Hopp til hovedinnhold

Om humanisme

Humanisme er livssynet Human-Etisk Forbund står for. I Norge er dette livssynet også kjent som human-etikk.

Humanismen er et demokratisk og etisk livssyn. Dens menneskesyn kommer til uttrykk i FNs menneskerettighetserklæring: "Alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd."

Livssynshumanister anser demokratiet og individets rettigheter for å være grunnleggende, rasjonelt begrunnede verdier. Vi har ansvar for våre handlinger og valg, for hverandre og for kommende generasjoner. Vi må arbeide sammen med andre for det felles beste og ta inn over oss vårt ansvar for og avhengighet av natur og miljø.

Humanister anser at mennesket er en del av naturen. Vi er gjennom evolusjonen tilpasset et liv i samfunn med andre mennesker og har utviklet en samvittighet og en evne til å leve oss inn i andres situasjon. Vår evne til moral er en grunnleggende del av det som gjør oss til mennesker.

Humanismen har ingen eviggyldige skrifter eller sannheter hevet over kritikk. Humanismen anser at de vitenskapelige metoder er vårt beste verktøy for å frembringe pålitelig kunnskap om verden, men vitenskapelige funn og teorier er ikke evige sannheter.

Humanismen understreker også verdien av: 

  • Kritisk tenkning, som er viktig også utenfor vitenskapens domene.
  • Ytringsfrihet, som er avgjørende for at vi skal kunne teste våre meninger og oppfatninger i åpen debatt.
  • Respekt for andre menneskers livssynsvalg, selv om humanismen er uten forestillinger om guder eller andre overnaturlige makter.

Humanister mener også at tilværelsen ikke har noen forutbestemt mening. Vi er frie til å skape mening og finne mål for våre liv, men vi gjør det ikke i et vakuum. Vi er del av den rike kulturen mennesker har skapt i form av musikk, litteratur, kunst og vitenskap.

Ofte stilte spørsmål om humanisme

Humanetikk eller humanisme, hva er forskjellen?

I HEF forstås human-etikk og humanisme som synonymer, men...

Human-Etisk Forbunds stiftere var opptatt av å fremheve at etikken deres hadde et menneskelig grunnlag, og valgte derfor å bruke begrepet "human-etikk" om forbundets idegrunnlag.

For Human-Etisk Forbund er humanetikk og humanisme i dag nært beslektede begreper, og de brukes om hverandre.

Men etikk er kun ett av flere elementer i et fullverdig livssyn. I nyere tid har det utviklet seg slik at "humanisme" har blitt brukt som betegnelse på vårt livssyn, bl.a. i skolen.

Dette betyr ikke at HEF ikke har eller ønsker monopol på humanisme-berepet. Humanisme brukes også om humaniora-fag i høyere utdanning og forskning. Når det er nødvendig å presisere, kan man bruke "livssynshumanisme".

Også internasjonalt brukes begrepet "humanism" om et sekulært livssyn.

Kan religiøse kalle seg humanister?

Ja, men da er de ikke sekulære humanister (livssynshumanister).

Selv om humanisme er betegnelsen på livssynet Human-Etisk Forbund representerer, betyr det ikke at vi har monopol på begrepet. I Norge finnes det for eksempel en del som kaller seg for kristen-humanister. I utlandet finnes det for eksempel ikke-religiøse bevegelser som jødisk humanisme og humanistisk unitar-universialisme.

Mange av verdiene i et humanistisk livssyn finnes også i religiøse livssyn. Det er fint at mennesker kan dele positive verdier på tvers av religioner og livssyn.

Når det er behov for å presisere at det er snakk om livssynet  til Human-Etisk Forbund, brukes gjerne "livssynshumanisme" eller "sekulær humanisme".

Må det være skarpe skiller mellom religiøse og verdslige livssyn?

Nei, på ingen måte.

Det trenger ikke være skarpe skiller mellom religiøse og verdslige livssyn. Mange av de religiøse menneskene man møter i dagens Norge tilhører en humanisert og modernisert form for religiøsitet som kan være vanskelig å skille fra mennesker som ikke er religiøse i det hele tatt.

