Hopp til hovedinnhold

Solid og godt på tro og livssyn, men lite kjøtt på beinet fra Venstre



Hvilken politikk har Venstre på de tre politikkområdene vi har plukket ut? La oss ta en titt!

Even gran og Lars-Petter Helgestad.PNGLars-Petter Helgestad og Even Gran fra politisk avdeling i Human-Etisk Forbund vurderer partienes partiprogrammer opp mot stortingsvalget i 2021.

  • I denne serien vurderer Lars-Petter Helgestad og Even Gran fra politisk avdeling i Human-Etisk Forbund de ulike partienes forslag til programmer for stortingsvalget 2021, i forkant av landsmøtene deres. Vuderingene tar utgangspunkt i Human-Etisk Forbunds politiske mål. Les mer om hvorfor vi evaluerer partienes politikk. 

Først må vi kommentere at det nye stortingsvalgprogrammet til Venstre er dramatisk nedkuttet sammenlignet med det forrige. Programmet fra 2017 er på 176 sider og har mange konkrete tiltakspunkter. Forslaget til nytt program for perioden 2021-2025 er bare på 54 sider.

Vi skjønner behovet for å korte ned og gjøre det hele mer ideologisk. Det funger sikkert fint for aktive i partiet og ikke minst for valgte politikerne som da står friere til å velge konkrete løsninger selv.

Samtidig blir det mer uklart for velgerne hva Venstre vil gå inn for av konkret politikk. For hva det er verdt, vil dette også gi Venstre et handicap når vi to senere skal sammenligne partienes politikk opp mot de tre HEF-målene vi tar for oss. Der de andre partiene vil få poeng for konkrete tiltakspunkter, vil Venstre komme til kort. Vi kan jo ikke gi Venstre poeng for gode intensjoner så lenge de ikke skriver hva de faktisk vil gjøre.

OK, det var innledningen. Nå over til politikkområdene:

HEF-mål 1: Sikring av demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet

Venstre er som ventet svært solid på dette området. Det overordnede forsvaret for demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet er tydelig og uttalt.

Venstre får plusspoeng for å være tydelig i prinsipprogrammet på hvordan de vil fordele makten mellom lovgivende, utøvende og dømmende statsmakt, som jo er en forutsetning for et velfungerende demokrati. Venstre får også bonus for å være tydelig på hvor viktig ytringsfrihet og frie medier er i denne sammenhengen.   

Forslaget til valgprogram hadde ut over dette tjent på å være tydeligere på hvordan Venstre ønsker å fremme alle de gode verdiene, men dette henger jo sammen med nedkortingen vi nevnte innledningsvis.  

HEF-mål 2: Mer kunnskap om vitenskap og kritisk tenkning

Vi finner ingen konkrete tiltak for å styrke kunnskap og bevissthet rundt vitenskap og kritisk tenkning. Partiet ønsker å fremme lesing fordi det «fremmer demokrati, dannelse og kritisk refleksjon». Det er da noe.

Venstre er også tydelig på at de vil styrke mediene, og slår fast at «journalistikk skaper debatt og ruster oss til kritisk tenking». Det er bra! I prinsipprogrammet heter det videre at «mediene har en nøkkelrolle i å (…) stille kritiske spørsmål til dem som har makt og drive kildekritikk for å sikre en opplyst befolkning».

Dette tyder på at kritisk tenkning, for Venstre, er noe som bør styrkes. Det er fint, men hvorfor ikke være mer konkret og for eksempel si at man vil ha kritisk tenkning som et eget kompetanseområde i skolen eller foreslå grep for å styrke bevissthet rundt kritisk tenkning i befolkningen generelt?

HEF-mål 3: Full likestilling mellom livssyn i en sekulær stat

Tradisjonelt ligger Venstres tros- og livssynspolitikk tett opp til Human-Etisk Forbunds. Det gjør den fortsatt. I prinsipprogrammet kan vi lese at trosfriheten må sikres, samt at «staten og andre offentlige institusjoner skal være upartiske og ikke knyttes til en bestemt religion». Dette er som tatt rett ut av Human-Etisk Forbunds prinsipper.

Tydeligst kommer dette til uttrykk der partiet slår fast at «Vi mener religion skal skilles fra politikk. Derfor vil vi fullføre skillet mellom kirke og stat». Venstre er altså blant de få partiene som anerkjenner at skillet mellom stat og kirke ennå ikke er i mål, noe vi i Human-Etisk Forbund stadig minner om. Det tjener Venstre til ære at dette punktet også har blitt fulgt opp i praksis, i samarbeid med SV.

