Hopp til hovedinnhold

Svært bra tros- og livssynspolitikk, men hva mener egentlig Sosialistisk Venstreparti om kapitalismen?



Hvilken politikk har SV på de tre politikkområdene vi har plukket ut? La oss ta en titt!

Even gran og Lars-Petter Helgestad.PNGLars-Petter Helgestad og Even Gran fra politisk avdeling i Human-Etisk Forbund vurderer partienes partiprogrammer opp mot stortingsvalget i 2021.

  • I denne serien vurderer Lars-Petter Helgestad og Even Gran fra politisk avdeling i Human-Etisk Forbund de ulike partienes forslag til programmer for stortingsvalget 2021, i forkant av landsmøtene deres. Vuderingene tar utgangspunkt i Human-Etisk Forbunds politiske mål. Les mer om hvorfor vi evaluerer partienes politikk. 

For ordens skyld: En av forfatterne, Even Gran, er aktivt medlem i SV. Han er ikke involvert i partiets landsmøte i 2021.

HEF-mål 1: Sikring av demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet

SV har et eget kapittel i programmet om demokrati og deltagelse i Norge, samt en egen bolk om demokrati, menneskeretter og internasjonalt samarbeid. Dette burde borge for at de overordnede målsetningene er i orden.

Under disse punktene finner vi en rekke konkrete forslag der hensikten er å oppfylle de overordnede målene. Det er tillitsvekkende og bra (uten at vi dermed tar stilling til om de konkrete forslagene er formålstjenlige eller ikke).

Når man skal vurdere SVs program opp mot HEFs mål om å sikre menneskerettighetene, ønsker vi å dvele litt ved hvordan partiet definerer ideologien sin – sosialismen – i prinsipprogrammet. Her kan vi lese som følger: «Det kapitalistiske systemet må erstattes – nasjonalt og globalt – av et demokratisk, bærekraftig og behovsstyrt økonomisk system. Det er sosialisme».

Hva SV legger i å «erstatte det kapitalistiske systemet» er ikke godt å si, men i den grad partiet ser for seg at dette for eksempel innebærer en tvangsmessig, statlig eierskapsovertagelse av privat eiendom, er det grunn til å minne om at det er klare begrensninger på hvor langt du kan gå i en slik retning uten å bryte menneskerettighetene. Den private eiendomsretten har et tydelig menneskerettslig vern.

Lenger nede i prinsipprogrammet kan vi imidlertid lese at et sosialistisk samfunn også har behov for markedsmekanismer. SV konstaterer at markedet på en del områder er den beste måten å organisere produksjonslivet på. Det kan jo tyde på at SV ikke vil erstatte kapitalismen helt likevel?

Det hele gir litt uklare signaler som det kunne være en ide å rydde opp i, ikke minst i lys av menneskerettighetene som SV støtter så aktivt opp om.

HEF-mål 2: Mer kunnskap om vitenskap og kritisk tenkning

SVs programforslag går inn for at «kildekritikk og kritisk lesning av digitalt tilgjengelig informasjon får større plass i skolen». Det er veldig bra og viktig. Men vi synes nok det blir litt for slapt og uforpliktende. At noe «skal få bedre plass» blir fort glemt.

Vi trenger en koordinert, nasjonal plan for å øke forståelsen for kritisk tenkning og vitenskap både i skolen og i den voksne befolkningen. Vi vil oppfordre SV til å vedta mer konkrete og forpliktende formuleringer på dette området. En grunnleggende forståelse for kritisk tenkning/vitenskap i befolkningen er avgjørende for et velfungerende demokrati.

Når vi sjekker det utgående arbeidsprogrammet finner vi en overordnet formulering om at «barn, elever og studenter må mestre mange ulike fagfelter og trenes i å samarbeide med andre, være kreative og tenke kritisk». Dette er fjernet nå, av en eller annen grunn.

Vi får vel tro at dette ikke skyldes at SV mener kritisk tenkning har blitt mindre viktig siden sist, men vi anbefaler uansett å ta inn igjen den gamle og klarere formuleringen. Det hadde heller ikke skadet med en langt tydeligere satsing på kritisk tenkning og vitenskap, både i skolen og i hele befolkningen.

HEF-mål 3: Full likestilling mellom livssyn i en sekulær stat

SV har tradisjonelt sett stått for mye av det samme som Human-Etisk Forbund på dette området, og dette er fortsatt tydelig. Utkastet til arbeidsprogram presiserer at «verken staten eller offentlege institusjonar bør ta stilling i trus- og livssynsspørsmål, men bidra til at alle innbyggjarar skal stå fritt til å velje livssyn og religiøs praksis». Dette innebærer en tydelig avvisning av statskirkeordningen og full støtte til de sekulære prinsippene som også Human-Etisk Forbund baserer seg på. Veldig bra!

Prinsipprogrammet har et flott avsnitt om dette, som nok kunne ha blitt klippet rett inn i Human-Etisk Forbunds prinsipprogram (bortsett fra partinavnet, da):

«I et samfunn med stort livssynsmangfold må staten være livssynsnøytral. SV arbeider for en sekulær stat. Et slikt samfunn krever imidlertid at livssynsfriheten er sterk. Gjennom prinsippet om en tolerant sekularisme vil vi arbeide for respekt for enkeltmenneskets rett til å tro, samtidig som fellesinstitusjonene i samfunnet er livssynsnøytrale. SV vil derfor fullføre skillet mellom stat og kirke i Grunnloven og legge likebehandling til grunn for statens politikk.»

