Hopp til hovedinnhold

Vi må styrke forsvaret mot konspirasjonsteorier

NY KAMPANJE: Noen vil alltid låse seg fast i en boble av løgner og desinformasjon. Human-Etisk Forbund vil jobbe for at det blir så få som mulig. For demokratiets skyld.
Skrevet av Even Gran - seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund Nyheter Kritisk tenkning

«Dette er vårt hus! Valget er stjålet fra oss!» brølte en rasende demonstrant inn i kamera på vei inn i kongressbygningen i Washington DC den 6. januar. Det var ingen tvil om at han trodde på det han sa.

Det gjorde også Donald Trump da han uken i forveien desperat prøvde å få de valgansvarlige i Georgia til å «finne 11 780 stemmer». For han visste jo at han hadde vunnet! Det var det ingen tvil om. Alle forstår det! Alle er enige! utbasunerte presidenten gjentatte ganger i den timeslange samtalen. Han ville jo bare ha et valgresultatet som var i samsvar med virkeligheten. Hva er vel galt med det?

Det er lett å le av dette. Og det er selvsagt lett å bli oppgitt og bekymret. Men hvis vi gjør det som ofte framsettes som en dyd – å sette seg i den andres sted – er ikke de vanvittige scenene fra Capitol Hill så urimelige. Det er ikke Trumps maniske protester mot valgresultatet heller.

For hvis du virkelig tror at den ene siden i amerikansk politikk, demokratene, har greid å jukse seg bevisst og sleipt fram til seier, er det sannelig ikke så rart at man blir forbanna. Hvis dette var sant ville det jo ha vært statskupp. I møte med slikt er det ikke rart at du stormer kongressen, nekter å innrømme tap og er raus med skjellsordene.

Problemet er med andre ord egentlig ikke hva Trump og tilhengerne hans gjør. Det er en konsekvens av det de faktisk tror. Det underliggende problemet er den selvforsterkende kokongen av løgner og desinformasjon de befinner seg i.

Jeg skal ikke gå inn i årsakene til hvorfor de havnet der. Det er en miks av indre psykologiske faktorer og ytre samfunnsforhold. Spennende tema, men det får bli en annen gang.

Norske versjoner av Trump &Co

Spørsmålet er hva vi gjør med saken, når det først er så ille. Mange mener man bør opprette dialog og bygge tillit. Må bør forstå dem, inkludere dem og vise respekt. Ytringsfriheten må gjelde likt for alle. Alle må inviteres inn i varmen og få legge fram sin sak. Denne inkluderingen vil så, etter hvert, få virkelighetsfornekterne til å justere kursen. Troll sprekker jo gjerne i solen.

Den motsatte linjen er konfrontasjon; Dropp Kumbaya-stemningen. Bombarder dem med feilrettinger, belæringer, utestengning, latterliggjøring og hele arsenalet av hersketeknikker.

Human-Etisk Forbund har etter hvert høstet en del erfaring om hvor man bør plassere seg på denne aksen. Nå i januar gir vi ut boka Ingen frihet uten ytringsfrihet på vårt forlag, Humanist Forlag. Boka tar for seg nettopp slike problemstillinger.

En viktig praktisk erfaring ligger også i kampanjen Ingen liker å bli lurt som vi startet i 2011. Hensikten var å slå et slag for kritisk tenkning og vitenskap som vårt felles verktøy for å forstå virkeligheten, og å protestere mot de som ikke alltid tar dette på alvor. Kampanjen ble oppfattet å være en ensidig protest mot alternativbransjen, men den hadde egentlig et bredere nedslagsfelt. Helt fra starten gikk vi ut med en tydelig front mot konspirasjonsteorier.

I kommentarfeltet på Facebook møtte vi raskt ulike norske versjoner av Donald Trump &Co. Tema og innhold var annerledes, men den selvforsterkende kokongen av desinformasjon og den kompromissløse avvisningen av motstridende kunnskap var den samme. Det var ulike alvorlighetsgrader selvsagt, men de mest innbitte var svært forutsigbare i den forstand at de alltid festet lit til det motsatte av hva alle andre trodde. Spesielt hvis myndighetene gikk god for noe, eller la noe til grunn. Da måtte noe annet være sant.

Skrive for galleriet

Mye tyder på at det er begrenset hva du kan oppnå med å argumentere ryddig og rasjonelt overfor denne gruppen. De vet hva de mener. Det er helt uaktuelt for dem å følge aksepterte normer for rasjonell debatt og dialog. Det er uaktuelt for dem å endre mening i lys av et bedre argument eller bedre forskning. For de anerkjenner ikke dette. Hvis forskerne sier noe annet enn det som passer dem, er de «kjøpt og betalt».

I starten av Ingen liker å bli lurt var vi en liten gjeng som blåøyd og åpent gikk i gang og trodde det var mulig å nå inn. Eksperter på kvantefysikk fra universitetet brukte timer på å forklare høflig og tålmodig til alternativtroende at kvantefysikk slett ikke innebærer at fysiske lover bryter sammen slik at homøopati virker. Andre brukte tid på å imøtegå konspirasjonsteorier om at terrorangrepet 11. september 2001 var en «innsidejobb», eller at vaksiner inneholder små chipper som sprøytes inn under huden vår, slik at vi kan fjernstyres av CIA.

Det er dessverre begrenset hvor lenge velutdannede, hyggelige og rasjonelle folk gidder å holde på med dette. Når man ser at motparten uansett bare står på sitt, samme hvor velvillig, rasjonell og vennlig du er, så gir du opp etter hvert. Da blir det etter hvert så som så med dialogen. Da forfatteren Torgrim Eggen skulle sammenfatte det første året med Facebook-diskusjon rundt Ingen liker å bli lurt, ble overskriften «I skitstormen».