Videre vil Venstre gjøre noe med støtten til tros- og livssynssamfunnene. Den skal likestilles. Dette tolker vi som en støtte til en omlegging av hele tilskuddsordningen. Det vil si at støtten ikke lenger skal baseres på bevilgningene til Den norske kirke, men være reelt likestilt for eksempel ved et fast kronebeløp pr. medlem eller lignende. Vi er spent på om Venstre kommer til å ta opp denne saken i neste stortingsperiode.

Partiet presiserer også at trossamfunn i større grad må finansieres av medlemmene. Dette vil mange i Human-Etisk Forbund være enig i.

Vi finner videre et punkt om at Venstre vil fjerne kravet om at femti prosent av tiden i grunnskolens religionsfag må brukes på kristendom, fordi staten ikke skal favorisere noen livssyn foran andre. Dette gir selvsagt mange stjerner i HEF-boka, men hvorfor kan de ikke heller si direkte at de vil avskaffe KRLE-faget og opprette et likestilt livssynsfag i skolen?

Så til et punkt vi stusser over. I forslaget til valgprogram heter det at Venstre ikke vil la foreldre «frata barna friheten til å delta på skoleaktiviteter basert på religiøs overbevisning», ettersom det er fint at «alle barn får tatt del i undervisning og lek på likt grunnlag».

Setningen er tvetydig, men vi antar at Venstre her ønsker at foreldrene, basert på deres religiøse overbevisning, ikke skal få lov til å nekte barna sine å delta i ordinær undervisning, for eksempel svømming, seksualundervisning eller tilberedning av kjøtt i Mat og helse.

Motivasjonen bak dette er legitim, og det er selvsagt helt greit å mene at barnets rettigheter bør styrkes på bekostning av foreldreretten (noe HEF også mener). Men at foreldreretten ganske enkelt skal oppheves i norsk skole tror vi ikke er klokt. Det er også klart i strid med menneskerettighetene. Forslaget virker lite gjennomtenkt.

En annen konsekvens av dette, som Venstre kanskje ikke har tenkt på, er at foreldre også mister retten til å bestemme om barna deres skal delta på skolegudstjenester. Dette skal barna få velge selv, ifølge Venstre. Det skal bli noe til ståhei på skolene. Vi spår spesielt mye bråk fra «kulturkristne» foreldre når de oppdager at barna deres ikke har lyst til å være med i kirken, og at barna faktisk bestemmer.

Oppsummert tror vi Venstre-velgere vil sette pris på at partiet deres forplikter seg litt mer på konkret politikk. Her kommer noen forslag, som delvis er hentet fra deres eget valgprogram fra 2017:

  • Forvaltning av offentlige gravplasser bør overføres fra Den norske kirke til kommunene.
  • Den norske kirke bør, i likhet med alle andre tros- og livssynsamfunn, finansieres av staten, ikke av kommunene.
  • Skolen må slutte å forkynne kristendom. Tradisjonen med skolegudstjenester må avvikles.
  • Formålsparagrafene for skolen og andre offentlige institusjoner bør gjøres livssynsnøytrale.
  • Lov om helligdager og helligdagsfred bør oppheves
  • Samtaletilbudet i offentlige institusjoner som Forsvaret, helsetjenesten, kriminalomsorgen og høyere utdanning bør bli livssynslikestilt.
  • Sørge for at hele befolkningen har tilgang til livssynsåpne seremonirom.
  • Alle øvrige offentlige særordninger for Den norske kirke, som ikke gjelder for andre tros- og livssynsamfunn, må avvikles.

Helt avslutningsvis kan vi nevne et lite håp om at Venstre kan komme til å gå inn for noen innsendte konkrete forslag om å fjerne K-en i KRLE-faget, og avskaffe religiøse seremonier (skolegudstjenester) i skolen. Programkomiteen innstiller heldigvis på å vedta dette. Det ligger også en rekke andre konkrete forslag inne som innstilles på å vedtas, så det kan tenkes valgprogrammet til Venstre vil ha litt mer kjøtt på beinet etter landsmøtet.

Les om de ulike partiene her

Listen oppdateres etter hvert som partiene
har sine landsmøter utover våren.

Rødt

Miljøpartiet de grønne

Arbeiderpartiet

Venstre

Sosialistisk Venstreparti

Kristelig Folkeparti

Fremskrittspartiet

Høyre