Hopp til hovedinnhold

Frp vil skille religion og politikk, men ikke kristendom og politikk



Hvilken politikk har Fremskrittspartiet på de tre politikkområdene vi har plukket ut? La oss ta en titt!

Even gran og Lars-Petter Helgestad.PNGLars-Petter Helgestad og Even Gran fra politisk avdeling i Human-Etisk Forbund vurderer partienes partiprogrammer opp mot stortingsvalget i 2021.

  • I denne serien vurderer Lars-Petter Helgestad og Even Gran fra politisk avdeling i Human-Etisk Forbund de ulike partienes forslag til programmer for stortingsvalget 2021, i forkant av landsmøtene deres. Vuderingene tar utgangspunkt i Human-Etisk Forbunds politiske mål. Les mer om hvorfor vi evaluerer partienes politikk. 

HEF-mål 1: Sikring av demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet

Frp skriver i sitt utkast til partiprogram at de tar sterk avstand fra forskjellsbehandling av mennesker basert på kjønn, religion eller etnisk opprinnelse. De vil også verne om rettighetene som Grunnloven legger opp til, slik som eiendomsrett, næringsfrihet, den personlige frihet, ytringsfrihet, trosfrihet og organisasjonsfrihet. Partiet forsvarer retten til selv å velge livssyn eller religion, og vil arbeide mot diskriminering på religiøst grunnlag. Alt dette er selvsagt veldig bra. De har også noen fine formuleringer om ytringsfrihet og fri presse.

Det er imidlertid litt varierende hvordan partiet etterlever sine egne idealer, dessverre. Åpenbare brudd på Frps ideal om ikke-diskriminering, er for eksempel et programpunkt om å prioritere kristne kvoteflyktninger, samt de mange og sterke føringene om å prioritere kristendom i skolen.

Det er også interessant å notere seg at et mindretall i redaksjonskomiteen har ønsket å få inn ordet «legning» som en av de diskrimineringsgrunnene Frp tar sterk avstand fra. Dette ble nedstemt av flertallet. Vi får se hvordan det går på landsmøtet.

Et annet problematisk punkt er Frps ønske om at statsborgerskap skal kunne fratas ved dom i tilknytning til terror, gjengkriminalitet eller annen grov kriminalitet. Retten til statsborgerskap er sikret i menneskerettighetene, så dette er ikke greit. Det er jo også fristende å spørre hvordan Frp har tenkt å løse det hvis for eksempel vi to som skriver dette, som aldri har hatt noe annet enn norsk statsborgerskap, skulle bli dømt for gjengkriminalitet eller annen grov kriminalitet. Hvor skal vi gjøre av oss etter endt soning?

Programforslaget har en rekke sterke formuleringer for å motarbeide ulike særordninger begrunnet i religion. Så lenge slike tiltak likebehandler og ikke blir så strenge at de går ut over livssynsfriheten, er dette selvsagt legitimt. Men når man ser hvordan partiet andre steder i programforslaget favoriserer og særbehandler kristendommen, blir man fort i stuss på om «religion» for Frp egentlig bare handler om de andre religionene, og ikke kristendommen. I så fall blir de strenge kravene straks mer problematiske.

Videre er det viktig og riktig å protestere mot politisk islam og islamistisk inspirert terror. Men sammen med det som nevnes i forrige avsnitt, gir alle de sterke formuleringene av denne typen et litt ensidig inntrykk, samlet sett.

Generelt får vi anta at Frp mener det er riktig å skille mellom kristendom som religion på den ene siden, og diverse ugjerninger begått i kristendommens navn på den andre. Da bør de i rettferdighetens navn bedømme andre religioner på samme måte. Frp er opptatt av enkeltmenneskets ansvar for egne handlinger. Det er bra. Men da må enkeltmennesker, uansett religion eller livssyn, slippe å stå til ansvar for andres handlinger. Det hadde vært fint hvis Frp kunne bli tydeligere på dette i partiprogrammet.

HEF-mål 2: Mer kunnskap om vitenskap og kritisk tenkning

Her finner vi ingenting, dessverre. Hvordan vil FrP møte utfordringen fra skadelige konspirasjonsteorier og sikre solid kunnskap som utgangspunkt for samfunnsutviklingen? Vi får håpe Frp, som de fleste andre partier, er opptatt av kritisk tenkning og vitenskap. Isåfall kan de jo vurdere å ta inn noe om dette.

