Hopp til hovedinnhold

line2.jpg

Jesidienes kamp for egen fremtid etter IS  

Da IS i 2014 gikk til angrep på jesidiene i nord-Irak fikk den lille religiøse minoriteten valget om å konvertere eller dø. Menn ble myrdet, kvinner og jenter ble kidnappet og solgt som slaver. Folkemordet var kort tid etter et faktum.

Folkemordet på jesidiene viser med all tydelighet hva religiøs ekstremisme kan innebære for minoriteter og annerledestroende. Human-Etisk Forbund støtter jesidienes kamp for egen fremtid gjennom to lokale prosjekter.

Dette har skjedd

Irak-2019-HEF-01227.JPGDa IS i 2014 gikk til angrep på jesidiene i Sinjar nord i Irak, fikk den lille religiøse minoriteten valget om å konvertere eller dø. Menn ble skutt og kastet i massegraver, kvinner og jenter ble gjort til slaver for IS-krigere og deres familier.

Hundretusener ble drevet på flukt, mens nesten 6500 jesidier ble fraktet til IS-kontrollerte områder. Der ble de solgt som slaver, og kvinner og jenter ble seksuelt misbrukt og tvunget til å gifte seg med IS-krigere.

Til nå har rundt 3000 jesidikvinner og -jenter kommet tilbake fra fangenskap. Traumene er omfattende, både for den enkelte, men også for jesidisamfunnet som helhet.

I 2016 la FNs menneskerettighetsråd frem omfattende bevis på folkemordet på jesidiene. I 2018 fikk jesidikvinnen og overleveren Nadia Murad Nobels Fredspris for sitt arbeid mot bruken av seksuell vold som våpen i krig.

Folkemordet på jesidiene i 2014 er en realitet som den lille religiøse minoriteten må leve videre med konsekvensene av. Samtidig har verdenssamfunnet fremdeles ikke klart å enes om hvordan de skyldige skal holdes ansvarlige for overgrepene.

Jesidienes kamp for egen fremtid etter IS’ overgrep står nå i fare for å glemmes.

Vi glemmer ikke. 

Les mer om jesidiene 

To skolejenter i en av leirene for internt fordrevne i Irak.

Ny lov sikrer erstatning til de overlevende etter folkemordet

Jesidiene føler seg glemt av myndighetene

Norge må erkjenne folkemordet på jezidiene

Les om da Human-Etisk Forbund var i Irak

Livssynsminoriteter særlig utsatte

Jesidienes skjebne viser, i all sin grusomhet, hva den ytterste konsekvensen av religiøs ekstremisme kan innebære for annerledestroende. Human-Etisk Forbund jobber for en verden fri for religiøs og kulturell undertrykking. Når retten til tros- og livssynsfrihet ikke respekteres blir livssynsminoriteter raskt en utsatt gruppe.

Men presset mot minoriteter kommer ikke bare utenfra – når en minoritet over tid lever under stort press utvikler det seg også svært ofte en streng internjustis som begrenser enkeltindividets frihet. Jesidiene er ikke et unntak her: strenge religiøse normer hindrer nå jesidikvinner i å bli akseptert tilbake i sine samfunn, siden barna de har fått i IS’ fangenskap ikke regnes som fullverdige jesidier.

Visste du at...

…vårt internasjonale arbeid ikke mottar offentlig støtte? Som medlem går din kontingent blant annet til arbeidet for å styrke minoriteters rettigheter. 

Kamp mot religiøse tabuer og støtte til demokratisk organisering

Overlevende kvinner som har vært fanget og voldtatt, møter altså på nok et problem idet de har klart å rømme eller er blitt kjøpt fri av familien sin; tabuet rundt seksualisert vold. De lokale organisasjonene som Human-Etisk Forbunds støtte går til, jobber aktivt for å bryte tabuet og sikre at disse kvinnene og samfunnet de returnerer til frigjør seg fra skammen dette tradisjonelt innebærer.

Samtidig er det viktig at minoritetene selv bidrar i den demokratiske gjenoppbyggingen etter krigen.  Dette bidrar vi til gjennom støtte til demokratisk organisering for å fremme rettigheter, likestilling, dialog og reelt folkestyre i områder som har lidd under religiøs polarisering og undertrykking.

Irak-2019-HEF-01226.JPG

For å sikre prosjektenes kvalitet og gjennomsiktighet har vi siden 2015 samarbeidet med Norsk Folkehjelp. Norsk Folkehjelp har vært engasjert i Kurdistan, Irak i over 20 år, siden 1995. Det overordnede målet er å bidra til at lokale organisasjoner er sterke nok til å fremme demokratisering, og til å påvirke utviklingen i landet.

Irak: et krigsherjet og multireligiøst land

Irak er et multireligiøst land, hvor muslimer utgjør majoritetsbefolkningen 97% (hvorav 55-60% shia og ca. 40% sunni), men hvor det også finnes mange etniske og religiøse minoriteter, som baha’ier, kristne og jesidier. 