Det er også viktig å tenke på at når du møter mennesker med livssyn du oppfatter som veldig forskjellige fra ditt eget, vil oppdage at dere har mer til felles enn man skulle tro. Jøder, muslimer, kristne og humanister (og hinduer, sikher, buddhister og andre) har nemlig langt på vei felles verdier. Alle forsøker å være moralske og etiske mennesker, og alle vil skape et godt samfunn.

Det burde la seg gjøre å løse de uenighetene vi har oss imellom gjennom de virkemidlene det demokratiske samfunnet har gitt oss.

Hva er en ateist?

En person som ikke tror på noen Gud eller guder.

Ateisme kommer også fra gresk, nærmere bestemt uttrykket ”a theos”, som betyr ”uten gud”. Altså betyr ateisme å ikke tro på Gud eller guder. En ateist mener at det ikke finnes noen Gud eller guder, selv om det selvfølgelig finnes ateister som ikke er helt sikre på at de har rett. På samme måte som religiøse mennesker også kan tvile på om de har rett.

Hva er en agnostiker?

En agnostiker mener gud(er) ikke kan bevises eller motbevises.

Agnostisisme kommer fra det greske uttrykket ”a gnosis”, som betyr ”uten kunnskap”.

I denne sammenhengen betyr det at agnostikere mener at man ikke kan ha kunnskap om Gud eller guder (de gamle grekerne trodde jo på mange guder). En agnostiker mener altså at man ikke kan vite om det finnes en Gud (eller flere guder), eller ikke.

Hva mener humanister om...?

...religionsfrihet?

Det er vi for.

Human-Etisk Forbund er tilhenger av religionsfrihet, slik dette er nedfelt i FNs menneskerettighetskonvensjoner.

Religionsfrihet betyr at du har frihet til:

  • å ha en religion eller et livssyn,
  • å endre din religion eller livssyn,
  • å utøve din religion eller ditt livssyn gjennom deltakelse i tros- og livssynssamfunn, ved gudstjenester, religiøse skikker, andakter, undervisning og filosofiske og eksistensielle samtaler.

Dette kan du gjøre alene eller i fellesskap med andre. Religionsfrihet betyr også at du kan velge ikke å ha noen religion eller tro og stå utenfor kirke-, tros- eller livssynssamfunn.

Dette er rettigheter du har ikke bare i forhold til den norske stat, men også i forhold til dine foreldre eller verge (myndighetsalderen her er 15 år, som er grunnen til at HEF har aldersgrense på 15 år for medlemskap).

Religionsfriheten kalles ofte også trosfrihet og livssynsfrihet.

Begrensninger i religionsfriheten

Etter Menneskerettighetskonvensjonene (herunder Barnekonvensjonen) er imidlertid ikke religionsfriheten ubegrenset. Frihet til å gi uttrykk for religion eller tro kan begrenses for å verne om :

  • offentlig sikkerhet eller orden,
  • andre menneskers grunnleggende rettigheter,
  • eller dersom utøvelsen er til utilbørlig sjenanse for andre.

Hva dette innebærer vil selvsagt være et spørsmål om å anvende skjønn i de konkrete sammenhenger (noe en rekke debatter i samtiden aktualiserer).

...dødsstraff?

Det er HEF mot.

Den internasjonale humanistbevegelsen, inklusive Human-Etisk Forbund, er mot dødsstraff.

Vi legger til grunn for vår etikk bl.a. FNs erklæring om Menneskerettighetene av 1948, som slår fast at alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd. For oss er det et alvorlig brudd på menneskerettighetene at staten tar liv.

...abort?

Vi støtter selvbestemt abort.

Human-Etisk Forbund (HEF) er tilhenger av selvbestemt abort og støtter dagens abortlovgivning.

Det enkelte menneskets rett til å bestemme over sin egen kropp og sitt eget liv står sentralt i et humanistisk menneskesyn.

Abort er likevel ingen enkel sak for oss. Les mer om HEFs syn på abort.

...aktiv dødshjelp (eutanasi)?

Humanister kan være både for og mot.

På et humanistisk grunnlag er det mulig både å forsvare og å motsette seg legalisering av aktiv dødshjelp.

