Hopp til hovedinnhold

Når Krf skriver «livssynsåpent» virker det som de egentlig mener «kristendomsåpent»



Hvilken politikk har Kristelig Folkeparti på de tre politikkområdene vi har plukket ut? La oss ta en titt!

Even gran og Lars-Petter Helgestad.PNGLars-Petter Helgestad og Even Gran fra politisk avdeling i Human-Etisk Forbund vurderer partienes partiprogrammer opp mot stortingsvalget i 2021.

  • I denne serien vurderer Lars-Petter Helgestad og Even Gran fra politisk avdeling i Human-Etisk Forbund de ulike partienes forslag til programmer for stortingsvalget 2021, i forkant av landsmøtene deres. Vuderingene tar utgangspunkt i Human-Etisk Forbunds politiske mål. Les mer om hvorfor vi evaluerer partienes politikk. 

HEF-mål 1: Sikring av demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet

Krf definerer seg som et kristendemokratisk parti. Allerede der har vi et problem. Det å legge en utvalgt religion til grunn for hvordan staten skal styres, er en svært dårlig ide. Det vil alltid være noen som ikke deler flertallets religion. Derfor fører slik særbehandling uvegerlig til utenforskap, lavere tillit og sosiale motsetninger. I tillegg oppstår det ofte problemer med å etterleve menneskerettighetenes forbud mot diskriminering etter religion og livssyn. Det så vi for eksempel med dommen mot KRL-faget i 2007 – et fag Krf var en viktig pådriver for.

Det er kjempebra at Krfs programforslag vil «bygge sterkere fellesskap med tillit mellom borgerne, trygghet og tilhørighet», og «slå ring om menneskerettigheter og demokrati». Men dette låter hult når vi samtidig vet at partiet vever inn systematisk diskriminering og forskjellsbehandling i statens verdigrunnlag, for eksempel ved å gå sterkt inn for at Den norske kirke skal ha status som «folkekirke» og dermed særbehandles.

Å dele et lands innbyggere inn i «folket» og «de andre», er for øvrig et typisk kjennetegn på politisk populisme, som jo Krf normalt tar avstand fra.  

Vårt råd til Krf er heller å satse på konkrete verdier vi alle kan samles om. Så får folk begrunne verdiene som de vil, om det nå er i kristendom, islam, humanisme eller noe annet. Da ville det ha vært lettere å tro Krf på alle de fine ordene om fellesskap, demokrati, ytringsfrihet og menneskerettigheter.

HEF-mål 2: Mer kunnskap om vitenskap og kritisk tenkning

Under overskriften «En bedre fremtid med kunnskap og forskning», skriver Krf i programforslaget at studenter bør utdannes til å bli «aktive medborgere med evne til kritisk tenking, analytiske ferdigheter og etisk refleksjonsevne». Det er en god intensjon.

Utover det finner vi ingen satsing på kritisk tenkning og vitenskap, verken i skolen eller i befolkningen generelt. Hvis Krf ønsker å score bedre på HEF-barometeret framover (noe det aner oss at de ikke bryr seg så mye om), kan de jo for eksempel nevne utfordringen med falske nyheter og hvilken utfordring demokratiet står overfor hvis tilstrekkelig mange slutter å bry seg om felles regler for å skille mellom sant og usant.

HEF-mål 3: Full likestilling mellom livssyn i en sekulær stat

Det sier seg vel selv at et parti som heter Kristelig folkeparti ikke vil gjøre det spesielt bra her. Navnet signaliserer jo ikke akkurat at likestilling mellom livssyn er noe å hige etter.

Krf er imidlertid ikke så dårlige på livssynslikestilling som man skulle tro. De har i hvert fall ikke brukt å være det. Partiet har viktige velgergrupper i frikirkeligheten – en bevegelse som blant annet har stått sammen med HEF i arbeidet mot statskirkeordningen. Krf har derfor brukt å være ganske ryddige i prinsipielle spørsmål rundt likebehandling av tros- og livssyn. Uenigheten med Human-Etisk Forbund har vist seg mer i saker som er knyttet til kristendommens rolle i samfunnet som sådan.

Den likebehandlende holdningen kommer godt og tydelig fram i årets programforslag der partiet ønsker å føre en «aktivt støttende tros- og livssynspolitikk med gode finansieringsordninger som likebehandler alle tros- og livssynsamfunn». Vi kunne kanskje håpe at en slik formulering ville føre til at Krf støttet en endring der Den norske kirke kunne få tilskudd på samme vilkår som alle de andre tros- og livssynssamfunnene, ettersom dagens finansieringsordning ikke likebehandler.

