Hopp til hovedinnhold

Rødts politikk 2021 –  Har med det viktigste, men mangler mye

Hvilken politikk har Rødt på de tre politikkområdene vi har plukket ut? La oss ta en titt!

Even gran og Lars-Petter Helgestad.PNGLars-Petter Helgestad og Even Gran fra politisk avdeling i Human-Etisk Forbund vurderer partienes partiprogrammer opp mot stortingsvalget i 2021.

  • I denne serien vurderer Lars-Petter Helgestad og Even Gran fra politisk avdeling i Human-Etisk Forbund de ulike partienes forslag til programmer for stortingsvalget 2021, i forkant av landsmøtene deres. Vuderingene tar utgangspunkt i Human-Etisk Forbunds politiske mål. Les mer om hvorfor vi evaluerer partienes politikk. 

HEF-mål 1: Sikring av demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet

Rødt har, med sin bakgrunn i ml-bevegelsen på 70-tallet, en rufsete historie når det gjelder demokrati, menneskerettigheter og slikt. Å hylle brutale kommunistiske diktaturer som Kina, Kambodsja under Pol Pot og Albania står seg ikke særlig bra i dag.

Fortsatt heter det i partiets prinsipprogram at partiet baserer samfunnsforståelsen sin på marxistisk teori. Det er også et mål for dem å gå i retning av et klasseløst samfunn, og «det Karl Marx kalte kommunisme».

Det var strid om disse formuleringene på forrige landsmøte i 2019, men de ble stående. Mange i partiet, inkludert partileder Bjørnar Moxnes, ønsker å gå bort fra formuleringene, men kom i mindretall for to år siden.

Forslaget til arbeidsprogram for Rødt som legges fram for landsmøtet nå i år har ingen referanser verken til marxisme, kommunisme, klasseløst samfunn eller revolusjon. Derimot finner vi en rekke forslag som har til hensikt å styrke demokratiet og ytringsfriheten.

De nevner at de ikke vil gjeninnføre blasfemiparagrafen, noe som selvsagt gir HEF-stjerner i boka. Rødt er også et tydelig antirasistisk parti og har en rekke konkrete programpunkter på området. Støtten til en internasjonal rettsorden som ivaretar og forsvarer menneskerettighetene er også på plass.

Samlet sett er det bestått på dette området, men partiets venstreautoritære arv fra 70-tallet henger igjen i prinsipprogrammet. Så her har Rødt fortsatt en vei å gå.

HEF-mål 2: Mer kunnskap om vitenskap og kritisk tenkning

Hvis man vil styrke demokratiet bør man også kjempe for vitenskap, rasjonalitet og kritisk tenkning. Behovet for felles verktøy for å skille sant fra usant har økt etter at internett og sosiale medier ble tatt i bruk.

Det har ført til at stadig flere de siste årene har tatt til orde for å styrke undervisningen rundt kritisk tenkning i skolen, samt styrke kunnskap og bevisstheten rundt kritisk tenkning i befolkningen generelt.

Hva har så Rødt å si om dette i forslaget til nytt arbeidsprogram? Det korte svaret er: Ingenting.

Vi har ingen grunn til å tro at Rødt er motstandere av økt bevissthet rundt kritisk tenkning og vitenskap, så vi anbefaler å legge inn et punkt om dette.  

HEF-mål 3: Full likestilling mellom livssyn i en sekulær stat

Rødt ønsker at «Den norske staten skal være adskilt fra alle trossamfunn».

Det beste i hele forslaget! Godt at Rødt stiller seg utvetydig bak dette viktige, sekulære prinsippet. Vi savner imidlertid en kommentar om at Norge fortsatt ikke er i mål med å skille Den norske kirke fra staten (og fra kommunene).

I programforslag heter det videre at «Alle tros- og livssynssamfunn må behandles på lik linje med andre frivillige organisasjoner som søker støtte til sin virksomhet».

Her blir vi litt usikre. Er dette bare et forsøk på en generell støtte likebehandlingsprinsippet mellom tros- og livssynssamfunn? Eller er det et forslag om å likestille tros- og livssynssamfunn med andre organisasjoner når det gjelder offentlig støtte? Det vil i så fall innebære å avvikle dagens ordning, som baserer seg på bevilgningene til Den norske kirke. Det vil gi en kraftig nedskalering av støttebeløpet til tros- og livssynsamfunnene, inkludert Den norske kirke. 

