Hopp til hovedinnhold

Langsiktig arbeid for ikke-religiøse asylsøkere gir resultater!

26. januar i år fikk den afghanske ateisten og humanisten Josef Moradi endelig opphold i Norge. Dommen kom seks år etter at Moradi kom til Norge og søkte om asyl for første gang.  

Med dette har Norge endelig likestilt asylsøkere som er ateister/ikke-troende med dem som søker om asyl på grunnlag av konvertering.  

I desember kom nye rettingslinjer fra justisdepartementet for behandling av asylsaker der det anføres frykt for forfølgelse på bakgrunn av religion. Retningslinjene understreker at ateister eller ikke-troende, mennesker som har forlatt religionen, skal likebehandles med dem som har konvertert til en annen tro.    

Inntil nylig har altså praksisen vært at kristne konvertitter fra Afghanistan som har blitt vurdert som reelle konvertitter alltid har fått innvilget opphold, mens ateister eller ikke-troende kun har fått innvilget opphold hvis man mener en retur vil innebære en risiko for forfølgelse. I mange saker har det allikevel blitt anset som trygt å leve som "skjult", "ikke-misjonerende ateist" i Kabul. De nye retningslinjene slår fast at asylsøkeren ikke kan pålegges diskresjon i utøvelse av sin religion eller livssyn for å unngå forfølgelse ved en eventuell retur.   

Et farlig land for ikke-troende 

For få måneder siden kom Landinfo med en ny rapport som undersøker situasjonen for ateister, ikke-troende og personer beskylt for blasfemiske handlinger i Afghanistan. Rapporten siterer blant annet Freedom of Thought-rapporten, som utgis årlig av Human-Etisk Forbunds internasjonale paraplyorganisasjon Humanists International, og som dokumenterer menneskerettighetssituasjonen for ateister, humanister og ikke-troende over hele verden.

Landinfo sin rapport fremhever at frafall fra islam og blasfemi i ytterste fall kan straffes med døden i Afghanistan, selv om dette ikke har skjedd siden Talibans fall. Likevel slår rapporten fast at krenkelser av islam har en sterk mobiliserende kraft i samfunnet, og viser til flere eksempler hvor lynsjemobber har drept mennesker anklaget for blasfemiske handlinger eller holdninger. Rapporten levner derfor liten tvil om at det å åpent erklære seg som ateist i Afghanistan er forbundet med stor fare

Rapporter fra Landinfo brukes av Utlendingsdiraktoratet og Utlendingsnemda når de skal vurdere hvorvidt en asylsøker har krav på opphold i Norge eller ikke. 

Saken fortsetter under bildet.

Josef prisoverrekkelse.jpgI 2019 ble Josef Moradi tildelt Humanistprisen av Human-Etisk Forbund, for å ha gitt stemme og ansikt til den vanskelige situasjonen mange ikke-troende befinner seg i verden over. Moradi levde på tidspunktet i skjul, og overrekkelsen, ved forbundsleder Tom Hedalen, skjedde uannonsert.

En seier for likebehandling  

– Vi er svært glade for at norske utlendingsmyndigheter nå likebehandler ikke-troende asylsøkere med dem som har konvertert. Dette er helt klart en seier for humanistiske prinsipper, både i norsk utlendingsforvaltning, og for forfulgte humanister verden over, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund Trond Enger.  

Josef Moradi mottok i 2019 Humanistprisen, for å ha gitt stemme og ansikt til den vanskelige situasjonen for ikke-troende i en verden der religion stadig brukes for å innskrenke grunnleggende rettigheter.  

Human-Etisk Forbund har bistått UDI i utviklingen av nye intervjuguider for asylsøkere som søker på grunnlag av ateisme.  

I november sendte Human-Etisk Forbund inn et høringssvar vedrørende behanding av saker om konvertering i Utlendingsnemda til Justis- og beredsskapsdepartementet.