Hopp til hovedinnhold

Når dødsstraff blir spill for galleriet

For seks år siden ble den profilerte bloggeren og ateisten Avijit Roy brutalt myrdet av en gruppe islamske ekstremister. Tidligere denne måneden ble fem av hans drapsmenn dømt til døden for ugjerningen. Men dødsstraff til Avijit Roys drapsmenn gir ikke bedre kår for tros- og ytringsfriheten i Bangladesh.
Skrevet av Generalsekretær Trond Enger med internasjonal fagansvarlig Ina Nygård Mossin Nyheter Internasjonalt arbeid

Trond-Enger_mai2018b_sirkel.jpgTrond Enger er generalsekretær i Human-Etisk Forbund.

I dag er det seks år siden den bangladeshiske ateisten, forfatteren og bloggeren Avijit Roy brutalt ble myrdet av den radikale islamistgruppen Ansar al-Islam. 26. februar 2015 ble Roy og hans kone Rafida Ahmed angrepet av en gruppe menn med macheter under den internasjonale bokmessen i Dhaka. Rafida overlevde så vidt mens Avijit døde av skadene.  

Tidligere denne måneden kom nyheten om at fem av Roys drapsmenn dømmes til døden, mens en sjette får livstid i fengsel. Den antatte hovedmannen bak angrepet, samt seks andre deltakere i det brutale drapet, går fortsatt fri.

Med fem dødsdommer for “ateist-drap” kan det nå se ut som om myndighetene i Dhaka forsøker å gi inntrykk av at de tar angrepet på tros- og ytringsfrihet som drapet på Roy og hans meningsfeller representerer, alvorlig.  Dødsstraffene brukes altså som et grotesk «bevis» på at myndighetene tar ekstremismen i samfunnet på alvor – vi mener dette er spill for galleriet.

Rund Ina.jpgIna Nygård Mossin er internasjonal fagansvarlig i Human-Etisk Forbund.De strenge dommene står nemlig i sterk kontrast til bangladeshiske myndigheters faktiske unnfallenhet for islamsk ekstremisme de senere årene. På de seks årene som har gått siden drapet på Avijit Roy har en rekke andre profilerte ateister, fritenkere og forfattere blitt myrdet av islamske ekstremister; senest i 2018 ble den sekulære bloggeren og politiske aktivisten Shahzahan Bachchu drept.

Våre venner og likesinnede fra humanistbevegelsen i Bangladesh forteller om en hverdag som i økende grad er preget av myndighetenes lefling med ekstremisme, og at islamistiske partier får stadig større makt i samfunnet. De siste årene har blant annet myndighetene systematisk fjernet tekster av kjente ikke-muslimer fra pensum, og i praksis kriminalisert blasfemi ved å utnytte en ny lov til å bøtelegge eller fengsle folk som fornærmer religiøse følelser. Videre har regjerningen bøyd seg for islamistenes krav om å fjerne statuen av rettferdighetsgudinnen foran Høyesterett, senket minimumsalderen for jenter for å gifte seg til under atten år, og oppfordret til økt bruk av religiøs familielovgivning i rettsaker.

Dette er bare toppen av isfjellet.  Freedom of Thought rapporten, som utgis årlig av Human-Etisk Forbunds internasjonale paraplyorganisasjon Humanist International peker på at Bangladesh er blant de aller farligste landene i verden for humanister, ateister og ikke-troende. En bangladeshisk sekulær aktivist utrykker det slik: “Som aktivist er du svært sårbar. Du kan enten bli arrestert av myndighetene, eller bli offer for en islamist.”

Det burde være unødvendig å gjenta her at Human-Etisk Forbund er mot dødsstraff, det er en uakseptabel praksis uavhengig av hvilket livssyn offeret har bekjent seg til. Men like viktig er det nå å stå skulder til skulder med våre meningsfeller i et land der tros- og ytringsfriheten får stadig dårligere kår – og hvor religiøs lov i økende grad benyttes for å innskrenke særlig kvinner og jenters grunnleggende rettigheter. 

Vi ber derfor norske myndigheter innstendig om å ta opp den fortsatt vanskelige situasjonen for humanister, ateister og fritenkere i Bangladesh i sine bilaterale konsultasjoner. Drapet på Avijit Roy og hans kollegaer kan ikke gjøres opp “øye for øye” - dette er antitesen av hva de selv sto for. Dødsstraff er alltid uakseptabelt, og gir ikke bedre kår for tros- og ytringsfriheten i landet. Reell tros- og ytringsfrihet må sikres for alle, uavhengig av livssyn – bare slik kan Avijit Roy og de mange andre modige stemmene i Bangladesh få rettferdighet.