Men det er kanskje ikke det Rødt mener? Partiet har offentliggjort alle innkomne forslag til landsmøtet, og her finner vi at et langt mer presist forslag om nettopp dette (fra lokallaget i Tønsberg og Færder) har blitt avvist av programkomiteen.  

Uansett: Hvis det bare er likebehandlingsprinsippet de ønsker å støtte, foreslår vi å kutte siste halvdel av forslaget, og vedta: «Alle tros- og livssynssamfunn må behandles på lik linje».

Programkomiteen i Rødt foreslår videre at partiet skal: «Anerkjenne ethvert tros- og livssynssamfunns rett til å etablere seg, men ikke akseptere aktiviteter som bryter med norsk lov».

Helt greit, men er det nødvendig å ha med slike selvfølgeligheter? Det har kommet forslag om å stryke dette, og programkomiteen innstiller på å ta det til følge.

Det foreslås videre en formulering om: «Et filosofi-, livssyns- og religionsfag som ikke favoriserer noen trosretninger».

Vi er selvsagt helt enig. Dette er veldig bra. Men vi har et forslag til forbedring: «Filosofi-, livssyns- og religionsundervisningen i skolen skal være mangfoldig og ikke-forkynnende. Den skal ikke favorisere noen trosretninger».

Noe overraskende finner vi at programkomiteen avviser et forslag fra Tromsø lokallag om å endre navn på KRLE-faget tilbake til RLE. Kanskje skyldes avvisningen et ønske om å unngå for mange detaljer, men det ville ikke kostet noe å ta inn dette. Det ser underlig ut hvis Rødt vil beholde et fagnavn som «favoriserer en trosretning», og som er resultat av en hestehandel der KrF fikk presset gjennom viljen sin.

I tillegg til dette ønsker Rødt seg en skole og barnehage med «religionsfri formålsparagraf». Det er uklart hvorvidt partiet regner dagens paragrafer om «grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon» som religionsfri nok. Vi anbefaler en tydeliggjøring.

Partiet ønsker også å motarbeide at kultur og religion brukes for å legitimere kvinneundertrykkende praksiser. Det er et fint signal, men vi blir litt i stuss på hva dette skal bety i praksis. Kan kanskje skrives på kontoen for at det er vanskelig å bli for konkret i et partiprogram?

Videre er det skuffende at Rødt ser ut til å ha fjernet punktet «kommunene må disponere lokaler der det er mulig å tilrettelegge for seremonier tilpassa de ulike tros- og livssynssamfunns behov». Det er ingenting som tyder på at behovet for livssynsåpne seremonilokaler har blitt noe mindre siden 2017, da vi gikk gjennom programmet deres sist.

Så var det alt som mangler

Det er selvsagt grenser for hvor detaljert et partiprogram bør være, men det har skjedd store endringer i tros- og livssynspolitikken som myndighetene fører siden forrige valg. Vi foreslår følgende tillegg til Rødts tros- og livssynspolitikk, både for å få litt mer kjøtt på beinet, og for å konkretisere.

  • Den pågående adskillelsen mellom stat og kirke må fullføres både juridisk og praktisk.
  • Forvaltning av offentlige gravplasser overføres fra Den norske kirke til kommunene.
  • Den norske kirke bør, i likhet med alle andre tros- og livssynsamfunn, finansieres av staten, ikke av kommunene.
  • Det innføres en ny støtteordning for tros- og livssynsamfunn som likebehandler Den norske kirke med andre tros- og livssynsamfunn.
  • Alle offentlige særordninger for Den norske kirke, som ikke gjelder for andre tros- og livssynsamfunn, avvikles.
  • Formålsparagrafene i Opplæringsloven (§1-1) og Barnehageloven (§1) gjøres livssynsnøytrale.
  • Kommunene må sørge for livssynsåpne lokaler der det er mulig å tilrettelegge for seremonier tilpasset innbyggere med ulike religioner og livssyn.
  • Samtaletilbudet i offentlige institusjoner som Forsvaret, helsetjenesten, kriminalomsorgen og høyere utdanning bør bli livssynslikestilt.