Hopp til hovedinnhold

Datatilsynet: – Kirken brøt barns personvern

Manglende informasjon fra Den norske kirke om at de automatisk lagret udøpte barn av kirkemedlemmer i sitt medlemsregister fra 2018 til 2020, var brudd på norsk og europeisk personvernlovverk, påpekte Datatilsynet nylig.
Nyheter

Når foreldrepar hvor bare den ene var kirkemedlem valgte å ikke døpe barna sine, førte Den norske kirke likevel barna opp som tilhørige i kirkeregisteret. Denne praksisen kalles tilhørighetsordningen, har pågått siden 1990-tallet og omfattet på det meste rundt 140.000 barn samtidig.

Kirken sendte dessuten ikke informasjon til de registrerte eller deres foreldre, slik at få kjente til at barnas personopplysninger ble talt med i kirkens medlemstall. Dermed ble det vanskelig for dem å ivareta sine rettigheter i møte med Norges største trossamfunn.

Hvorfor er saken viktig for Human-Etisk Forbund?

Lars-Petter-Helgestad-2019.jpgPolitisk og internasjonal sjef Lars-Petter Helgestad

Fordi Den norske kirkes automatiske registrering av udøpte barn i sitt medlemsregister rammet Human-Etisk Forbunds medlemmer og deres barn, tok forbundet det opp direkte med kirken over lengre tid. Saken angår både trosfrihet og personvern i den gamle statskirken.

– Fordi kirken dessverre ikke ville informere de over 110.000 registrerte barnas foreldre i tråd med kravene i personvernlovene som gjelder i Norge fra 2018, var vi nødt til å klage til Datatilsynet, forklarer leder for politisk avdeling i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

Human-Etisk Forbund klagde på vegne av en gruppe foreldre med barn, samt to livssynsmyndige ungdommer over 15 år. De hadde opplevd å bli registrert som tilhørige i kirkens medlemsregister mot sin vilje og uten å bli informert om det.

Hva har Datatilsynet kommet frem til?

– Datatilsynet har nå har slått fast at kirkens manglende informasjon til alle de tilhørige som stod oppført i registeret etter 20. juli 2018 var i strid med personopplysningsloven og personvernforordningen, forteller Helgestad.

Kirken får også kritikk fra Datatilsynet for å ha fortsatt med å registrere kirkemedlemmenes nyfødte barn etter at tillatelsen fra Folkeregisteret ble ugyldig 1. oktober 2018.

Les Datatilsynets brev med kritikken av Den norske kirkes manglende personvern.

Hva skjer med tilhørighetsordningen?

– På grunn av denne klagen, ble ordningen avviklet allerede fra 1. januar 2021, sier Helgestad.

Barne- og familiedepartementet fikk Stortinget til å endre loven i 2020 slik at alle de over 110.000 udøpte barna i kirkeregisteret ble slettet ved nyttår. Det ble dermed også satt en stopper for kirkens og KrFs ønske om å gjeninnføre registreringen av nyfødte.

– Medlemskap i tros- og livssynssamfunn må alltid være basert på et informert og aktivt samtykke, så at vi fikk medhold i klagen er en stor seier for barns trosfrihet og personvern, mener Helgestad.

Hvilke følger får Datatilsynets konklusjon?

Det store spørsmålet etter Datatilsynets konklusjon er hva presiseringen av informasjonsplikten vil ha å si for de tusenvis av innbyggere som ble registrert inn som medlem i Den norske kirke da kirken fikk kopiere Folkeregisteret på slutten av 90-tallet?

– Disse personene har heller ikke fått tilsendt informasjon om registreringen i tråd med kravene i personvernforordningen. Hvis kirken vil ivareta folks personvern og unngå strengere reaksjoner fra Datatilsynet, så må kirken også rydde opp i dette snarlig, krever Helgestad.

Human-Etisk Forbunds advokater skal nå sette seg grundig inn i de juridiske detaljene i det 16 sider lange brevet fra Datatilsynet. Det er mulig både for Den norske kirke og Human-Etisk Forbund å kommentere på saksbehandlingens vurderinger og konklusjoner før tilsynet fatter sitt endelige vedtak i august/september 2021.

Vil du støtte Human-Etisk Forbunds arbeid for barns trosfrihet og opprydding i Den norske kirkes medlemsrot?