Hopp til hovedinnhold

Humanister tror ikke på noen Gud eller guder

Humanisme er et ikke-teistisk livssyn. Det betyr kort og godt at humanister ikke tror på noen guder eller noe overnaturlig.

Viktig religionskritikk

Humanister har rykte på seg for å være veldig skarpe i tonen overfor religiøse mennesker. Ja, noen mener at humanister hater religion – og religiøse mennesker! Dette er en grov overdrivelse, men den er ikke hentet ut av løse luften. For religionskritikk har alltid vært en viktig del av den tankemessige tradisjonen humanismen springer ut fra. Skal vi forstå hvorfor, må vi gå tilbake i tid.

Det er ikke mange år siden religionen hadde en mye sterkere plass i det norske samfunnet. Religion ble brukt som argument for maktmisbruk, overtro og privilegier. Humanister har vært blant dem som har gjort opprør mot dette, og det har gitt humanismen preg av å være en kjempende bevegelse.

Samfunnet endrer seg

I dag er situasjonen annerledes. I Norge har religionen en svakere plass i samfunnet enn tidligere, og religiøse nordmenn deler gjerne humanisters ideer om menneskeverd. Dette har gjort at mange, særlig yngre nordmenn, ikke har dårlige erfaringer med religiøse mennesker. De kan selvfølgelig kritisere religion likevel, men kritikken springer ikke nødvendigvis ut av dårlige erfaringer med prester, prekende lærere eller fordømmende religiøse mennesker

Kaster man blikket utenfor Norges grenser, oppdager man fort at ting kan være ganske annerledes. Verden over brukes religion fremdeles til å rettferdiggjøre urettferdighet. Det hører med til historien at religionen noen ganger får skylden der det hadde vært mer korrekt å klandre kulturelle eller politiske forhold. Likevel er forskjellige former for fundamentalisme en trussel mot både mennesker med annen tro og mennesker hvis tro ikke er bokstavelig nok for fundamentalistene.

Hvordan forholder humanister seg til religion?

Den kjente biologen Richard Dawkins, som har skrevet boken Gud – en vrangforestilling, er et godt eksempel på det som gjerne kalles nyateisme. Dawkins og nyateistene angriper ikke bare religiøse maktstrukturer og maktmisbruk, men religiøs tro i seg selv – som de mener er farlig, fordi den undergraver vår fornuft.

Andre humanister kan være enige eller uenige med nyateistene i at religiøs tro er noe negativt i seg selv, men være mest opptatt av å kritisere negative utslag av religiøs tro. Dermed bryr de seg ikke om at folk tror på gudene Vishnu eller Shiva, men protesterer mot hinduismens kastesystem. Men siden verden ikke er en svart/hvit slagmark der humanister står mot religiøse mennesker, vil humanister som kritiserer slik praksis gjerne finne forbundsfeller blant religiøse mennesker. For eksempel var en dypt troende hindu, Gandhi, en skarp kritiker av kastesystemet.

Det finnes også humanister som ikke er særlig opptatt av religionskritikk i det hele tatt. Tvert om kan de ha sans for religionene og sympatisere med religiøse mennesker, selv om de ikke er troende selv. Noen av dem kan, som den nylig avdøde fantasy-forfatteren og humanisten Terry Pratchett så fint sa det, være litt sinte på Gud fordi han ikke finnes.

Humanisme og human-etikk

For de fleste moderne mennesker har ordet “humanisme” en fin klang av kultur, fornuft, menneskelighet og bakkekontakt. Det gjør at det ikke er ukontroversielt at humanister bruker dette ordet for å beskrive livssynet sitt. Det finnes nemlig også religiøse mennesker som kaller seg humanister, men det blir en annen form for humanisme enn det vi omtaler nå.

Den organiserte humanismen gjorde seg gjeldende for alvor ved opprettelsen av Human-Etisk Forbund i 1956. Forbundets stifter, Kristian Horn, anså at HEF var for svakt til å kunne ta opp kampen om humanismebegrepet. Derfor ble forbundets livssyn kalt human-etikk, selv om Kristian Horn var klar over at human-etikken i internasjonale sammenhenger var det samme som humanismen, og åpnet for at forbundet på sikt kunne bruke humanismebegrepet i stedet. Det har da også skjedd.

I dag foretrekker Human-Etisk Forbund å kalle sitt livssyn for humanisme. Men du vil også høre ordet human-etikk brukt, både av langvarige medlemmer av HEF som liker begrepet Kristian Horn skapte, og av forbundets kritikere.

Humanismens grunnmur

Den internasjonale humanistorganisasjonen International Humanist and Ethical Union (IHEU) har formulert en minimumserklæring som skal gi en kort forklaring på hva humanisme er:

”Humanismen er et demokratisk, ikke-teistisk og etisk livssyn som fremholder menneskets rett til og ansvar for å forme og gi mening til sitt eget liv. Humanismen avviser overnaturlige oppfatninger av virkeligheten.”

Les mer.