Hopp til hovedinnhold

Høyre vil ikke at staten skal ha en religion. Men den skal ha kristendom!



Hvilken politikk har Høyre på de tre politikkområdene vi har plukket ut? La oss ta en titt!

Even gran og Lars-Petter Helgestad.PNGLars-Petter Helgestad og Even Gran fra politisk avdeling i Human-Etisk Forbund vurderer partienes partiprogrammer opp mot stortingsvalget i 2021.

  • I denne serien vurderer Lars-Petter Helgestad og Even Gran fra politisk avdeling i Human-Etisk Forbund de ulike partienes forslag til programmer for stortingsvalget 2021, i forkant av landsmøtene deres. Vuderingene tar utgangspunkt i Human-Etisk Forbunds politiske mål. Les mer om hvorfor vi evaluerer partienes politikk. 

HEF-mål 1: Sikring av demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet

På dette punktet er Høyre er opptatt av alle de bra tingene. I prinsipprogrammet står det mye fint om demokrati, menneskerettigheter, rettsstatsprinsipper og maktfordeling. Høyre vil styrke lokaldemokratiet og er opptatt av ytringsfrihet og en fri presse som en forutsetning for et levende demokrati.

Det vil trolig være delte meninger om vårt ledende regjeringsparti lever opp til alle de fine idealer sine. I tillegg må vi dessverre si at forslaget til arbeidsprogram er litt tynt når det gjelder å følge opp de gode prinsippene i praksis. Men skulle vi bare forholdt oss til idealene, ville Høyre bestått med glans.

HEF-mål 2: Mer kunnskap om vitenskap og kritisk tenkning

Målet om mer kunnskap om vitenskap og kritisk tenkning er et punkt man typisk setter i handlingsprogrammet, men hos Høyre står det i prinsipprogrammet. Her kan vi lese at «at skolen skal gi rom for dybdelæring, refleksjon og kritisk tenkning».

Det er veldig bra! Men det hadde jo vært fint å få det inn som et mer forpliktende punkt i arbeidsprogrammet også.

I tillegg er det ikke bare i skolen vi trenger mer kritisk tenkning. Uten å ta i for hardt er det jo definitivt også en del voksne som kunne ha hatt godt av litt bevisstgjøring på den fronten. Så det er jo et tips til forbedring.

HEF-mål 3: Full likestilling mellom livssyn i en sekulær stat

Høyre er ett av partiene som har brukt å stå last og brast med Den norske kirke som «folkekirke». Likevel kan vi lese i prinsipprogrammet at «staten ikke skal ha noen religion». Veldig bra! Og lovende!

Men så kommer det raskt i neste setning: «Av historiske grunner er likevel Den norske kirke i en særstilling blant tros- og livssynssamfunn». Vi kan også lese at «Høyres politikk bygger på en kristen og humanistisk kulturarv».

Så da skal staten ha en religion likevel da. Og den religionen er kristendom, ser det ut til.

I forslaget til arbeidsprogram kan vi videre lese at «Norge som nasjon og samfunn har en klar historisk tilknytning til den evangelisk-lutherske kristne tradisjonen», og at «kirkens kulturelle betydning, også for ikke-troende, ikke kan underdrives».

Skal man være grei med Høyre, kan man tolke dette som en rent deskriptiv konstatering av fakta.   Men når Høyre velger å trekke fram akkurat dette, er det også rimelig å tolke dette normativt; at dette også er slik Høyre mener det bør være. Det er et utfordrende standpunkt å forsvare i et livssynsåpent samfunn.

Ellers finner vi et veldig bombastisk programpunkt angående utenlandsk finansiering av trossamfunn i Norge. Det skal forbys. Enkelt og greit. Ingen kriterier eller forbehold.

Det var da veldig strengt. Skal ikke Den katolske kirke i andre land få lov til å gi penger til sine norske menigheter? Hva med de såkalte «nordiske folkekirkenes» avdelinger i Norge? Mener Høyre prinsippet skal gjelde den andre veien også, når norske tros- og livssynssamfunn støtter trosfeller i utlandet? Sjømannskirken for eksempel? Eller norsk misjonsarbeid i utlandet? Forbudt? Eller hva med Human-Etisk Forbunds støtte til våre søsterorganisasjoner i Danmark og Sverige? Her tror vi Høyre bør ta seg en liten runde i tenkeboksen.

Så er det på tide med litt skryt. Høyre er nemlig det eneste partiet som i praksis har med et programpunkt om Human-Etisk Forbund. Under overskriften Tro og livssyn kan vi i programforslaget lese at «det er viktig å respektere og sikre sekulær og humanistisk, ikke-religiøs utøvelse ut fra den enkeltes tro og ønske». Utmerket! Tusen takk Høyre!

Da gjenstår det bare å følge opp dette flotte programpunktet i praksis. Vi foreslår å programfeste at alle bør ha tilgang til livssynsåpne seremonirom, samt at man bør sikre en livssynsåpen og mangfoldig samtaletjeneste i Forsvaret, sykehus, fengsler, sykehjem og andre offentlige institusjoner.

Høyre ønsker også å «vurdere retningslinjer for en etisk og verdig gravferdspolitikk». Høres fint ut. Her ligger det jo en forutsetning om at gravferdspolitikken ikke er etisk og verdig nok i dag. Det er vi i grunnen enig i. Da kan vi kanskje forvente at Høyre vil støtte Human-Etisk Forbund i at kommunene bør overta gravplassforvaltningen som kirken i dag som standard har ansvar for eller bidra til at det blir flere verdige livssynsåpne seremonirom. Det hadde vært fint, i så fall.

Et annet skrytepunkt er at programkomiteen i Høyre foreslår å innføre forbud mot konverteringsterapi, samt sikre ytringsfriheten for både religiøse og religionskritiske ytringer. Begge deler vil falle i god jord hos mange i Human-Etisk Forbund.

Generelt er likevel tros- og livssynspolitikken til Høyre veldig tynn, dessverre. Det blir mest overordnede prinsipper, som er vel og bra, men det er få konkrete handlingspunkter. Vi foreslår følgende nye punkter:

  • Forvaltning av offentlige gravplasser bør overføres fra Den norske kirke til kommunene.
  • Sørge for at hele befolkningen har tilgang til livssynsåpne seremonirom.
  • Den norske kirke bør, i likhet med alle andre tros- og livssynsamfunn, finansieres av staten, ikke av kommunene.
  • Skolen må slutte å forkynne kristendom. Tradisjonen med skolegudstjenester må avvikles.
  • Formålsparagrafene for skolen og andre offentlige institusjoner bør gjøres livssynsnøytrale.
  • Samtaletilbudet i offentlige institusjoner som Forsvaret, helsetjenesten, kriminalomsorgen og høyere utdanning bør bli livssynslikestilt.

Les om de ulike partiene her

Listen oppdateres etter hvert som partiene
har sine landsmøter utover våren.

Rødt

Miljøpartiet de grønne

Arbeiderpartiet

Venstre

Sosialistisk Venstreparti

Kristelig Folkeparti

Fremskrittspartiet

Høyre

Senterpartiet