Hopp til hovedinnhold

Abort

I dette spørsmålet må kvinnens rett til selvbestemmelse balanseres mot fosterets rettsvern.

I abortspørsmålet må mors rett til å bestemme over egen kropp og eget liv veies opp i mot fosterets rett på liv. Gjeldende abortlovgivning, som Human-Etisk Forbund støtter, baserer seg på et kompromiss mellom disse to, hvor fosteret gradvis oppnår rettsvern i tråd med dets biologiske utvikling.

Det enkelte menneskets rett til å bestemme over sin egen kropp og sitt eget liv står sentralt i et humanistisk menneskesyn.

Ingen enkel sak

Abort er likevel ingen enkel sak for oss. Vi er opptatt av det autonome menneskesynet, altså at respekten for enkeltmennesket står i fokus. HEFs prinsipielle syn på abort baserer seg derfor på et vanskelig kompromiss mellom hensynet til kvinnens situasjon og hensynet til fosteret.

Så lenge abort forekommer, er det viktigste politiske spørsmålet hvem som til slutt skal ta avgjørelsen når vanskelige etiske avveininger er gjort.

Dagens lov om selvbestemt abort legger opp til at det er kvinnen selv som er den nærmeste til å ta denne beslutningen før 12. svangerskapsuke. Etter dette tidspunkt legger loven opp til at leger og helsepersonell må ha stor medbestemmelse.

Etter 18. uke kan det ikke innvilges abort med mindre det foreligger alvorlige utviklingsavvik hos fosteret som ikke er forenelig med liv.

HEF støtter abortloven

Loven reflekterer et syn på abort som langt på vei deles av HEF. Det betyr ikke at vi kan slå oss til ro med høye aborttall og det faktum at annenhver kvinne statistisk sett vil komme til å gjennomleve en abort i løpet av sitt liv.

I et velferdssamfunn som vårt må vi kunne legge forholdene til rette slik at abort kan unngås i størst mulig grad. Samtidig må vi legge forholdene til rette for kvinner som blir uønsket gravide, men som likevel ønsker å bære fram et barn.