Human-Etisk Forbund tar derfor ikke stilling til aktiv dødshjelp, men overlater til medlemmene selv å gjøre seg opp en mening om spørsmålet. Les mer om humanistiske syn på aktiv dødshjelp.

...kvinnesyn?

Et humanistisk menneskesyn skiller ikke på kjønnenes verdi.

Dette ligger i ideen om menneskers likeverd, som er sentral i humanismen.

Human-Etisk Forbund har også en forpliktelse overfor menneskerettighetene, og ifølge disse er det ikke tillatt å diskriminere på grunnlag av kjønn.

I humanismen tar vi sterk avstand fra forestillinger om at kvinnen er mannen underlegen, og vi arbeider aktivt for å kritisere holdninger og praksiser hvor kvinner diskrimineres.

Vi arbeider også for å bedre kvinnens levekår der disse er spesielt truet. Eksempelvis støtter vi et humanitært arbeid som retter seg mot kvinner og barn som er blitt offer for undertrykkende religiøse forestillinger.

Fordypning i humanisme

Hva er grunnspørsmålene i humanismen?

Blant annet: Hva er mennesket? Hva er virkelig? Hva er godt?

Livssyn, enten de er verdslige eller religiøse, rommer mye. I kortversjon handler det om vårt syn på livet, eller på ulike sider ved livet. Dermed kommer vi lett inn på noen av de store, eksistensielle spørsmålene som menneskene har fundert over til alle tider:

  • Hva er virkelig?
  • Hvordan kommer vi frem til at noe er sant?
  • Hva er godt (og vakkert)?
  • Hvordan bør vi leve?

Innenfor den humanistiske kultur- og idétradisjonen har mange filosofer forsøkt å svare på de nevnte spørsmål. Det var først på 1900-tallet at humanisme ble utviklet som et helhetlig livssyn, men ikke i den forstand at det er utarbeidet ett humanistisk livssyn som alle humanister helt og holdent må stå inne for.

Livssynet humanisme fremstår mer som en romslig ramme der man er enige om noen hovedspørsmål, og der hver og en står fritt til å utforme sin egen personlige livsfilosofi.

Et livssyn blir ofte, for oversiktens skyld, inndelt i tre hoveddimensjoner som henger uløselig sammen, og de bør ikke ses atskilt fra hverandre. Oppsummert kan vi si at det dreier seg om

  • hva virkeligheten består i (virkelighetsoppfatning),
  • hva som er menneskets plass i denne virkeligheten (menneskesyn),
  • og hvordan menneskene bør leve sammen (etikk).

Hva kommer ordet "humanisme" av?

Det latinske ordet "humanus" (menneskelig).

Innenfor den vestlige kulturen har tenkere helt fra oldtiden av brukt ordet humanus og avledninger av dette - for eksempel humanitas - som betegnelse på tenkning med mennesket som utgangspunkt.

Ordet knytter seg altså til tenkning med basis i menneskets sansing og selvopplevelse og fornuftige refleksjon over dette. Dette står i kontrast til tenkning knyttet til fortolkning av tradisjonelle dogmer om guder, det guddommelige og det overnaturlige - altså om påståtte virkelighetsforhold som er utilgjengelig for menneskelig sansning og kritisk fornuft, men som er bundet til samfunnsautoriteters krav om tro og lydighet.

Hvilket menneskesyn har humanister?

Mennesker er frie, bevisste og ansvarlige.

Menneskesynet i humanismen er dypt influert av evolusjonsteoriens grunntanke om at mennesket som art er et resultat av naturens utvikling. Mennesket er en del av denne naturen, og står følgelig ikke over eller utenfor den.

Humanismen anser følgelig menneskets bevissthet som uløselig knyttet til kroppen og hjernens funksjoner. Personlighet og kropp utgjør en uløselig enhet.

Av det følger at de handlinger kroppen utførere ikke er "menneskelige" uten at de er styrt av bevissthet og vilje. Likeså finnes det ingen bevissthet eller vilje som opererer uavhengig av en kroppslig fungerende hjerne. Derfor blir det også meningsløst å snakke om et bevisst liv etter døden. Humanismen forutsetter med andre ord at vi mennesker bare har ett liv.

