Hopp til hovedinnhold

Koronarefleksjoner fra et humanistisk synspunkt

Livssynet humanisme handler kanskje aller mest om å forsone seg med livets realiteter, og ikke basere oss på ønsketenkning.
Nyheter Artikkel

En av livets realiteter er den gamle stoiske innsikten om at alt i den ytre verden kan tas fra oss. Ulykker, uflaks og tilfeldige hendelser kan ramme oss alle fordi verden er omskiftelig og vilkårlig.

Det vi kan og ikke kan gjøre noe med

Derfor er det en humanistisk dyd å forsone seg med det vi ikke kan gjøre noe med, og konsentrere oss om det vi faktisk kan gjøre noe med. Det vi alltid vil kunne bestemme over er hvordan vi velger å forholde oss til det som blir kastet på oss her i livet.

Interessert i filosofi? Her kan du lese om stoisismens vinkling på koronakrisen

Vi er både selvstendige og avhengige

Å være menneske er å leve i spenningen mellom å forme sitt eget liv gjennom de valgene vi tar, og å bli utsatt for en rekke hendelser som vi selv ikke har noen innvirkning på. Akkurat nå har det blitt tydelig for oss alle hvor mye våre liv kan bli påvirket av forhold som er utenfor vår kontroll.  

Andreas og Lone, henholdsvis livsveileder og studenthumanist, møtte daglig mennesker for samtaler om livet. Nå går mye via skype. Bildet ble tatt før koronarestriksjonene.

Spenningen mellom selvbestemmelse og avhengighet oppstod ikke med koronakrisen. Likefult er det sånn at kriser mer enn noe viser oss hva som dypest sett er våre livsvilkår. De kaster oss ut i en konfrontasjon med vår eksistensielle situasjon, og gir oss anledning til å tenke over hva som er viktig for oss i det livet vi lever.

En gyllen mulighet for refleksjon og ettertanke?

Koronasituasjonen har rykket oss ut av hverdagens livsrytme. I begynnelsen strevde vi alle med å tilpasse oss den nye situasjonen. Det var så mange praktiske saker som skulle løses. Vi konsentrerte oss om å finne en ny rytme i hverdagen.

Her finner du forslag til spørsmål som kan brukes som grunnlag for samtaler om hva det betyr å være sammen, og hva det betyr å være alene.

Etter hvert kan forhåpentligvis bruddet med den trygge hverdagen inspirere oss til refleksjon og ettertenksomhet. Livet vi vanligvis lever trer frem for oss på en ny måte. På godt og vondt. Store livsendringer kan nettopp være triggere for undring, og dermed kilder til innsikt og selvrefleksjon.

Undring handler om å være spørrende og nysgjerrig. Situasjonen vi er i nå inviterer oss til undring over det livet vi vanligvis lever.  

Plutselig er vi rykket ut av vår vante hverdag. Har vi, midt oppi det hele, fått en gyllen anledning til å reflektere over hva som er viktig for oss i livet?