Hopp til hovedinnhold

Du verden så sekulært Sp har blitt! Men en del slagg henger igjen



Hvilken politikk har Senterpartiet på de tre politikkområdene vi har plukket ut? La oss ta en titt!

Even gran og Lars-Petter Helgestad.PNGLars-Petter Helgestad og Even Gran fra politisk avdeling i Human-Etisk Forbund vurderer partienes partiprogrammer opp mot stortingsvalget i 2021.

  • I denne serien vurderer Lars-Petter Helgestad og Even Gran fra politisk avdeling i Human-Etisk Forbund de ulike partienes forslag til programmer for stortingsvalget 2021, i forkant av landsmøtene deres. Vuderingene tar utgangspunkt i Human-Etisk Forbunds politiske mål. Les mer om hvorfor vi evaluerer partienes politikk. 

HEF-mål 1: Sikring av demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet

Senterpartiet vil ifølge forslaget til Prinsipp- og handlingsprogram forsvare menneskerettighetene og den liberale rettsstaten. De mener at et hvert menneske er unikt og uerstattelig, og at menneskeverdet er ukrenkelig og overordnet andre verdier. Ytringsfrihet og mediemangfold er viktige forutsetninger for folkestyret. Senterpartiet ønsker å sikre levedyktige og uavhengige medier for å sikre demokratiet, både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.

Partiprogramforslaget slår videre fast at likestilling og likeverd er en viktig forutsetning for at alle skal ha et verdig liv, uavhengig av kjønn, kjønnsidentitet, livssyn, seksuell orientering, kulturell og språklig bakgrunn. De vil motarbeide hets, trakassering, usynliggjøring eller diskriminering, og fokusere på selvbestemmelse, medvirkning, likeverd og holdningsskapende arbeid, samt at det skal slås hardt ned på alle typer krenkende adferd og rasisme.

Sp lanserer en rekke konkrete forslag for å styrke kjønnslikestilling og inkludering av ulike minoritetsgrupper som samer og kvener, LHBT+ og personer med funksjonsnedsettelse. Blant annet går de inn for å forby homoterapi, og lover for eksempel å jobbe for at digitale løsninger i Norge også må støtte samiske bokstaver og tastatur.

Det ser rett og slett veldig bra ut. Senterpartiet skal spesielt ha skryt for å løfte fram minoritetsgruppers rettigheter så sterkt som de gjør i forslaget til prinsipp- og handlingsprogram.

HEF-mål 2: Mer kunnskap om vitenskap og kritisk tenkning

Også her gjør Senterpartiet det godt. Programforslaget slår fast at skolens hovedmål er å fremme kunnskap, ferdigheter og kritisk tenkning. Videre understreker de på en fin måte skolens rolle som en viktig arena for fellesskap, dannelse, kulturformidling og demokratiforståelse.

I denne serien med partievalueringer (Sp er siste parti ut) har vi gjentatte ganger understreket at også voksne har behov for mer forståelse for vitenskap og kritisk tenkning. Det er fint med kritisk tenkning i skolen, men det er definitivt ikke bare barn og ungdom som har behov for økt kunnskap på dette området.

Også på dette punktet leverer Senterpartiet. I programforslaget slår de fast at kritisk tenkning og kildekritikk blir stadig viktigere i en tid der informasjonsstrømmen er større enn noen gang, og der mye av dette skjer på sosiale medier. Senterpartiet konstaterer videre at feilinformasjon er en stor utfordring for den informerte meningsutvekslingen som er grunnleggende for ethvert demokrati. Utmerket! De nevner at grunnleggende og langsiktig oppbygging av kunnskap må basere seg på fri, kritisk og uavhengig forskning.

For å si det kort: Vi er helt enig! Et forbedringspunkt kan være å presisere tydeligere at det kanskje er et større problem at voksne, og ikke ungdom, sprer falske nyheter og hets på nettet. Det hadde også vært fint med noen konkrete tiltak til hvordan Sp mener vi kan styrke kunnskapen om kritisk tenkning i alle aldersgrupper over ca. 30-40 år.

HEF-mål 3: Full likestilling mellom livssyn i en sekulær stat

Så kommer vi til punktet som forklarer hvorfor det ikke akkurat har brukt å være full klaff i forholdet mellom Senterpartiet og Human-Etisk Forbund, sånn historisk sett. Førstnevnte har nemlig, i mange tilfeller, vært HEFs tydeligste motstander i arbeidet med å skille stat og kirke. I 2012, da Stortinget vedtok å løsne båndene mellom staten og Den norske kirke i Grunnloven, var noen stortingsrepresentanter fra Senterpartiet de eneste som stemte imot.