Det som er spesielt med mennesket, og som skiller det fra andre levende vesener (dyr), er den menneskelige bevissthet.

Bevisstheten kan beskrives som en form for oppmerksomhet. Det som er spesielt med den menneskelige bevissthet, er at vi ikke bare er oppmerksomme på den verden som omgir oss, men også på egne følelser og tanker i forhold til denne verden.

Det at vi kan tenke på egne følelser og tanker gjør at vi kan fatte frie valg. Vi kan vurdere situasjonen, veie forskjellige handlingsalternativer opp mot hverandre og handle på bakgrunn av egen evaluering.

Det at vi kan tenke over egne følelser, gjør også at vi kan leve oss inn i andres følelsesliv. Vi kan derfor vurdere om handlinger vi ønsker å foreta oss fremmer gode eller dårlige følelser hos andre og oss selv. Menneskets særegne bevissthet gjør slik sett at vi kan fatte frie og ansvarlige valg, basert på empati med andre mennesker.

Et annet aspekt ved humanismens menneskesyn, er menneskeverdet. I humanismen er mennesket verdifullt simpelthen i kraft av å være menneske. Vi gjenfinner denne ideen i verdenserklæringen om menneskerettighetene, som Human-Etisk Forbund støtter seg til.

Menneskerettighetenes første artikkel lyder slik: "Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er ustyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd."

Skiller humanister mellom gode og onde mennesker?

Nei. Men det finnes gode og onde handlinger.

Vi skiller mellom gode og onde handlinger, ikke gode og onde mennesker.

Humanismen er utpreget konsekvensetisk, og det er først og fremst (men ikke bare) handlingenes konsekvenser som avgjør om de er gode eller onde.

Snakkes det om frelse i et humanistisk livssyn?

Nei, vi har ingen trosforestillinger om frelse.

Humanisme er ikke en religion, og vårt livssyn bygger ikke på troen på at gud(er) kan frelse menneskene.

Hva er forskjellen på sekulær humanisme og religiøse livssyn?

Troen på om det finnes noen guder.

I en forenklet fremstilling vil vi fremheve følgende forskjeller på livssynshumanisme og religiøse livssyn:         

Tro versus tvil
Religioner forutsetter tro. Livssynshumanismen forutsetter tvil. For religiøse mennesker gir troen trygghet, avklarer svar på store spørsmål og gir livet mening og sammenheng. For livssynshumanister er kunsten å tvile uten å fortvile. Altså leve godt uten å ha alle svarene. Mening er noe som må skapes av mennesket selv, og ikke noe som er gitt av gud.

Gud(er) og profeter versus mennesker og filosofer
Religioner har en eller annen forestilling om guders eksistens og virke. Disse gudene fyller ulike roller (skaper, opprettholder, dommer, veileder, meningsgiver).

Livssynshumanister forsøker å forklare de fleste spørsmål i livet med utgangspunkt i fellesmenneskelig erfaring, fornuft og empati. De kan la seg inspirere av store tenkere og filosofer, men vil aldri akseptere "sannheter" gitt av profeter som påstår å ha fått en innsikt fra en høyere makt (og som man bare må stole blindt på).

Hellige skrifter og bud versus menneskenes egenskapte moral
På etikken og moralens område har de fleste religioner en rekke regler og bud som er nedfelt i hellige skrifter. Disse er å anse som påbud som må overholdes for å tjene gud(ene).

For humanister springer etikken og moralen ut av menneskenes evne til empati og innlevelse i andre mennesker. Etiske holdninger er noe vi utvikler fordi det tjener menneskenes beste og ikke for å tilfredsstille en ytre autoritet (gud).

Mennesket er gudeskapt versus mennesket er utviklet innenfor naturen
Mange religioner ser på mennesket som del av et skaperverk gitt av gud(er). Humanister ser det som mest sannsynlig at mennesket er utviklet innenfor naturen, og baserer denne antakelsen på den vitenskapelige forskningen som er gjort på området. Hadde denne forskningen sannsynliggjort at det finnes en skapende gud, hadde vi hatt en helt annen situasjon. Men ettersom det ikke finnes noen forskning som tyder på noe slikt, mener humanister det blir feil å ta utgangspunkt i at det finnes en gud.

