Hopp til hovedinnhold

Forfulgte humanister trenger vern

Humanister, ateister og ikke-troende diskrimineres i minst 106 av verdens land. I 12 av disse kan vårt livssyn potensielt straffes med døden. Forfulgte humanister trenger vern, på lik linje med religiøse på flukt.
Nyheter Uttalelser

Uttalelse fra Landsstyret i Human-Etisk Forbund - 6. februar 2021

Den årlige Freedom of Thought-rapporten fra Humanists International dokumenterer og analyserer menneskerettighetssituasjonen for humanister og ikke-troende verden over. Tallene er dystre.

Ifølge rapporten som kom i desember 2020 er det hele 17 land som straffer apostasi (frafall fra religion). I fem av disse landene risikerer man fengselsstraff, i 12 står man overfor en potensiell dødsstraff. I 68 land er blasfemi straffbart, i 45 av disse landene kan du havne i fengsel for å gjøre noe som oppfattes som blasfemi. I de syv landene som praktiserer dødsstraff for blasfemi er det en streng tolkning av begrepet. I religiøse stater tolkes gjerne kritikk av religionen som kritikk av myndighetene.

Ett av landene hvor man risikerer dødsstraff for blasfemi er Nigeria. I april 2020 ble vår kollega Mubarak Bala, som leder den nigerianske humanistorganisasjonen, arrestert på grunn av anklager om angivelig blasfemi. Etter et langt fengselsopphold, uten kontakt med omverden, erklærte Den føderale høyesterettsdomstolen i Abuja, Nigeria, ham løslatt i desember. Det er fortsatt ingen som har sett noe til Bala.  

Derfor er det veldig gledelig at beskyttelse av forfulgte ikke-religiøse nylig ble inkludert i Justisdepartementets oppdaterte retningslinjer for behandling av asylsaker hvor det anføres frykt for forfølgelse på grunn av religion.  

Human-Etisk Forbund har det siste året forsterket sin innsats for forfulgte ikke-religiøse, både i Norge og gjennom vår internasjonale paraplyorganisasjon Humanists International.

Human-Etisk Forbund krever at

  • Norske myndigheter må sikre beskyttelse for forfulgte humanister, ateister, frafalne (apostater) og ikke-troende i behandlingen av asylsaker.
  • Utlendingsmyndighetene må basere sine avgjørelser på oppdatert informasjon om tros- og livssynsfrihetens stilling i de aktuelle landene.
  • Freedom of Thought-rapporten må brukes som en kilde til informasjon om humanisters og ikke-troendes situasjon i verden.