Samtidig forstod mange av oss at det viktigste kanskje ikke er å overbevise de «troende». Man får heller skrive for galleriet – de som sitter på gjerdet. Målet ble å vaksinere disse mot å ta nye skritt i retning av uvitenskapelig dogmatikk og konspirasjonsteorier.

Det er grunn til å tro at vi bidro til en holdningsendring. Rundt 2011 kom det et stemningsskifte. NRK lanserte tv-serien Folkeopplysningen i 2012. Det var mye engasjement på diverse blogger og i sosiale medier. Bloggeren Gunnar R. Tjomlid gjorde en spesielt god innsats.

Alt dette skapte et press som påvirket opinionen og som gjorde at mediene etterhvert tok et oppgjør med ukritisk formidling av pseudovitenskap og falsk balanse. Den naive relativismen som preget mye av 90- og 00-tallets medievirkelighet og opinion ble erstattet av en bedre forståelse for hvilke grenser som tross alt settes av rasjonell kritisk tenkning og vitenskap.

Relativisme leder inn i det totalitære

I år er det ti år siden vi satt i gang med Ingen liker å bli lurt. Mye har endret seg siden da. Ikke minst har oppmerksomheten rundt konspirasjonsteorier vokst, godt hjulpet av den radikaliseringen som dessverre har vist seg å bli en følge av de sosiale medienes vekst. Her i Norge ble terrorangrepet den 22. juli 2011 et viktig vendepunkt. Stadig flere har blitt oppmerksom på hvilken samfunnsødeleggende kraft som ligger i at folk bygger seg uinntakelige festninger av løgner og desinformasjon, og sprer grunnleggende mistillit mot alt som kan sies å ha støtte fra «makta».

Dette er utgangspunktet for en ny satsing på kritisk tenkning fra Human-Etisk Forbund nå i 2021.

Vi tror fortsatt det er en god metode å appellere til det store flertallet av hyggelige, fornuftige folk med en åpen holdning til saken. Denne gangen skal vi imidlertid prøve å treffe dypere enn vi gjorde i 2011. Istedenfor å kritisere konspirasjonsteorier og pseudovitenskap direkte, vil vi heller prøve å treffe årsaken til at folk begynner å tro på slikt i første omgang. Vi vil hjelpe folk til å bygge opp et rasjonelt og kritisk forsvarsverk mot konspiratorisk tankegods og stimulere den nødvendige selvkritikken vi alle bør ha rundt våre egne overbevisninger.

Utgangspunktet er det samme som sist; Vitenskap, rasjonalitet, logikk og kritisk tenkning er de beste kildene vi har til pålitelig kunnskap. Denne gangen vil det også i større grad handle om hvor viktig dette er for demokratiet. På samme måte som man er avhengig av felles aksepterte spilleregler i sjakk, er demokratiet, og i utvidet forstand sivilisasjonen vår, avhengig av noen felles standarder for å kunne skille mellom sant og usant.

Uten bredt aksepterte regler for hvordan vi skal greie å kvitte oss med de dårlige ideene, greier vi ikke å samle oss om de som fungerer heller. Da risikerer vi å ende opp i en retningsløs relativisme der vinneren som oftest blir den som roper høyest og samler den største heiagjengen. Dette er en oppskrift på totalitarisme. Ingenting behager en diktator bedre enn et klima der «sannheten er relativ».

De siste fire årene har vi alle vært vitne til en amerikansk president som har prøvd å spille dette spillet. Til slutt lyktes han som kjent å egge opp tilhengerne sine til å storme og vandalisere kongressbygningen i Washington. Det alene er ille nok, men enda mer skremmende er det rundt en tredel av USAs befolkning og en stor andel republikanske politikere, tror mer på Trumps fantasivirkelighet enn at han faktisk tapte et rettferdig og lovlig gjennomført valg.

Tankefeil rammer oss alle

I kampanjen vi lanserer til høsten, vil vi bidra til å fremme kritisk tenkning ved å oppfordre den enkelte til å stille spørsmål til seg selv; Hvor har jeg informasjonen min fra? Har jeg den fra pålitelige kilder? Stemmer dette med logikk, vitenskapelig konsensus og det vi ellers vet om verden? Kan det være jeg tar feil?

Kritisk tenkning og rasjonalitet er en muskel som må trenes, siden det i mange situasjoner strider mot våre naturgitte impulser. Jo sterkere følelsesmessig engasjert du er i en sak, jo vanskeligere er det å tenke kritisk og rasjonelt. Rasjonell kritisk tenkning er altså ikke noe som kommer automatisk.

I kampanjen ønsker vi å hjelpe folk til å komme seg over dette psykologiske hinderet. Vi vil skape mer bevissthet rundt at vi alle kan bli offer for kjente tankefeil. Vi vil mane til mer bevissthet rundt hvor man selv står når det gjelder evnen til å heve seg over sine egne instinkter og tenke langsiktig, logisk og rasjonelt. Vi ønsker at folk skal se seg i speilet og spørre hvordan man selv bidrar.

Greier vi det, tror jeg også vi også bidrar til å styrke demokratiet. Greier vi å vaksinere flest mulig mot irrasjonelle konspirasjonsteorier og falske nyheter fra små og store despoter, har vi gjort noe viktig. Uten et godt forsvarsverk mot den totalitære faren slike tankebaner utgjør, blir det også vanskeligere å bygge en sivilisasjon basert på de humanistiske prinsippene vi trenger for å leve gode liv.

Even Gran var prosjektleder for Ingen liker å bli lurt i 2011. Han leder også arbeidet med HEFs nye kampanje for kritisk tenkning nå i 2021.