Endringer i bioteknologiloven
Human-Etisk Forbund er kritisk innstilt til at forslaget i liten grad drøfter nye muligheter innen bioteknologi - som fremstilling av kjønnsceller fra somatiske celler.
Human-Etisk Forbund sendte 2. september et høringssvar til Helse- og omsorgsdepartementet om forslag til endring i bioteknologiloven.
#
Ingen fremtidsrettet bioteknologilov
Human-Etisk Forbund poengterer at høringsnotatet i liten grad tar opp i seg nye muligheter innen bioteknologi. Noe som betyr at Norge heller ikke denne gangen vil få en fremtidsrettet bioteknologilov.
Human-Etisk Forbund mener at:
- Forslaget om å endre fra antall barn til antall familier som en sæddonor kan donere til, er fornuftig. Men dette punktet bør diskuteres ytterligere fordi det kan oppstå en utfordring dersom ett av barna, og ikke andre, ønsker å finne sitt genetiske opphav. Da vil den som ønsker å vite frata øvrige søsken retten til ikke å vite.
- Det er et godt forslag å innføre en sanksjonsfri plikt for foreldre til å opplyse barn om at de har blitt til ved assistert befruktning.
- Det skal ikke være krav om barneomsorgsattest ved assistert befruktning.
- Menns rett til å få lagret sæd ved sykdom eller behandling som kan gjøre dem infertile, bør lovfestes på lik linje med adgangen til å lagre ubefruktede egg.
- Tidsgrensen for å lagre ubefruktede egg og sæd bør utvides fra 5 år til «Befruktede egg kan bare oppbevares så lenge hensynet til parets behov for assistert befruktning tilsier det og kan anses medisinsk ansvarlig».
- Kvinner som har lagret egg som er befruktet med donorsæd bør få benytte det allerede befruktede egget dersom hun ønsker å få barn med en ny partner.
Human-Etisk Forbund beklager at departementet/regjeringen ikke følger opp flertallet i Stortinget fra mai 2018, som ønsket å tillate eggdonasjon.
I tillegg beklager Human-Etisk Forbund at det ikke foreligger tilbud om å tilby assistert befruktning til enslige.