Siden den tid har de dempet statskirkeretorikken ganske mye, men vi finner igjen tilknytningen til «den kristne kulturarven» flere steder i programforslaget. Senterpartiets verdigrunnlag er «den kristne og humanistiske kulturarven». Skolen skal ikke være verdinøytral, kan vi lese, men ta utgangspunkt i «vår kristne og humanistiske kulturarv». Og hva er det? Jo, det er «verdier som likeverd, likestilling, ytringsfrihet og demokrati».

Fine verdier, selvsagt, men hva er poenget med å klistre «vår kristne og humanistiske kulturarv» til disse samlende fellesverdiene? Det man oppnår er å ekskludere de som måtte identifisere seg med andre tanketradisjoner enn kristendom og humanisme. Det fremstår som om de liksom ikke har like mange aksjer i de fine fellesverdiene som oss andre. Det er unødvendig splittende.

Senterpartiet står imidlertid i en spagat her, for samtidig som de programfester «kristen og humanistisk kulturarv» samt en masse særbehandling av Den norske kirke, slår de også fast et veldig bra prinsipp, nemlig at: «mangfoldet av trosretninger og livssyn i befolkningen må reflekteres i politisk, økonomisk, juridisk og institusjonell likebehandling av tros- og livssynssamfunn».

Politisk, økonomisk, juridisk og institusjonell likebehandling, der altså. Smak litt på den. Dette er selvsagt helt supert, og helt i tråd med HEFs sekulære grunnverdier.

Men hvis dette skal tas på alvor, klarer vi ikke helt å se hvordan Sp skal greie å komme seg unna med all særbehandlingen av Den norske kirke de legger opp til. Da må de i så fall definere Den norske kirke til å være en ren kulturforening eller noe. Senterpartiet skriver riktignok i programforslaget at kirken er «en viktig tradisjons- og kulturbærer for lokalsamfunn i hele landet», men slår også fast det opplagte, at kirken er et trossamfunn.

Og man kan faktisk ikke drive med denne detaljstyringen og særbehandlingen av ett utvalgt trossamfunn, hvis man samtidig vil jobbe for politisk, økonomisk, juridisk og institusjonell likebehandling. Da kan man ikke gå inn for at «sognet skal være en grunnleggende enhet i Den norske kirke». Da kan man ikke gå inn for å «videreføre skolenes adgang til å avholde skolegudstjenester». Hva med skole-fredagsbønn? Eller skoleofring til elefantguden Ganesh?

Vi får håpe det tydelige likebehandlingsprinsippet de går inn for, og som kom inn i programmet deres allerede i 2017, fører til at de endrer politikk etter hvert. Ser vi på andre deler av programmet, kan det se ut som om dette er i ferd med å skje, gledelig nok. Et problematisk programpunkt vi kritiserte forrige gang, i 2017, om at trossamfunn bare skal få støtte for medlemmer som også er norske statsborgere, er for eksempel borte nå, heldigvis.

Før ville Sp beholde «en grunnlovsforankret folkekirke», men nå er ikke ordet «folkekirke» nevnt i programmet i det hele tatt. Vi håper de tar det sekulære grunnprinsippet sitt på alvor, og følger opp den gode utviklingen. Vi håper de går inn for å fjerne alle restene av statsirkeordningen i Grunnloven og lovverket. Det innebærer blant annet å endre dagens diskriminerende finansieringsordning for tro og livssyn. At Den norske kirke, etter den nye trossamfunnsloven, skal være det eneste tros- og livssynssamfunnet som fortsatt får økonomisk støtte fra kommunene, blir vanskelig å forsvare for et parti med en så sekulær grunnholdning som Sp.

Oppsummert tyder en del på at Sp er på rett vei. Vi får vel slenge med noen råd til slutt med nye punkter de kan ta inn i programmet sitt hvis de ønsker å følge opp sitt eget gode, sekulære prinsipp om likebehandling av religion og livssyn på alle fronter:

  • Restene av statskirkeordningen bør fjernes fra Grunnloven.
  • Forvaltning av offentlige gravplasser bør overføres fra Den norske kirke til kommunene.
  • Hele befolkningen bør ha tilgang til livssynsåpne seremonirom.
  • KRLE-faget bør avvikles og erstattes med et mer likebehandlende livssynsfag.
  • Den norske kirke bør, i likhet med alle andre tros- og livssynsamfunn, finansieres av staten, ikke av kommunene.
  • Skolen må slutte å forkynne kristendom. Tradisjonen med skolegudstjenester må avvikles.
  • Formålsparagrafene for skolen og andre offentlige institusjoner bør gjøres livssynsnøytrale.
  • Samtaletilbudet i offentlige institusjoner som Forsvaret, helsetjenesten, kriminalomsorgen og høyere utdanning bør bli livssynslikestilt.

Les om de ulike partiene her

Listen oppdateres etter hvert som partiene
har sine landsmøter utover våren.

Rødt

Miljøpartiet de grønne

Arbeiderpartiet

Venstre

Sosialistisk Venstreparti

Kristelig Folkeparti

Fremskrittspartiet

Høyre

Senterpartiet