Hopp til hovedinnhold

Alltid på vakt



Glemir er en 20 år gammel humanist og psykologistudent fra Filippinene. Hun begynte å ta avstand fra den dominerende katolisismen allerede i ung alder. Selv om grunnloven slår fast at Filipinene er et sekulært land, har den katolske kirken et svært tett forhold til staten, og den katolske kirkens innflytelse på samfunnet og landets lover er sterk. Det gjør det vanskelig å være humanist.

En humanist i et katolsk samfunn

rød stripe, hvit bak.jpg

mm.jpgGlemir (20) forteller oss om hverdagen sin som humanist på Fillippinene.

– Å være humanist i Filippinene er utfordrende. Man må passe på hva man gjør og sier. Det ble lettere for meg da jeg fikk venner med felles verdier i den humanistiske organisasjonen HAPI, forteller hun.

Selv om grunnloven slår fast at Filipinene er et sekulært land, har den katolske kirken et svært tett forhold til staten, og den katolske kirkens innflytelse på samfunnet og landets lover er sterk. Kritikk mot kirken kan straffes da landet fremdeles har en aktiv blasfemilov. I en spørreundersøkelse svarte over 50% av journalistene som ble spurte at “Det er farlig å publisere eller kringkaste kritikk mot staten, inkludert sannheten.”

– Politikere påtvinger religiøse verdier og etikk på samfunnet, med lover som begrenser friheten til dem som ønsker å leve annerledes forteller hun. Trygge aborter er ikke-eksisterende, homofilt ekteskap er ulovlig, skilsmisse er ulovlig og borgerlig/humanistisk ekteskapsinngåelse finnes ikke, forteller hun

– Folk er mindre kritiske til det som blir presentert som Guds budskap. Standpunkter kan dermed lett påvirkes gjennom et religiøst narrativ. Mediene tilbyr lettere en plattform til prester istedenfor fagfolk eller eksperter, til og med for å snakke om vaksiner, forteller Glemir. 

Et samfunn styrt av tradisjon og strenge kjønnsroller

rød stripe, hvit bak.jpg

Glemir forklarer at de fleste i det filippinske samfunnet er styrt av tradisjon.

– Folk griper ofte inn i andres privatliv, valg og oppførsel. Det filippinske samfunnet er sammensveiset, folk kjenner hverandre godt innad i de ulike lokalsamfunnene. Dette er trolig grunnen til at folk tror at man kan mene noe om hvordan andre skal leve sine liv.

Glemir forklarer at samfunnet stiller mye høyere krav og forventninger til jenter enn til gutter.

– Kvinner og jenter føler at samfunnet bestemmer hvordan man skal oppføre seg, kle seg og snakke. Dersom man ikke lever opp til disse urettferdige forventningene og standardene kan det føre til baksnakk og uthenging. Jeg tror at det ville vært veldig annerledes for meg om jeg hadde vært en mann.

Filipinene er også det eneste landet i verden som fortsatt forbyr skilsmisse. Grunnet de historisk tette båndene til Vatikanet og den romersk-katolske kirken har filippinske myndigheter i lang tid vært svært restriktive til moderne prevensjon, noe som fører til rundt 800 000 uplanlagte fødsler, 475 000 ulovlige aborter, samt at minst 4500 kvinner dør hvert år som følge av svangerskapskomplikasjoner. En lov som sikrer gratis prevensjon i landets offentlige helsestasjoner, ble endelig vedtatt i 2014, etter mange utsettelser på grunn av opposisjon fra katolske konservative grupper.

Blasfemilov begrenser ytringsrommet

rød stripe, hvit bak.jpg

Filippinene har fremdeles en aktiv blasfemilov som straffer såkalte blasfemiske handlinger eller ytringer med fengsel. Tiltale for “blasfemi" eller å "krenke religiøse følelser" kan dermed få alvorlige konsekvenser.

– Den lokale humanistorganisasjonen, HAPI, planla å dele ut kondomer og glidemiddel for å fremme trygt samleie. Vi ønsket å gjøre dette foran en stor kirke, siden den ligger i byens mest trafikkerte område. 

