Dødskriterier for organdonasjon
15. september sendte vi et høringssvar til De regionale helseforetakene knyttet til metodevurdering av dødskriterier ved organdonasjon fra pasienter som dør av hjerte- og andedrettsstans når livsforlengende behandling avsluttes. Les hele høringssvaret her.
Saken som er ute på høring handler om å supplere dagens dødskriterier og kriterier for donasjon, DBD (donation after brain death), med en ny metode, kalt cDCD (controlled donation after circulatory death), for om mulig å framskaffe flere organer til donasjon. Metoden foreslås begrenset til aldersgruppen 16-70 år med alvorlig, uopprettelig hjerneskade, og dreier seg om donasjon av organene lever, nyrer og bukspyttkjertel.
# Våre vurderinger
- Hensynet til den døende pasienten og dennes egen uttrykte vilje må veie tyngst
Å øke tilgangen på organer til donasjon er i seg selv et aktverdig formål, i og med at det er mangel på organer i dag. Samtidig må den enkelte pasient behandles som et mål i seg selv, ikke som et middel for å oppnå noe annet.
- Ny metode må gjøres mer presis
Hvis helsemydighetene endrer kriterier eller forlater dagens praksis, må det kunne overbevises om at ny metode gir en like sikker fastsettelse av død som tidligere. Det grunnleggende etiske prinsippet å navigere etter, må være DDR (Dead Donor Rule), altså å være helt sikker på at donasjon finner sted etter at døden faktisk er inntrådt.
- Døden må ikke fremskyndes
Den døende pasienten må både få kunne dø med verdighet – og å få kunne være organdonor. Forskjeller på dødskriterier i de ulike metodene bør ikke etterlate inntrykk av at man i det ene tilfellet framskynder døden.
Human-Etisk Forbund ser både utfordringer og fordeler med den foreslåtte nye metoden, men mener at det gjenstår en del arbeid med å definere klarere dødskriterier og rammeverk.
For oss vil det være avgjørende å sikre at endringer ikke må føre til at færre ønsker å donere. Det er viktig at samfunnet har tillit til de metodene som benyttes.