Denne prinsipielle holdningen følges opp av et konkret tiltakspunkt i arbeidsprogrammet der SV går inn for at de paragrafene i Grunnloven som viser til en særskilt religion eller livssyn endres eller fjernes (noe SV også har fulgt opp i praksis i samarbeid med Venstre).

Partiet får videre plusspoeng fra oss to for å gå inn for at alle innbyggere skal ha tilgang til livssynsnøytrale seremonirom, samt at de vil innføre «et felles, mangfoldig og sekulært religions- og livssynsfag i skolen» – dvs. avskaffe dagens KRLE-fag. Også dette har i lang tid vært en viktige saker for Human-Etisk Forbund.

De får også plusspoeng for punktet om å «støtte organisasjonar som gjev hjelp til menneske som bryt ut av trus- og livssynssamfunn». Dette er noe Human-Etisk Forbund har tatt til orde for flere ganger, nå sist i mars.  

Så har de et interessant punkt. SV vil «hindre at nokon blir rekna for å høyre til eit trus- og livssynssamfunn utan å ha meldt seg inn». Det er selvfølgelig helt utmerket. Denne utfordringen har på mange måter blitt løst nå etter at kirkens tilhørigordning er avskaffet, samt den nye trossamfunnslovens krav om aktivt samtykke som et premiss for medlemskap. Formuleringen er imidlertid fortsatt aktuell for de mange som ble oppført automatisk uten samtykke i medlemsregisteret til Den norske kirke på slutten av 90-tallet, og som fortsatt står som kirkemedlemmer på grunn av dette. Så da kan vi kanskje vente oss et initiativ fra SV om en opprydding på denne fronten i kommende stortingsperiode?

SVs programforslag stiller videre krav om at tros- og livssynssamfunn som mottar offentlig støtte må slutte seg til sentrale fellesverdier som demokrati og menneskerettigheter, likestilling og ikke-diskriminering. De mener videre at tros- og livssynssamfunn som benytter seg at unntakene for tros- og livssynssamfunn i Likestillingsloven skal få redusert støtte, mens tros- og livssynssamfunn som sprer ekstremisme eller oppfordrer til sosial kontroll skal miste den.

Alt dette er gode intensjoner, men har partiet tenkt godt nok gjennom hvilken utfordring det er å ivareta hensikten med slike forslag, samtidig som man unngår å skape mistillit samt at man ivaretar trossamfunnenes rett til å styre seg selv?

Her er det også grunn til å understreke at støtten til tros- og livssynssamfunn ikke er en ordinær offentlig støtte, men en kompensasjon for skatten vi alle må betale til Den norske kirke. Man trenger tungtveiende grunner for å frata medlemmene i et tros- og livssynssamfunn kompensasjonen for at de pålegges å betale skatt til et trossamfunn de ikke er medlem av. Ikke glem at dagens fellesfinansiering av Den norske kirke ville ha vært i strid med menneskerettighetene uten avbøtende tiltak som dette.

Det er ellers fristende å spørre om SV mener at også Den norske kirke skal miste økonomisk støtte på grunn av dette? De benytter seg jo av unntaket i både Likestillingsloven og Ekteskapsloven ved å akseptere prester som nekter å vie homofile par.

I det gamle, utgående, arbeidsprogrammet til SV finner vi et punkt om at kommunene bør overta ansvaret for drift av gravlundene for å sikre likeverdig behandling. Dette punktet finner vi ikke igjen i det nye arbeidsprogrammet. Det er merkelig. Den nye trossamfunnsloven, som trådte i kraft ved nyttår, åpner jo nettopp for at kommunene, for første gang, kan gjøre dette. Denne problemstillingen er med andre ord mer aktuell enn noen gang. Desto større grunn for SV til å beholde det i programmet.

Et annet fjernet punkt fra det utgående arbeidsprogrammet, er punktet om å gjøre barnehageloven og rammeplanen for barnehager religions- og livssynsnøytral. For å si det enkelt: Vi foreslår at det tas inn igjen.  

Oppsummert: Den overordnede retningen på SVs tros- og livssynspolitikk er svært god, men vi foreslår følgende punkter for å gi politikken mer kjøtt på beinet:

  • Forvaltning av offentlige gravplasser bør overføres fra Den norske kirke til kommunene.
  • Den norske kirke bør, i likhet med alle andre tros- og livssynsamfunn, finansieres av staten, ikke av kommunene.
  • Skolen bør slutte å arrangere skolegudstjenester.
  • Det bør innføres en ny finansieringsordning for tros- og livssynsamfunn som likebehandler Den norske kirke med andre tros- og livssynsamfunn.
  • Formålsparagrafene i Opplæringsloven og Barnehageloven må gjøres livssynsnøytrale.
  • Samtaletilbudet i offentlige institusjoner som Forsvaret, helsetjenesten, kriminalomsorgen og høyere utdanning bør bli livssynslikestilt.
  • Alle øvrige offentlige særordninger for Den norske kirke, som ikke gjelder for andre tros- og livssynsamfunn, må avvikles.

Les om de ulike partiene her

Listen oppdateres etter hvert som partiene
har sine landsmøter utover våren.

Rødt

Miljøpartiet de grønne

Arbeiderpartiet

Venstre

Sosialistisk Venstreparti

Kristelig Folkeparti

Fremskrittspartiet

Høyre