Hopp til hovedinnhold

Demokrati og kritisk tenkning



Et demokrati er en styreform med stor tro på mennesket, på flertallet og på at ingen standpunkt er hevet over kritikk. Demokrati er også troen på at folkevalgte politikere skal forvalte staten til beste for alle dens innbyggere. I et demokrati er idealet at folk tenker selv og engasjerer seg i å gjøre verden til et bedre sted. Dette fører til at folk tar større ansvar for handlingene sine. Demokrati forutsetter ytringsfrihet, så forsvar av denne retten er også veldig viktig.

Demokratiets viktighet

Oppslutning om demokratiet og demokratiske spilleregler er sentralt for humanismen.

Det beste samfunnet for flest mennesker får vi hvis folk selv får mulighet til å være med på å påvirke samfunnene de bor i. Humanismen setter mennesket i sentrum. Derfor mener vi at alle mennesker har rett til å være med på å påvirke sin egen fremtid.

Samfunn med demokrati, fri valg og ikke minst respekt for mindretallet er også samfunn som gjør det bedre enn samfunn uten demokrati. Over tid klarer folk å foreta valg som går overens med deres egne interesser. Det finnes derfor ingen gode alternativer til demokrati som styreform.

Demokratiske spilleregler er det beste redskapet for å takle uenighet og konflikt i et samfunn. Humanismen bygger på ytringsfriheten som grunnleggende prinsipp og retten til å fremme sin mening. Alle har rett til å argumentere fritt for sin sak og søke gjennomslag for den med fredelige virkemidler. Vi tar imidlertid avstand til alle forsøk på å vinne gjennomslag for sine synspunkter med voldelige og ikke-demokratiske virkemidler.

Kritisk tenkning

Kritisk tenkning er grunnleggende for et demokratisk samfunn, for gode samtaler og for å fungere i et moderne samfunn.

Vi omgir oss med stadig mer informasjon, stadig flere inntrykk, nyheter og reklame. I et slikt samfunn er det avgjørende at vi lærer oss opp til å stille spørsmålstegn ved det som blir presentert. Hvor kommer det fra? Hva er agendaen med det som blir presentert? Hva er bevisene, og hva er motargumentene?

Kritisk tenkning betyr også å utfordre egne oppfatninger når vi blir presentert for ny informasjon. Vitenskapelig metode innebærer at man aldri kan vite helt om en oppfatning eller teori er sann. Bare at den ennå ikke har blitt motbevist. En påstand som ikke er mulig å motbevise er i den forståelsen heller ikke vitenskapelig.

Dersom man ikke har gudommelige sannheter eller rettesnorer å lene seg på må man selv gjøre jobben med å finne ut hva som er riktig. Derfor mener vi at det å lære seg både å stille spørsmål ved vedtatte sannheter og informasjon vi blir presentert for er en grunnleggende forutsetning for å kunne fungere godt i samfunnet og at dette er egenskaper som i langt større grad bør læres bort av skolen.

Virkelighetsforståelse

Humanister tror ikke livet har noen forutbestemt mening. Det gir både frihet og ansvar.

Det er ingen som har bestemt hvordan livene våre skal leves eller hva vi skal oppnå. Det er opp til hver enkelt å finne mening med sitt eget liv. Humanister tror ikke på overnaturlige vesener eller guddommeligheter, men mener at vitenskaplig metode er det beste verktøyet vi har for å forstå verden vi lever i. Humanister har først og fremst tro på mennesket.  

Å basere sin virkelighetsforståelse på vitenskapelig metode betyr at man aldri kan definere et endelig syn på tilværelsen, men hele tiden være åpen for ny informasjon og kunnskap som kan hjelpe oss å forstå verden vi lever i. Det innebærer også en erkjennelse av at vi aldri vil sitte på noen full og hel sannhet, men en visshet om at vi ser verden fra vårt eget perspektiv med våre egne forutsetninger, muligheter og begrensinger.

Det betyr også at vår forståelse av virkeligheten og av humanismen er i konstant forandring.