Dessverre avlyste HAPI aksjonen, i frykt for å gavne i trøbbel. hapi2.jpgBilde fra HAPIs Project Itot, som fremmer trygg og samtykkende sex tilbake i februar 2021.

Vanskelig balansegang med familien

rød stripe, hvit bak.jpg

Glemir bekymrer seg stadig for hvordan hun skal kunne stå opp for livssynet sitt, og samtidig opprettholde et godt forhold til familien.

– Jeg tror mamma forsto, allerede for flere år siden, at jeg var ikke-troende. Hun la merke til manglende interesse, samt hintene jeg ga. Når hun sier "Gud vil hjelpe deg", svarer jeg "vil han?", forteller Glemir. 

Det er ingen hemmelighet at familien ikke godtar synet hennes.

– Jeg ønsker likevel at de føler seg respektert, på tross av ulikhetene våre. Selv om jeg vet at de er opptatt av livssynet mitt, blir temaet sjeldent tatt opp. 

Familien hennes pleide tidligere å forvente at hun deltok i religiøse seremonier og aktiviteter, men slik er det ikke lenger.

– I påsken måtte vi gå i kirken og stå i kø i flere timer for å kysse Jesusstatuen. Det gjorde meg ubekvem. Familien min pleide å delta i påskeprosesjon, der vi gikk i tog med religiøse statuer. I dag er det ikke lenger forventet at jeg deltar; jeg står jeg fritt til å bruke tiden min på ting jeg verdsetter selv.

rød stripe, hvit bak.jpg

rød stripe, hvit bak.jpg

Katolske skoler hindrer kritisk tenkning

rød stripe, hvit bak.jpg

Katolske skoler har en spesiell status i det filippinske samfunnet. Glemir forteller at på de katolske skolene lærer elevene å søke bekreftelse på troen sin istedenfor å være objektive.

– Jeg husker at jeg som barn hadde inntrykket av at det å gå på en katolsk skole var et privilegium. Katolske skoler hadde bedre utdanningskvalitet, de er private og foreldrene må betale skolepenger. Skolene tilbyr dermed bedre fasiliteter og kan være attraktive for lærere fordi de kan tilby en bedre lønn. Jeg tror derfor at katolske skoler påvirker samfunnet gjennom oppdragelsen de gir til elevene.

Fant et nytt hjem i humanistbevegelsen

rød stripe, hvit bak.jpg

HAPI (Humanist Alliance Philippines International) er en organisasjon som fremmer humanisme gjennom ord og handlinger. Glemir forklarer at den humanistiske organisasjonen ble et nytt hjem for henne da hun meldte seg inn sammen med vennene sine. Nå, fire år senere leder de lokallaget.

– Jeg og vennene mine var allerede engasjert som medlemmer i studentrådet på universitetet. HAPI lot merke til dette og tilbudt oss å drive lokallaget, noe vi takket ja til med en gang. Vi har felles verdier og livssyn og derfor ønsket vi å bli med og bidra. I HAPI er vi både kolleger og gode venner.

hapi.jpgMedlemmer i HAPI, den fillippinske humanistorganisasjonen.

Håp for fremtiden

rød stripe, hvit bak.jpg

Glemir håper på sosiale framskritt. Hun ønsker å jobbe for å oppnå personlig suksess og lykke, men hun tror også at hun kommer til å fortsette å bidra i sivilsamfunnet.

– Jeg ønsker flere kvinner inn i lederroller, hvor de blir verdsatt og hvor de har reell innflytelse. Jeg gleder meg til den nye generasjonen tar over, med moderne ideer og nye løsninger. Eldre politikere med sine konservative metoder, er ikke forenlig med et moderne samfunn, avslutter hun.

line2.jpg

Seifnyrund.png

Gjennom høsten vil vi bli kjent med unge humanister over hele verden. På hvilken måte påvirker livssynet deres hverdagen deres, hvilke utfordringer møter de; og hvilke håp har de for fremtiden?

Intervjuene blir gjort av Human-Etisk Forbunds praktikant i Humanists International i London, Seif Zakaria (24).

line2.jpg