Hva er forskjellen på kristen humanisme og Human-Etisk Forbunds humanisme?

Om den er religiøst basert eller ikke.

"Vår" humanisme omtales ofte som sekulær eller verdslig (dvs. det som tilhører denne verden). Begrepet humanisme kommer av det latinske "humanus" som betyr menneskelig, eller det som har med mennesket å gjøre.

I Norge er betegnelsen humanisme blitt stadig mer innarbeidet for å angi at man har et rent verdslig og ikke-religiøst livssyn, samtidig som man dermed eksplisitt knytter seg til en bredere humanistisk kulturstrømning. Humanisme er ment å favne bredere enn humanetikk ved at ordet tydeliggjør at det dreier seg om en grunnleggende virkelighetsoppfatning og ikke bare en en rent menneskelig begrunnelse av etikken (humanetikk).

Når vi skal forsøke å forstå hva livssynet humanisme er og ikke er, kan det være nyttig å skjelne mellom humanisme som tendens, en holdning som kan være mer eller mindre til stede innenfor ulike livssyn, og humanismen som noe selvstendig og substansielt avgrensbart i seg selv.

I en diskusjon om det er meningsfylt å snakke om en "kristen humanisme" som noe substansielt i seg selv, kan følgende ressonnement kanskje rydde opp:

Det kan nok være rimelig å snakke om at kristendom på visse måter er preget eller påvirket av humanismen. Dette kan blant annet hevdes om Erasmus fra Rotterdams kristendomsforståelse. Men å forsøke å forene kristendom og humanisme som ett og det samme, vil bryte med sentrale prinsipper i den humanistiske idé og tankestrøm.

Dette kommer tydelig fram dersom vi tar utgangspunkt i for eksempel det danske verket Gyldendals Røde Oppslagsbøker (1979) sin kortbeskrivelse av humanismen:

"Humanisme: (lat. humanus: menneskelig) livsanskuelse som bygger på rent humant grunnlag, dvs. avstår fra å utlede sine grunnsetninger fra troen på en oversanselig, guddommelig virkelighet. Humanismen oppstår og utvikles således i en stadig opposisjon til absoluttistiske og religiøst begrunnede livsanskuelser som anklages for å være fornuftsstridige, dogmatiske, intolerante og autoritære. I forsøk på å skaffe seg et tradisjonsgrunnlag som kunne fungere som et alternativ til den kristne kulturtradisjon, som humanismen ofte ønsker å distansere seg fra, har humanismen undertiden vendt seg mot den antikke gresk-romerske kultur. (...)

Humanismen oppstod i Europa med den middelalderlige kristne enhetskulturens sammenbrudd og fant især tilhengere blant kunstnere, vitenskapsmenn og andre intellektuelle. De religiøse stridigheter, det voksende handelssamkvem mellom nasjoner og verdensdeler, de naturvitenskapelige og tekniske fremskritt og den derav følgende sprengning av de snevre grenser som middelalderkulturen hadde satt for erfaring og erkjennelse, inspirerte til en agnostisk innstilling til de avgjørende livsanskuelsespørsmål og en sterkt kritisk holdning til overleverte sannheter som ikke kunne begrunnes ved hjelp av erfaring og den rasjonelle fornuft.

Disse elementer: agnostisisme, kritikk og fornuftstro er stadig bærende i humanismen. Agnostisismen har inspirert til en aktiv kamp for toleranse og trosfrihet, kritikken har især vært rettet mot autoritære holdninger og systemer og all slags absoluttisme, og fornuftstroen har gitt seg utslag i en optimistisk vurdering av menneskets muligheter for litt etter litt å forbedre sine livsvilkår både materielt og åndelig ved fornuften og vitenskapens hjelp."

Andre spørsmål?

Finner du ikke svar på ditt spørsmål? Send det til skole@human.no, og skriv gjerne hvilket klassetrinn det gjelder hvis du er elev, eller om du trenger svar innen en frist.