Hopp til hovedinnhold

Kamp mot blasfemilover, er kamp for ytringsfrihet

Nylig ble en polsk artist dømt for blasfemi, etter å ha publisert et bilde i sosiale medier der han tråkker på et bilde av Jomfru Maria. I det stadig mer konservative Polen, brukes blasfemiloven til å innskrenke ytringsfriheten.
Skrevet av Arnfinn Pettersen - seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund Nyheter Religionskritikk Internasjonalt arbeid

Arnfinn Pettersen 2020.pngSeniorrådgiver Arnfinn Pettersen understreker at kamp mot blasfemilover, er kamp for ytringsfrihet. Norge avskaffet, etter mye om og men, sin blasfemilov i 2015. Den utløsende faktoren, som fikk fart på en årelang prosess, var angrepet på Charlie Hebdo.

Fortsatt er det, dessverre, mange land som holder seg med slike lover. Åtte land har dødsstraff for blasfemi, ifølge Freedom of Thought Report, som utgis årlig av Humanists International: Iran, Saudi-Arabia, Pakistan, Mauretania, Afghanistan, Somalia, Nigeria og Brunei.

Gjennom kampanjen End Blasphemy Laws, jobber Human-Etisk Forbund og vår internasjonale paraplyorganisasjon, Humanists International, mot blasfemilovgiving verden over. 

Retten til å ytre seg

Et forsvar for blasfemi innebærer ikke et forsvar for innholdet i den aktuelle ytringen. Et forsvar for artistens rett til å tråkke på bilder av Jomfru Maria innebærer ikke at man nødvendigvis mener det er en positiv, klok eller prisverdig handling. (Men heller ikke det motsatte.)

Poenget er at innholdet i ytringen er irrelevant. Et forsvar for retten til blasfemi er en konstatering av den enkeltes rett til å ytre seg på måter andre finner forkastelig eller ufyselig. Slik et forsvar for ytringsfriheten generelt er et forsvar for den enkeltes rett til å ytre seg, ikke et forsvar for ytringens innhold.

Human-Etisk Forbunds engasjement mot blasfemilover er del av et bredere engasjement for ytringsfrihet, som blant annet manifesterte seg i antologien Ingen frihet uten ytringsfrihet, et samarbeid med tenketankene Agenda og Civita, og med organisasjonen LIM (Likestilling Integrering Mangfold).

Blasfemilover i Europa

I Europa har det samlet sett vært en gledelig utvikling. Norge er gjennom avviklingen av sin blasfemilov del av en trend, sammen med blant andre Irland, Hellas og Island.

I Norden er det nå bare Finland som fortsatt har en blasfemilov. Sist noen ble dømt i henhold til loven var i 2012. Da ble Jussi Halla-aho, som i dag leder det høyreradikale partiet Sannfinnene, dømt til å betale en bot for en bloggartikkel der han koblet islam og profeten Muhammed til pedofili.

Men i fire europeiske land kan man fortsatt bli dømt til fengsel for blasfemi: Russland, Tyrkia, Tyskland og Polen.

Og det er altså særlig Polen som er i søkelyset for tiden.

Prosessen mot Nergal i Polen

I februar i år ble Adam Darski, bedre kjent som Nergal, frontmann i det polske svartmetallbandet Behemoth, dømt til å betale en bot på om lag førti tusen kroner, og saksomkostninger i samme størrelsesorden. Forbrytelsen hans var et bilde han la ut på Facebook, der han tråkker på et bilde av Jomfru Maria.

Dommen er anket, og han risikerer opp til to års fengsel hvis han skulle bli dømt.

On the set

Posted by Adam Nergal Darski on Onsdag 25. september 2019

Det er ikke gitt at han blir det. I begynnelsen av mars i år ble Elżbieta Podleśna, Joanna Gzyra-Iskandar og Anna Prus frikjent for å ha «fornærmet religiøse følelser gjennom offentlig å ha krenket et objekt eller et sted for tilbedelse», som er lovens formulering. Deres forbrytelse var å ha satt opp plakater med bilde av Jomfru Maria med regnbueglorie.

Loven har de senere årene primært blitt brukt mot kunstnere. Og selv om loven ikke nevner noen bestemt religion, er den i praksis bare blitt brukt mot kritikere av katolisismen og Den katolske kirkes makt.

Maktkritikk

Og det er et av de fremste argumentene mot blasfemilover. I teorien blir slike lover presentert som verktøy for å beskytte utsatte minoriteter, men i praksis blir de brukt til å beskytte eksisterende maktstrukturer mot kritikk.

Det kanskje verste eksempelet på det er Pakistan, der situasjonen de siste årene er gått fra vondt til verre. Blasfemianklager rettes stadig oftere mot det vi i Norge oppfatter som aldeles rimelig religionskritikk.

Stadig flere blir dømt til døden – og sitter fengslet i frykt for at landet faktisk skal begynne å fullbyrde disse dødsdommene. Gang etter gang tar mobben på seg bøddelrollen, uten at staten hverken evner eller, tilsynelatende, ønsker å beskytte dem det gjelder.

Blant de anklagede er landets livssynsminoriteter – kristne, shiaer, ahmadiyyaer og humanister – sterkt overrepresentert. Og slik er det ofte. Når ytringsfriheten innskrenkes, for eksempel gjennom en blasfemilov, er det gjerne minoriteter med meninger, verdier og praksiser som går på tvers av majoritetens som rammes.

Retten til å bli motsagt

Ytringsfriheten garanterer oss retten til å fremme våre meninger uten å bli fengslet eller på andre måter straffet av staten. Den forplikter også staten til å beskytte de som ytrer seg mot vold og trusler om vold fra meningsmotstandere.

Hvilket vi som følger situasjonen for humanister og ateister rundt om i verden godt vet ikke er noen selvfølge.

Men, for å sitere min innledning til Ingen frihet uten ytringsfrihet: «... ytringsfrihet er ikke bare vår frihet til å si vår mening. Det er også vår frihet til å bli motsagt, til å teste meningene våre i en åpen debatt, til å finne ut om grunnmuren vi har bygd livene våre på er solid nok til at den tåler storm og ruskevær.»ingen frihet uten ytringsfrihet.pngAntologien Ingen frihet uten ytringsfrihet samler 27 stemmer med ulik bakgrunn, standpunkt og med bred politisk og verdimessig tilhørighet, målet er en mindre polarisert debatt om ytringsfriheten.

Uten ytringsfrihet mister vi denne muligheten til å teste våre standpunkter og verdier i en åpen debatt.

For å sitere Hadia Tajik: «Ytringsfrihet er å kunne rive hverandres meninger, ideer, religioner og ideologier i fillebiter. Vi må respektere hverandre som mennesker, men vi trenger ikke respektere hverandres standpunkt, verdi- eller livssyn. Det er slik vi modnes som enkeltmennesker og som samfunn: Ved å argumentere og motargumentere, altså ytre, tenke og ytre på ny.»