Freedom of throught rapporten, som utgis av Human-Etisk Forbunds internasjonale paraplyorganisasjon Humanists International, plasserer Irak blant de landene i verden med høyest grad av religiøs diskriminering.  

Særlig innen familielovgivning og saker av sosial eller moralsk karakter har religiøs lov forrang, og det å gifte seg utenfor sin egen tro er mange steder ikke tillatt.  

Den islamske staten  

I juni 2014 erklærte sunni-jihadister “den Islamsk Staten (IS) for opprettet i områder av det nordlige Irak, og i deler av krigsherjede Syria. Gruppen ble raskt kjent for sin brutale fremferd; henrettelser, seksuelt slaveri, forfølgelse av minoriteter og annerledestroende (blasfemikere og apostater/ ”frafalne)og homofile. I desember 2017 ble IS nedkjempet, og områdene deres kom igjen under irakiske myndigheters kontroll.  

Visste du at...

…vårt internasjonale arbeid ikke mottar offentlig støtte? Som medlem går din kontingent blant annet til arbeidet for å styrke minoriteters rettigheter. 

Jesidiene som folkegruppe  

Jesidiene er en liten religiøs minoritet som tradisjonelt holder til i det nordlige Irak, Iran, Syria og Tyrkia. Det finnes ingen offisielle tall på hvor mange jesidier som finnes; ulike kilder opererer med tall mellom 200 000 og 700 000. De fleste jesidiene lever i dag i det nordlige Irak, rundt storbyen Dahuk, der deres viktigste helligdom Lalish ligger, og i området rundt høyfjellsplatået Sinjar sørvest for Mosul. Det var jesidiene i Sinjar-området som særlig ble rammet av IS’ brutale offensiv.  

Jesidismen er en religion fra Midtøsten, hovedsakelig utbredt blant etniske kurdere. Jesidismen bærer i seg aspekter fra Zoroastrismen, Islam, Kristendommen og Jødedommen. Jesidiene mener selv at de forvalter verdens eldste religion. Jesidiene er monoteister og tror på en skaper-gud, men Melek Taus, “påfuglengelen” spiller også en sentral rolle og tilbes i form av en påfuglPå grunn av dette har jesidiene opp gjennom historien ofte blitt tatt for å være djeveldyrkere – og har gjentatte ganger vært ofre for forfølgelse. Dette var også bakgrunnen for hvorfor IS forsøkte å utrydde den lille religiøse minoriteten i 2014.  

Jesidismen er endogam, noe som betyr at det er forbudt å gifte seg utenfor gruppen. Dersom jesidier gifter seg utenfor jesidisamfunnet, anses de som å ha konvertert til sin ektefelles tro. Ingen kan dermed konvertere til å bli jesidi. 

Dette er bakgrunnen for hvorfor kvinner og jenter som har vært holdt i IS’ fangenskap ikke aksepteres tilbake i sine samfunn, da barna de har fått under fangenskapet ikke anses for å være jesidier, men muslimer.  

Gi penger direkte

Støtt jesidienes kamp for å ta tilbake sine liv og samfunn, via vår spleis. 

Les nyhetsartikler om jesidiene

Ny lov sikrer erstatning til de overlevende etter folkemordet på jesidiene

: Da IS gikk til angrep på jesidiene i Sinjar i nord-Irak i 2014, fikk den lille religiøse minoriteten valget om å konvertere eller dø. Menn ble skutt og kastet i massegraver, kvinner ble gjort til slaver for IS-krigere og deres familier.

– Personlig erfaring med undertrykkelse og ufrihet

: Mandana Avesta Hendessi forteller hvorfor hun valgte å jobbe for menneskerettigheter og minoriteters kår i Midtøsten.

- Føler seg glemt av myndighetene

: Intervju med Mandana Avesta Hendessi, jobber med hjelpeprosjektene Human-Etisk Forbund støtter for jesidiene i Irak. Leder av Norsk Folkehjelps kontor i Dohuk i Kurdistan, Nord-Irak.

Jesidienes kamp for egen fremtid etter IS

: Siden 2015 har Human-Etisk Forbund støttet jesidienes kamp for å ta tilbake livet sitt etter å ha vært utsatt for folkemord og andre overgrep av IS. I november 2019 reiste vi til Kurdistan, Nord-Irak, for å treffe menneskene det handler om.

Norge må erkjenne folkemordet på jezidiene

: Folkegruppen jezidiene i Irak ble forsøkt utryddet av IS. Norske myndigheter må definere dette som folkemord og bidra til å sikre jezidienes rettigheter.

HEF hyllet fredsprisvinnerne

: – Arbeidet til Murad og Mukwege redder liv og gir håp, sa Natalie Milde fra scenen. Se bilder!

HEF gratulerer Denis Mukwege og Nadia Murad med fredsprisen

: Humanister i Norge har engasjert seg i arbeidet med å støtte ofre for seksuell vold.

Ny avtale med Norsk Folkehjelp

: HEF og Norsk Folkehjelp skal fortsette å samarbeide i kampen mot religiøs og kulturell undertrykking i Irak og Rwanda.
Se alle