Hopp til hovedinnhold

Mulighetene i den eksistensielle angsten

En eksistensialist vil si at koronakrisen er en anledning til vekst for oss alle. Hvordan kan det være mulig? Filosof Kaja Melsom forteller her om hvordan den eksistensielle angsten kan føre til en mer autentisk væremåte.
Nyheter Filosofisk friminutt

Ingen forutbestemt mening

Begrepet eksistensialisme brukes som regel om filosofien til den franske forfatteren og filosofen Jean-Paul Sartre og kretsen rundt ham. Fra midten av 1900-tallet undersøkte eksistensialismen frihet, angst og lidelse. Ifølge eksistenstenkere som Sartre finner vi ikke sannheten om, eller meningen med, våre liv hinsides den konkrete verden vi befinner oss i.

Mennesket har ingen på forhånd gitt menneskenatur, mening eller essens: vi må selv skape den.

Helt sentralt i eksistensialismen er at det er opp til hvert enkelt individ å skape mening gjennom konkret handling i verden, uten noen som helst oppskrift å støtte seg til. Dette er, naturlig nok, fryktelig angstskapende! Derfor handler mye av eksistensialismen om den eksistensielle angsten.

Eksistensialister.jpg

Leve ekte og sant

Mange syns at eksistensialistene er vel opptatt av negative temaer, som angst, frykt og fremmedgjøring. Men for eksistenstenkerne handler dette om at vi ikke skal flykte fra tilværelsen, men leve ekte og sant.

For å kunne leve helhjertet, må vi erkjenne alle de vanskelige tingene med livet. Vi må gjennom angsten og fremmedgjøringen og krisen, for å komme til en mer autentisk væremåte. Det er, med andre ord, et positivt mål i enden.

Men hvordan? Ifølge Sartre skjer dette gjennom konkret handling i verden; livet får mening gjennom handling! Vi skaper essensen gjennom eksistensen. Du blir den du er gjennom dine konkrete valg og handlinger.

Det som kjennetegner mennesket, er nettopp det at vi i frihet er nødt til å skape mål og mening med livet vi har fått.

Interessert i filosofi? Her kan du lese om stoisisme i koronakrisen.

Stifte bekjentskap med det viktige i livet

En eksistensialist vil si at koronakrisen er en mulighet til vekst for oss alle. Når vi kommer ut på andre siden, har vi stiftet bekjentskap med det viktige i livet. Vi har kjent på spørsmål som: hva er det jeg må redde nå? Hva er det jeg må ta meg av nå, og hva er det som ikke er viktig? Den opprydningen har vi alle blitt tvunget inn i.

Når krisen er over, kan vi ha dette i mente, og velge bedre for oss selv og for våre barn.