”til bry”. Når det blir legitimt å ta liv kan det ende med at vi tillater å ta livet av svake grupper i samfunnet som betraktes som unyttige. Syke og eldre vil kunne føle seg presset til å bli tatt livet av, og vi kan ende opp med et sorteringssamfunn.

Innvending: Gode retningslinjer og kontroll er forutsetninger for å sikre at ikke misbruk skal forekomme, selv om man ikke kan sikre seg hundre prosent. Spørsmålet om utglidning eller misbruk er dessuten i første rekke et empirisk spørsmål, og det er foreløpig lite som tyder på at utglidning har skjedd i land hvor aktiv dødshjelp er blitt tillatt.

Aktiv dødshjelp er et brudd med livets ukrenkelighet
Dette kan ha farlige og vidtrekkende konsekvenser. Å tillate å ta menneskeliv kan føre til nedgradering av mennesket og at menneskeverdet svekkes. Det er viktig å holde fast ved prinsippet om at menneskelivet er ukrenkelig – og at det å ta liv alltid er galt.

Innvending: Et slikt urokkelig prinsipp kan tvert imot få negative konsekvenser. Det å nekte å etterkomme et sterkt ønske om å dø fra en lidende person på grunn av prinsipper er å ofre enkeltmennesker for fellesskapet. Det vil i slike tilfeller være riktigere å vurdere hver situasjon individuelt. Å etterkomme et ønske om aktiv dødshjelp kan snarere oppfattes som respekt for den enkeltes menneskeverd.

Lidelse er en del av livet
Det er naturlig og verdifullt å oppleve denne siste tiden av livet. Aktiv dødshjelp innebærer et lettvint forhold til døden.

Innvending: Det er formynderi (paternalisme) å påtvinge andre dette bestemte synet på lidelse. Det må respekteres hvis den lidende personen har et annet syn og ikke opplever sin situasjon som meningsfull og verdifull. Det er strenge kriterier som stilles før aktiv dødshjelp kommer i betraktning, og det blir derfor feil å hevde at dette er en lettvint løsning.

På grunn av moderne smertelindring skal ingen lenger behøve å lide ved livets slutt.
Argumentet er at symptomlindringen ved smerteklinikker i dag er så velutviklet at ingen lenger behøver å lide ved livets slutt. God omsorg ved livets slutt er viktig. Det mennesker trenger ved livets slutt er omsorg og menneskelig nærhet og ikke tilbud om å dø før tiden er inne. .

Innvending: Kun få av de tusener av kreftpasienter og andre som i sluttfasen har invalidiserende smerter får denne optimale hjelpen, noe som gjelder særlig i en verdensmålestokk. Lidelse er også et mer sammensatt fenomen, med både psykologiske og eksistensielle aspekt, mens det er kun den fysiske smerten som i en viss grad kan avhjelpes med medisinering. Opprustning av eldreomsorg og smerteklinikker og utvikling av palliativ medisin innebærer ingen motsetning til avkriminalisering av eutanasi.

Folk vil slutte å reflektere over om noe er rett eller galt dersom det er legalisert.
Dette er en variant av utglidningsargumentet. Her hevdes det også at det som er juridisk lovlig ikke blir gjenstand for etisk vurdering.

Innvending: Det er liten grunn til å tro at en legalisering fører til mindre refleksjon omkring slike vanskelige og alvorlige temaer. Det er fortsatt slik at moralske lover ikke er identiske med juridiske lover og at det finnes brudd med moralske normer som ikke er brudd på juridiske lover. Abortlovgivningen kan brukes som eksempel på at selv om noe er tillatt, så blir det ikke ansett som en lettvint løsning.

Det er galt å kreve at leger skal gå inn i nye roller der de må avkorte liv.
Helsepersonell vil måtte innta en slik ny rolle som er i strid med hvordan man oppfatter rammene for yrkesutøvelsen. Det er moralsk problematisk å be andre om hjelp til å ta liv.

Innvending: Ingen vil påtvinges å ta liv. Det er snarere snakk om å åpne en mulighet for at en person som velger å følge sin overbevisning og hjelpe et medmenneske ut av håpløs og meningsløs lidelse, ikke med nødvendighet skal bli straffet for dette. Igjen kan vi trekke paralleller til abortlovgivningen hvor helsepersonell ikke blir pålagt å utføre aborter, men kan fritas.

Hva er forskjellen på aktiv dødshjelp og assistert selvmord?

Om hjelpen er direkte eller indirekte bidrag til døden.

Legeassistert selvmord (assistert suicid) er medvirkning eller hjelp til selvmord, det vil si å hjelpe en person å begå selvmord etter personens frivillige og kompetente forespørsel. Ved aktiv dødshjelp er døden en direkte følge av hjelperens handling, mens ved assistert selvmord bidrar hjelperens handling indirekte til døden.

Hva er passiv dødshjelp (behandlingsavståelse)?

Å avbryte eller unnlater å sette i gang livsbevarende behandling.

Behandlingsavståelse, som også er blitt kalt passiv dødshjelp, innebærer at man i visse situasjoner avbryter, eller unnlater å sette i gang livsbevarende behandling slik at den syke dør en naturlig død. Det er blitt påpekt, blant annet innenfor helsevesenet, at betegnelsen passiv dødshjelp på dette fenomenet er misvisende og at det derfor er riktigere å bruke betegnelsen behandlingsavståelse eller behandlingsunnlatelse. Når pasienten dør av sin sykdom etter at behandlingen er avsluttet eller ikke påbegynt, er det et naturlig dødsfall og regnes ikke som en form for aktiv dødshjelp.

Et eksempel på behandlingsavståelse kan være å slå av en respirator som holder en alvorlig syk person kunstig i live.

Med lindrende sedering til døende menes medikamentell reduksjon av bevissthetsnivået (også kalt nedsoving) for å lindre lidelse som ikke kan avhjelpes på annen måte. Betegnelsen terminal sedering er også blitt brukt om denne formen for smertelindring. 

Dobbelteffekten kalles det når smertelindrende og annen behandling kan ha den bivirkning at livet forkortes. Den medisinske utviklingen på dette området har ført til mer effektive metoder for smertelindring som langt på vei har eliminert slike alvorlige bivirkninger. Begrepet blir i dag ikke brukt innen moderne medisin.