Hopp til hovedinnhold

En innføring i humanisme

Finnes det en Gud – eller flere guder? Er det et liv etter døden? Finnes det synske mennesker?

Hvis du har tenkt gjennom ett eller flere av spørsmålene ovenfor, og har kommet fram til noe som ligner på svar, har du sannsynligvis et livssyn. Dersom svarene dine er ”neppe”, ”nei” eller ”niks”, så er det mulig at humanismen er det livssynet som står deg nærmest.

Hvordan skiller humanismen seg fra andre livssyn?

På sitt beste kan et livssyn være et nyttig redskap for å orientere seg i en uoversiktlig og komplisert verden, for noen kan det være direkte livsnødvendig. Når noen påstår at han kan helbrede sykdommen din gjennom håndspåleggelse, stoler du på ham, eller går du til legen? Svaret kan faktisk være et livssynsspørsmål. Og hva slags konfirmasjon du velger, kan også være et livssynsspørsmål.

På sitt verste kan et livssyn bli en tvangstrøye som hindrer deg i å tenke selv, og som får deg til å føle mistenksomhet overfor andre mennesker. Derfor må alle livssyn tas med en klype salt og sunn fornuft. For alle livssyn – også de som påberoper seg å stamme fra Gud – er laget av mennesker. Og ting laget av mennesker har en tendens til å være preget av de svakhetene vi mennesker sliter med.

Mange livssyn tar utgangspunkt i tanken om at det finnes en Gud, eller flere guder. Disse gudene har skapt verden og oss som lever i den, og gjennom hellige skrifter og profeter lærer de oss hvordan det er best for oss å leve og hvordan vi bør oppføre oss mot hverandre. Og selv om mange religiøse mennesker i dagens Norge vil tolke disse gudene og hellige skriftene mer som inspirerende fortellinger enn som bokstavelige og historisk korrekte, mener de likevel at vi bør leve etter det de lærer oss.

Humanismen, derimot, tar sitt utgangspunkt i at disse gudene ikke finnes. Humanister mener at selv om religionene kan inneholde mange gode tanker, så er de ikke de beste moralske rettesnorene for oss mennesker. I stedet setter humanister mennesket i sentrum. Det er dette humanisme betyr: Ordet har en lang og mangslungen historie, men har sin rot i det latinske ordet for menneske.

Ved at humanister stiller seg sterkt tvilende, eller helt avvisende, til at det finnes noen Gud, skiller humanismens bilde av mennesket seg sterkt fra religionene. Humanister tror heller ikke at mennesker har en udødelig sjel som lever videre etter døden, verken i en himmel eller et helvete, eller i et annet legeme.

Minimumserklæringen – humanismens grunnmur

Noen religioner har en trosbekjennelse. Dersom en person sier ”Jeg bevitner at det ikke er noen guddom utenom Allah og at Muhammad er Hans sendebud”, er han eller hun muslim. Kristendommen har flere trosbekjennelser, avhengig av hvilken kirke den kristne tilhører.

Men ikke alle religioner har en trosbekjennelse. Humanismen har ingen slik, noe som er veldig logisk siden humanismen ikke er noen religion man kan bekjenne seg til. Likevel har humanismen noe som kan ligne på en trosbekjennelse: en kort formulering som sier noe om hvordan humanismen ser på verden og på mennesket. Vi snakker om minimumserklæringen til humanistenes internasjonale organisasjon International Humanist and Ethical Union (IHEU), som lyder som følger:

”Humanismen er et demokratisk, ikke-teistisk og etisk livssyn som fremholder menneskets rett til og ansvar for å forme og gi mening til sitt eget liv. Humanismen avviser overnaturlige oppfatninger av virkeligheten.”

Enklere kan man ikke oppsummere humanismen, med mindre man da bytter ut ordet ”ikke-teistisk” med ”uten tro på Gud eller guder”, som er det ”ikke-teistisk” betyr.

Siden disse to små setningene forklarer hva humanismen er for noe, er de fine å ha som utgangspunkt når man så enkelt som mulig skal forklare hva dette livssynet går ut på. Forstår du humanistbevegelsens minimumserklæring, forstår du humanismen.

Se også Nordisk Humanistmanifest 2016


Er du humanist og vil støtte Human-Etisk Forbund
i arbeidet for livssynsfrihet, menneskerettigheter og humanistiske verdier?
Les mer om medlemskap