HEF-mål 3: Full likestilling mellom livssyn i en sekulær stat

Det hadde vært fristende å gi Frp femten i HEF-stjerner i boka for en klar støtte til prinsippet om å skille stat og kirke. Frp slår fast at «både samfunnet, kirken og staten er best tjent med et skille mellom kirke og stat, da en politisk styrt kirke mister sin nødvendige legitimitet». Utmerket!

Men igjen blir det litt stor avstand mellom de flotte idealene og den praktiske politikken. Hvis man ønsker et tydelig skille mellom stat og kirke, skulle man tro at partiet ville fjerne siste rest av statskirkeordningen fra Grunnloven. Vi finner ingen forslag om dette. Tvert imot finner vi sterke formuleringer om å prioritere og særbehandle kristendommen.

Frps verdisyn er basert på «norske og vestlige verdier, tradisjon og kulturarv, med basis i det kristne livssynet og humanistiske verdier», kan vi lese. I skolen skal «den kristne og humanistiske arven» stå i en særstilling. I skolen ønsker programforslaget at «kristendommen og kristen kulturarv skal ha en sentral plass i både religions- livssyns- og etikkfaget (KRLE) og formålsparagrafen».

Og som om det ikke er nok, skal skolene også ha «frihet til å trekke vår kristne kulturarv» inn i skolehverdagen ellers. Frp mener at det skal være obligatorisk å arrangere skolegudstjenester. De åpner heldigvis for en mulighet til å «søke fritak» (alle har i realiteten rett til fritak uten begrunnelse).

Den manglende konsistensen i Frps program avslører seg i et nøtteskall under overskriften «Fremskrittspartiets prinsipper». Der står det blant annet at partiet «ser på den kristne kulturarven, vestlige verdier, og skillet mellom religion og politikk som grunnleggende verdier i det norske samfunnet». Det er en lavthengende frukt å oppdage selvmotsigelsen. Frp mener altså at et land der kirke og stat praktisk talt har vært det samme historisk sett, har som grunnleggende verdi å skille mellom religion og politikk. Særlig.

Den samme blindheten for at kristendommen også er en religion ser vi i forslaget om ikke å tillate «synlige religiøse, ideologiske eller politiske symboler som en del av Forsvarets uniformer». Hva har da Frp tenkt å gjøre med feltprestene?

For å ta noe som trolig vil falle i bedre jord hos mange HEFs medlemmer, kan vi nevne at Frp (regulert av et strengt lovverk i noen situasjoner) går inn for å tillate aktiv dødshjelp.

Et annet forslag som vil applauderes av enkelte HEF-medlemmer, er Frps forslag om å fjerne tilskuddsordningen for trossamfunn for alle (som vi tidligere har fått avklart inkluderer Den norske kirke).

Formuleringen i programforslaget skaper imidlertid litt tvil om de virkelig vil kutte all offentlig finansiering også til Den norske kirke. Frp skriver i programforslaget at de vil «sikre tilskudd for å ivareta kirkebygg med kulturhistorisk verdi, samt lovpålagte oppgaver». Det er de tre siste ordene som er interessante. Den norske kirke har nemlig, som eneste tros- og livssynssamfunn, blant annet en lovpålagt oppgave i å «forbli en landsdekkende og demokratisk evangelisk-luthersk folkekirke» (Trossamfunnsloven § 10).

Vil Frp bruke dette som argument for å sikre Den norske kirke videre finansiering likevel? I så fall har programformuleringen deres om å kutte støtten liten verdi, siden de da også blir nødt til å forholde seg til grunnlovsforpliktelsen om å finansiere de andre tros- og livssynssamfunnene på lik linje.

Avslutningsvis har vi noen tips til nye punkter, hvis Frp virkelig ønsker å skille mellom religion og politikk (som de jo mener er en grunnleggende norsk verdi):

  • Forvaltning av offentlige gravplasser bør overføres fra Den norske kirke til kommunene.
  • Den norske kirke bør, i likhet med alle andre tros- og livssynssamfunn, finansieres av staten. De bør ikke være det eneste trossamfunnet som også får penger fra kommunene.
  • Samtaletilbudet i offentlige institusjoner som Forsvaret, helsetjenesten, kriminalomsorgen og høyere utdanning bør bli livssynslikestilt.
  • Hele befolkningen bør får tilgang til livssynsåpne seremonirom.

Les om de ulike partiene her

Listen oppdateres etter hvert som partiene
har sine landsmøter utover våren.

Rødt

Miljøpartiet de grønne

Arbeiderpartiet

Venstre

Sosialistisk Venstreparti

Kristelig Folkeparti

Fremskrittspartiet

Høyre