Hopp til hovedinnhold

Ateister på flukt: den utsatte og ofte usynlige minoriteten blant minoritetene

Ateisme sidestilles med terrorisme eller blasfemi i land hvor dette straffes hardt, både i og utenfor loven. Dermed blir det å være ateist eller humanist i seg selv en forbrytelse. I dag, 23. mars, markerer vi den internasjonale ateistdagen.
Skrevet av Tom Hedalen styreleder Human-Etisk Forbund Nyheter Internasjonalt arbeid

Fortsatt er det sånn at ikke-troende er en minoritet blant minoritetene på verdensbasis. Som livssynsminoritet møter de mange av de samme utfordringene som andre minoriteter – etniske, religiøse – men uten noen verdensomspennende religion til å tale deres sak når de opplever forfølgelse eller overgrep.

Som verdens største humanistorganisasjon har derfor Human-Etisk Forbund et særlig ansvar for å stå opp for de ikke-religiøses kamp mot usynliggjøring, diskriminering og forfølgelse.

I hele 22 land er det kriminelt å forlate troen (det som ofte kalles apostasi), og i 11 av disse landene kan dette potensielt straffes med døden. 

Blasfemilover er enda mer utbredt – hele 68 land kriminaliserer «blasfemi», som kan spenne fra alt fra religiøs kritikk, det å såre religiøse menneskers følelser til å fornærme religionen – i flesteparten av disse landene kan blasfemi gi fengselsstraff. Les mer om situasjonen for ateister i Freedom of thought-rapporten.

Ateisme likestilles med terrorisme

Akkurat nå sitter for eksempel bloggeren Raif Badawi i et Saudisk fengsel, med en dom på 10 år og 1000 piskeslag på bakgrunn av anklager om blasfemi. I april 2017 ble en annen ung saudier, Ahmad Al Shamri, dømt til døden «for ateisme». Siden har ingen hørt fra ham.

Samme år ble den pakistanske studenten Mashal Khan brutalt drept av en lynsjemobb bestående av andre studenter, etter anklager om blasfemi. Årsaken? Mashal hadde kalt seg «the Humanist» på Facebook… 

Denne utviklingen ser vi dessverre flere steder. Ateisme sidestilles med terrorisme eller blasfemi i land hvor dette straffes hardt, både i og utenfor loven. Dermed blir det å være ateist eller humanist i seg selv en forbrytelse. Ved å gi uttrykk for livssynet sitt risikerer man forfølgelse, lange fengselsstraffer eller til og med livet.

Og tendensen brer om seg – også i Europa opplever nå ikke-troende økende grad av forfølgelse og diskriminering.

I Ungarn mistet nettopp en ung mann jobben på grunn av en bloggpost publisert for flere år siden, der han uttrykte sin motstand mot den kristne dåpen. I Polen stilles i disse dager en musiker for retten, anklaget for å «såre religiøses følelser». Strafferammen er potensielt flere år i fengsel.

Disse eksemplene viser hvordan trusler og anklager om blasfemi eller apostasi kan brukes som våpen av autoritære myndigheter for å stilne all mulig slags samfunnskritikk.

Vi styrker vårt internasjonale arbeid for ikke-troendes rettigheter

Nettopp derfor er det viktig å ta trusselen mot forfulgte ateister på alvor – ikke som en kuriositet, men som en lakmustest på situasjonen for et knippe grunnleggende demokratiske rettigheter som ytringsfrihet og forsamlingsfrihet.

For å sette den stadig vanskeligere situasjonen for ikke-troende på agendaen har Human-Etisk Forbund derfor styrket sitt internasjonale engasjement betraktelig det siste året.

Freedom of Thought rapporten publiseres årlig i samarbeid med vår internasjonale paraplyorganisasjon Humanists International. Rapporten dokumenterer og analyserer situasjonen for ateister, humanister og ikke-troende verden over, og er dermed en unik kilde til kunnskap for politikere og beslutningstakere.

Gjennom kampanjen Humanists at Risk hjelper vi forfulgte humanister og ikke-troende i land der dette er forbundet med høy risiko, og jobber for at de skal ha mulighet til å få lovlig asyl i trygge tredjeland.

Human-Etisk Forbund har i mange år har uttrykt bekymring over norske utlendingsmyndigheters praksis med å avslå asylsøknader fra ateister på det vi mener er mangelfullt kunnskapsgrunnlag. Vi konstaterer nå at UDI endelig har oppdatert sine retningslinjer om dette, samtidig som en ny rapport slår fast at Afghanistan ikke er et trygt returland for ateister.  

Det er en viktig seier. Livssynsfrihet og ytringsfrihet henger sammen. De må gjelde for alle, også for ateister og ikke-troende. I en verden der religion i økende grad brukes for å innskrenke grunnleggende rettigheter er det helt nødvendig å stå opp for retten til å ikke tro.