Hopp til hovedinnhold

Hva humanistmanifestet er og ikke er

Manifestet er ikke humanismens hellige skrift eller noen trosbekjennelse.

Human-Etisk Forbund brukte 2006 på å markere forbundets første femti år. Året ble avsluttet med å vedta en formulering av humanismen for fremtiden.

Norsk humanistmanifest 2006 står i tradisjonen fra internasjonale humanistmanifester og erklæringer, sist Amsterdam-erklæringen fra 2002. Men dette var første gang forbundet formulerte sitt eget manifest, tilpasset norske forhold.

Forbundets formålsparagrafer og etiske retningslinjer var, sammen med de internasjonale manifestene og erklæringene, viktige grunnlagsdokumenter for arbeidet med manifestet. Teksten gikk flere runder i organisasjonen og manifestarbeidet var tema for to av forbundets landskonferanser.

Den endelige versjonen ble til i nært samarbeid med forbundets hovedstyre og ble ferdigstilt på styrets møte 24. november 2006.

Svar på behov

Manifestet var dels svar på et praktisk behov. Forbundet får stadig henvendelser om humanismens innhold, fra presse, skoleelever og personer som tygger på om dette er et livssyn for dem. Da er det praktisk å ha en ferdigformulert tekst å vise til. Forhåpentligvis kan den fungere slik også for enkeltmedlemmer og lokallag.

Samtidig stak behovet dypere. For et forbund som representerer et bestemt livssyn, er det nødvendig at man har en klar idé om hva dette livssynet inneholder. I et slikt perspektiv er det ikke gitt at den endelige teksten var det viktigste som kom ut av arbeidet, men debatten som ledet frem til den. Den bidro til å styrke bevisstheten om humanismens verdier og begrunnelsene for disse verdiene.

En kollektiv formulering

Det er viktig å huske at sekulære livssyn er noe ganske annet enn religiøse. Dét humanistiske livssyn, i bestemt form entall, finnes ikke. Humanismen er uten guddommelige åpenbaringer og instruksjoner – det finnes ingen overjordisk fasit. Humanismen er ikke annet enn det vi kan bli enige om at den er.

Utfordringen for et sekulært livssyn er denne: Uten en fasit er det opp til den enkelte å definere innholdet i sitt livssyn. Samtidig kan ikke et felles livssyn, forstått som en paraply likesinnede kan samle seg under, inneholde hva som helst.

Manifestet er det nærmeste vi kan komme et svar på denne utfordringen: En kollektiv formulering av innholdet i humanismen.

Hva manifestet ikke er

Det er samtidig viktig å ha klart for seg hva manifestet ikke er: Det er ikke en trosbekjennelse hver og en må slutte seg til for å kunne være medlem av Human-Etisk Forbund. Det vil garantert være mennesker som kaller seg humanister og samtidig er uenige i et eller flere av manifestets formuleringer.

For å understreke dette, kom man tidlig i prosessen til enighet om at manifestet ikke skulle vedtas av forbundets øverste organ, Landsmøtet. HEF har ikke vedtatt en gang for alle hva humanismen er.

Det er ikke en eviggyldig tekst. Den er hva vi i fellesskap kom frem til i forbundet på et bestemt tidspunkt. Derfor er det naturlig at årstallet er del av navnet.

Teksten er åpen for revisjon, for tillegg og fratrekk. I manifestet sies det slik: "Humanismen har ingen eviggyldige skrifter eller sannheter hevet over kritikk. Dens verdier er underlagt pågående kritisk refleksjon."

Les Norsk humanistmanifest 2006.

Se også Nordisk Humanistmanifest 2016.