Håpet svinner imidlertid i neste setning, for der konstaterer Krf at Den norske kirkes «særlige stilling som landsdekkende og demokratisk folkekirke» skal sikres gjennom lovgiving og forutsigbare finansieringsordninger. Så noen er tydeligvis likere enn de andre likevel.

Men alt er ikke negativt. Krf fortjener skryt for ønsket om å «gi hjelp, støtte og samtaletilbud til mennesker som går eller har gått gjennom vanskelige religiøse bruddprosesser». Dette er helt i tråd med Human-Etisk Forbunds vedtak fra februar i år og tidligere. Denne målsetningen viser at Krf forstår at religion også har en skyggeside, noe som selvsagt er tillitvekkende og bra.

Krf er videre opptatt av at personer i offentlige institusjoner bør få «god livssynsbetjening og muligheter for samtaler om åndelige og eksistensielle spørsmål», samt «rett til å praktisere sin tro eller sitt livssyn og rett til samtaler med representanter for sitt tros- og livssyn». Spesielt det siste er veldig bra. Det kan tyde på at Krf vil støtte arbeidet med for en likeverdig samtaletjeneste i Forsvaret, på sykehusene, i fengslene og på ulike institusjoner – tjenester som tradisjonelt har blitt oppfattet som «prestetjenester».

I forrige runde, i 2017, fikk Krf skryt for at de støttet arbeidet for å få bygget flere livssynsåpne seremonirom. Dette inkluderende punktet er dessverre fjernet nå til fordel for en mer nærsynt formulering om å «opprettholde tilskuddsordningen til private kirkebygg og andre gudshus». Det fører selvsagt til minuspoeng i vår bok.

En positiv endring nå, er at programforslaget ikke lenger nevner at Den norske kirke bør ha enerett på gravplassforvaltning. Det er naturlig at dette har falt bort, ettersom nettopp en Krf-statsråd (Kjell Ingolf Ropstad) står bak lovendringen som fra nyttår fjernet dette kirkemonopolet.

Det er ingen nyhet at Krf er for et «vern av mennesket fra unnfangelse til naturlig død», men med en slik fundamental prinsipiell holdning til abortspørsmålet kan vi ikke skjønne annet enn at det må bli vanskelig for dem å være imot abort også etter voldtekt eller incest. Et foster som er resultat av noe slikt må vel ha samme menneskeverd alle andre? Det bør være til ettertanke for Krf. Når man ender opp i slike ufører er det kanskje en ide å revurdere prinsippene?

Krfs livssynspolitikk står generelt i sterk kontrast til Human-Etisk Forbund, og dette er kanskje aller tydeligst på skoleområdet.

Gjennom KRLE-faget og en «livssynsåpen skole», skriver Krf i programforslaget at de ønsker «å sikre kunnskap om grunnleggende verdier i kristen arv og tradisjon». De ønsker seg et verdiløft i skolen som skal «sikre eleven kunnskap om kristen kulturarv og tradisjon». På denne angivelig «livssynsåpne» skolen må det selvsagt også være et tilbud om skolegudstjenester.

Krf nevner at det skal være «gode alternativer for elever som søker fritak». Fint det, men grunnholdningen deres avsløres når Krf skriver at man må søke om dette. Realiteten er at alle har rett til å få fritak uten begrunnelse.

Begrepet «livssynsåpent» brukes som honnørord flere steder i programmet. Det ser ut til at dette, for Krf, fungerer som et kodeord for «kristendomsåpent». Det er i strid med forståelsen Stålsett-utvalget la til grunn da de lanserte begrepet i 2013. Den gangen ble åpenhet, likebehandling og ikke-diskriminering lagt til grunn. Ikke den krampaktige insisteringen på «den kristne og humanistiske arven som samfunnets verdigrunnlag» som gjennomsyrer Krfs livssynslukkede, ikke «livssynsåpne», programforslag.

Les om de ulike partiene her

Listen oppdateres etter hvert som partiene
har sine landsmøter utover våren.

Rødt

Miljøpartiet de grønne

Arbeiderpartiet

Venstre

Sosialistisk Venstreparti

Kristelig Folkeparti

Fremskrittspartiet

Høyre