Hopp til hovedinnhold

– De fleste vet ikke at de har et valg



W er en 25 år gammel syrisk humanist. Han bor i Damaskus, hvor han jobber som kvalitetssikringsspesialist i en internasjonal bedrift. Han anser seg selv som en vanlig person, men må skjule livssynet sitt for de aller fleste rundt ham.

line2.jpg236274905_443827930081019_2404463438968366667_n.jpgW bor i Syria, og er humanist. Han må skjule livssynet sitt for de han kjenner.

Ikke fri til å være den man vil

– Som humanist i Syria er jeg ikke fri til å være meg selv. Sosial frihet er svært begrenset i for alle som avviker fra stereotypien: du tror på Gud, faster, går på fredagsbønnen og drikker ikke alkohol. Selv om jeg kan være meg selv sammen med venner, kan jeg ikke dele mitt livssyn med nye bekjente, eller i situasjoner der jeg er avhengig av å passe inn.

Han utdyper, og forklarer at han selv om han ikke er fri, er likevel situasjonen hans mye bedre enn for LHBT-personer. For dem er det straffbart å være seg selv i Syria, forteller han.

– Jeg kan ikke forstå hvordan de kan orke å bo her i det hele tatt.

Vanskelig kjærlighetsliv som ikke-troende

Som ikke-religiøs er dating utfordrende. Foreldrenes samtykke er helt nødvendig for å kunne inngå et formelt og offentlig forhold. For å bli akseptert forteller W at han må passe inn i visse kulturelle og religiøse rammer.

– Jeg foretrekker derfor å unngå å date jenter med hijab. Men til og med i tilfeller der vi begge er ikke-troende, kan fortsatt familie og sosial krets være en byrde med deres forventninger til hvordan folk skal leve livene sine.

W forteller at for å inngå ekteskap i Syria er man nødt til å ha en religiøs seremoni, som ledes av en imam eller prest. Det finnes ingen ikke-religiøse, borgerlige eller humanistiske alternativer. Derfor må også ikke-troende ha en religiøs seremoni for å kunne inngå ekteskap.

Obligatorisk deltakelse i religiøse ritualer

Men det er ikke bare ekteskapsinngåelse som krever deltakelse i religiøse ritualer.

– Folk blir presset til å delta i mange religiøse aktiviteter gjennom sosial kontroll. Da jeg var yngre var det for eksempel forventet av meg å delta i fredagsbønnen. Men de sosiale sanksjonene for å ikke faste under Ramadan er strengere enn om man ikke deltar i bønn; man kan i noen tilfeller miste personlige relasjoner og jobbnettverk. De nære vennene mine vet at jeg ikke faster, og er tolerante, men jeg må late som jeg faster overfor de fleste andre.

–Jeg synes det er trist; folk burde være frie til å selv gjøre seg opp en mening om man vil faste, eller ikke. Å faste er en spirituell opplevelse, men også en øvelse i toleranse og tålmodighet. De som ikke tolererer at jeg drikker vann under fasten, har i min mening ikke forstått poenget, hverken sosialt eller spirituelt. 

Internett åpnet horisonten

På spørsmål om hvilken rolle utdanning har spilt i utviklingen av hans humanistiske livssyn, forteller W at skolegangen var preget av pugging og ukritisk læring. I religionstimen måtte de memorere vers fra Koranen og Hadith, og lærerne var strenge:

– Jeg var uenig i de religiøses tankegang. Jeg ønsket å diskutere verdier og livssyn, noe som førte til at jeg ble kjeftet på og sparket ut av klassen. Religionslærerne på skolen ønsket ikke kritisk diskusjon. Hele poenget med å lære om religion må jo være å overbevise, bygge et etisk grunnlag eller å styrke troen, men fokuset i skolen var egentlig mer på memorering og skoleeksamener. Dessverre er skolesystemet i Syria avhengig av ukritisk læring, ikke bare i religionsfaget.

Det var først da W var 13-14 år gammel at han fikk tilgang til Internett og alternative kilder til informasjon.

– Internett åpner sinnet ditt for nye perspektiver. Jeg møtte folk fra hele verden, så ikke-troende snakke åpent, og ble eksponert for nye ideer.

W tror at generasjonen hans er mindre religiøs enn den eldre generasjonen på grunn av internett, selv om han poengterer at toleranse for LHBT-personer fremdeles er lav i det syriske samfunnet. Mange er fortsatt styrt av tradisjon og kultur, mener han.

– De fleste har troen eller livssynet sitt fra familietradisjonen, de er ikke klare over at de har et valg.

Blir utstøtt av samfunnet

Selv om internett har gitt den yngre generasjonen mulighet til å finne kritisk og alternativ informasjon, er det fremdeles svært vanskelig å være åpent ikke-troende i Syria.

– Jeg har følelsen av at den humanistiske bevegelsen har stort potensiale i Syria, sier W. De fleste ikke-troende kaller seg likevel ateister, utdyper han; ikke på grunn av manglende interesse for humanistiske verdier, men fordi bevegelsen ikke er kjent i samfunnet.

– Så vidt jeg vet finnes det ikke humanistiske organisasjoner eller samfunn i Syria. Kulturen i Syria er ikke imøtekommende for ikke-troende. Dersom man skulle bli med i en slik organisasjon, måtte nok det ha vært anonymt, for selv om din nære familie er ikke-religiøs vil du bli utstøtt i samfunnet dersom du står frem som ikke-troende.

Usikker fremtid

W er ikke veldig optimistisk når han snakker om fremtiden sin i Syria. Aller helst ønsker han å flytte til et vestlig demokrati. Han forteller at han ønsker å videreutdanne seg, og at den vanskelige sosiale og økonomiske situasjonen i Syria går ut over den psykiske helsen hans.

– Samtidig tror jeg at Syria i fremtiden vil være noe mer åpent. De sosiale normene vil nok fremdeles være preget av den religiøse konservatismen, men dersom vi får reell ytringsfrihet vil det være mulig å påvirke befolkningen og de rådende normene og ideene til det bedre, avslutter han.

line2.jpg

Seifnyrund.png

Gjennom høsten vil vi bli kjent med unge humanister over hele verden. På hvilken måte påvirker livssynet deres hverdagen deres, hvilke utfordringer møter de; og hvilke håp har de for fremtiden?

Intervjuene blir gjort av Human-Etisk Forbunds praktikant i Humanists International i London, Seif Zakaria (24).

line2.jpg