Hopp til hovedinnhold

Høringssvar: ny lov om Opplysningsvesenets fond



Vi mener den nye loven om Opplysningsvesenets fond utfordrer likebehandlingsprinsippet i Grunnloven

I januar sendte Barne- og familiedepartementet en ny lov om Opplysningsvesenets fond ut på høring.

Vet du ikke hva Opplysningsvesenets fond er? Sjekk her.

Human-Etisk Forbund har svart på høringen. Vi engasjerer oss i dette fordi det handler om forholdet mellom kirke og stat. Delingen av fondet mellom staten og kirken angår oss som innbyggere i Norge, samt at det er relevant for vårt arbeid for en sekulær stat.

I Grunnlovens §116 står det at Opplysningsvesenets fond bare kan brukes til «geistlighetens beste» og «opplysningens fremme». Da den første loven om fondet kom i 1821 fikk Den norske kirke («geistligheten») og Universitetet i Oslo («opplysningen») penger fra fondet. I 1963 stoppet utbetalingene til Universitetet i Oslo og Den norske kirke fikk alt. I den gjeldende loven om Opplysningsvesenets fond fra 1996 står det at «fondet skal komme Den norske kirke til gode».

Kirken mener fondet tilhører dem, moralsk sett. Vi i Human-Etisk Forbund er uenig. Vi mener Opplysningsvesenets fond er et statlig fond, og at staten bør beholde hele fondet. Det eventuelle «moralske eierskapet» kirken måtte ha over fondet er dessuten for lengst nedbetalt gjennom den statlige finansieringen av kirken i alle år.

Nå er det en delingsprosess på gang, og samtlige partier er enig i at Den norske kirke skal få deler av fondet. Det synes vi er greit så lenge kirken har behov for eiendommene som trossamfunn, og vi kan være sikre på at overføringene ikke vil gi dem et økonomisk overskudd på noen måte.

Hvis kirken får en økonomisk gevinst ut av dette, mener vi de andre tros- og livssynssamfunnene må få like mye. Dette begrunner vi i Grunnlovens paragraf 16 som sier at alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.

Det er hovedsakelig tre punkter vi reagerer på i lovforslaget som departementet har lagt fram for Stortinget:

  1. Forbudet mot økonomisk gevinst må sikres

I lovforslaget står det at eiendomsoverføringene «ikke skal gi Den norske kirke noen økonomisk gevinst til fordel for deres allmenne virksomhet».

Det synes vi er veldig bra. Men dette prinsippet undergraves i loven fordi departementet ikke har lagt inn noen sikringer mot at Den norske kirke kan selge eiendommene, og dermed sikre seg en økonomisk gevinst likevel.

Det samme gjelder hvis kirken får overført penger fra staten til å vedlikeholde eiendommene, men så bruker disse til andre formål.

Vi mener den nye loven må sikre at Den norske kirke ikke kan tjene økonomisk på eiendommene de får overført. I høringsuttalelsen vår lanserer vi forslag til hvordan dette kan gjøres.

  1. Det kan ikke være statens ansvar å skaffe boliger til kirkens ansatte

Et annet punkt i lovforslaget som utfordrer det nevnte likebehandlingsprinsippet i Grunnloven, er paragraf 6. Der står det at presteboliger som fondet eier kan leies ut som tjenesteboliger for prester i Den norske kirke til en pris under markedsleie.

Videre står det at hvis det som tradisjonelt har blitt regnet som lokal prestebolig eies av fondet (og som ikke er tilgjengelig for utleie, får vi anta), så er Opplysningsvesenets fond forpliktet til å gi et tilskudd til Den norske kirke slik at de kan finne en annen prestebolig.

Dette er et åpenbart økonomisk tilskudd til Den norske kirke som utløser krav om utbetalinger til de andre tros- og livssynssamfunnene, slik likebehandlingsprinsippet i Grunnloven paragraf 16 sier.

Vi mener den beste løsningen er å fjerne hele § 6 fra loven.

Det er ingen grunn til at fondet, og dermed staten, skal ha et spesielt ansvar for å skaffe boliger til ansatte i Den norske kirke. Det får kirken eventuelt ta seg av selv.

  1. Det offentlige bør eie gravplassarealene

Departementet foreslår at alle gravplassarealer som Opplysningsvesenets fond eier i dag, kan overføres til vedkommende kirkesogn.

Dette mener vi bør strykes fra loven.

Hvorfor det? Jo, fordi ved nyttår ble Gravplassloven endret. Nå har det blitt mulig for kommunene å overta gravplassforvaltningen for alle, uten at kirken kan motsette seg det. Før nyttår kunne de det. Da hadde Den norske kirke monopol på felles gravplassforvaltning i Norge.  

Vi mener en offentlig fellestjeneste som forvaltning av gravplasser bør gjøres av det offentlige, og ikke av et utvalgt trossamfunn.

Da bør det også være kommunene som eier gravplassarealene, og ikke Den norske kirke.

Mer informasjon: