Hopp til hovedinnhold

Paranoide tendenser i Vårt Land

Lovforslag mot forkynnelse i skolen! Kan det være et ledd i myndighetenes plan om å renske samfunnet for religion? Røpet ikke kunnskapsminister Guri Melby seg da hun først bare nevnte religiøs forkynnelse? Det må jo bety at hun ser gjennom fingrene med sekulær forkynnelse. Som igjen må bety at det er religionen regjeringen vil til livs.
Skrevet av Generalsekretær Trond Enger og seniorrådgiver Kaja Melsom Nyheter HEF i media

Denne kronikken ble først publisert i Vårt Land, 16. september 2021

Trond Enger og Kaja Melsom.png

Omtrent slik argumenterte Vårt Land på lederplass i forrige uke.

I en tid hvor kirken mister medlemmer og stadig færre tror på gud, er det forståelig at avisen bekymrer seg vel så mye for ateistisk påvirkning som religiøs. Til den forrige regjeringens forsvar må det likevel sies at skolen historisk sett har vært en arena for religiøs misjonering, og at det var særlig denne tradisjonen de ønsket å sette et tydelig punktum for med lovforslaget.

Og det trengs. Den dag i dag favoriseres kristendommen i skolens formålsparagraf og vi vet at det på mange skoler deles ut bibler, slippes til forkynnende undervisningsopplegg og drives misjonering av ivrige KRL-lærere. 

Når det er sagt er selvsagt ikke ateistisk forkynnelse noe bedre enn religiøs. Vi antar at det slik misjonering Vårt Land sikter til med nyordet «sekulær forkynnelse», skjønt begrepet er egnet til å forvirre. En sekulær skole må nemlig ikke forveksles med en skole som misjonerer for ateisme. Like lite som en sekulær stat må forveksles med en ateistisk stat.

Det stemmer at en sekulær skole tar mål av seg å være livssynsnøytral. Men ikke i betydningen å ignorere eller motarbeide religion, slik Vårt Land mer enn insinuerer. Kravet om livssynsnøytralitet er simpelthen et krav om at skolen ikke skal favorisere én tro eller ett livssyn på bekostning av andre. Dette for å sikre at barna får kunnskap om mangfoldet av tro og livssyn. Og ikke minst for at alle barn og foresatte skal føle seg inkludert og anerkjent, uavhengig av eget tros- og livssynsståsted.

En sekulær skole har på ingen måte som mål å hemme tros- og livssynsmangfoldet blant elevene. Tvert imot er tanken at likebehandlingen av alle skal sikre et slikt mangfold.

En lærer som holder tett om sitt politiske ståsted og prøver å gi elevene en mest mulig upartisk fremstilling av de politiske partiene, ville aldri bli mistenkt for å være motstander av det politiske mangfoldet. Det er i grunnen merkelig at samme nøytralitetsprinsipp på tros- og livssynsområdet utløser en slik mistanke.

Til tross for mistanken presiserer Vårt land at de er motstandere av forkynnelse i skolen, noe som tyder på at de innerst inne har forstått poenget med en livssynsnøytral skole. Kunnskapsdepartementet har også presisert at forbudet skal gjelde både religiøs og ateistisk påvirkning. Det er liten grunn til å tro at dette vil endre seg med den nye politiske ledelsen. I prinsippet ser altså alle ut til å være enige om det meste.

I praksis ser det verre ut. For hvilke uttalelser og handlinger skal regnes som forkynnelse? Vi i Human-Etisk Forbund mener at utdeling av hellige bøker til odel og eie og deltakelse i bønn i skoletiden må forstås som forsøk på å påvirke elevene til en bestemt tro, og derfor bør forbys.

Eksemplene på sekulær misjonering som Vårt Land trekker fram, er etter vårt syn like uakseptable. En lærer skal ikke fortelle sine elever at «religion er gammeldags» eller at «religiøse verdier er utdaterte». Dette er klare brudd på kravet om en upartisk fremstilling.

Drar man frykten for ateistisk misjonering for langt, risikerer man imidlertid å ta til orde for at lærerne må likestille kreasjonisme og evolusjonsteori. Det vil etter vårt syn være i strid med skolens mandat om å gi barna kunnskap om verden. Derfor er vi kritiske til at elevene lærer om skapelsesberetninger i religionsundervisningen flere år før de lærer om evolusjonsteorien i naturfagstimene.

I stedet for å mistenke myndighetene for å ville snik-sekularisere den oppvoksende slekt, burde Vårt Land opplyse om hvor de selv trekker grensen for forkynnelse. Et svar på dette ville i det minste være et bidrag til en debatt hvor ikke alle er enige.