Hopp til hovedinnhold

Aftenposten ødelegger i kampen mot falske nyheter

Forrige helg gjorde Aftenposten det de avstod fra i mai i år: lot vitenskapsfornekterne bak «Folkets strålevern» brette sin falske informasjon over en helside i lørdagsavisen. Som redaktørstyrt medium kan ikke Aftenposten skyve ytringsfrihetsargumentet foran seg.
Skrevet av Kommunikasjonssjef Marit Øimoen og politisk seniorrådgiver Even Gran Nyheter Kritisk tenkning HEF i media

En forkortet versjon av dette innlegget ble publisert i Aftenposten 23. oktober 2020

Da andre aviser publiserte annonsen tidligere i år, høstet det kritikk fra flere hold. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet fant massekommunikasjonen av det falske budskapet så bekymringsfullt, at de valgte å publisere en korrigering på sin nettside, med overskriften: «Udokumenterte påstander i annonse fra Folkets strålevern».  

Folkets strålevern baserer seg på en klart tilbakevist påstand om at stråling fra mobiltelefoner og trådløse nettverk fører til helseskader. De fremmer konspirasjonsteorier ved å hevde, mer eller mindre direkte, at “myndighetene” bevisst går inn for å skade folk, eller ved å spekulere i at 5G-nettet kan ha forårsaket korona.

Hvorfor nei i mai ble til ja i oktober, forklarte sjefredaktør Trine Eilertsen på lørdag i en kommentar på Facebook-siden «Ingen liker å bli lurt», som administreres av Human-Etisk Forbund: «Vi har bedt om endringer for å unngå faktuelle påstander. Det sto f.eks at «Vitenskapen forteller at...». Det er endret til «Vi mener at vitenskapen forteller at...». Det er lov å mene mye i Aftenposten, også på annonseplass, men faktuelle påstander må belegges. Oppfordrer til å sammenligne annonsene i de ulike mediene. De er ikke like.» 

linke final.jpg

Vil du ha et samfunn bygget på kritisk tenkning og vitenskap? Meld deg inn i Human-Etisk Forbund!

linke final.jpg

Begrunnelsen er lik Dagsavisens forklaring i mai, bare at Dagsavisen stilte strengere krav ved også å be om fjerning av «vitenskapelig» i annonseteksten. Vi mener også at argumentet om at «det er lov å mene mye i Aftenposten» er tynn suppe. Dersom en gruppe vaksinemotstandere som hevdet at vaksinering av barn gir risiko for autisme hadde ønsket å annonsere i Aftenposten, hadde de fått lov til det? Dersom de går med på å formulere seg mindre standhaftig, blir svaret ja, om vi følger Eilertsens argumentasjon.

Det er selvfølgelig helt opp til den enkelte avis og redaktør å avgjøre hvilke annonser som skal få komme på trykk eller ikke. Men er det ansvarlig å trykke denne? Nei. Det kan ikke være sånn at semantiske endringer er godt nok for en avis med et tydelig samfunnsoppdrag og som lever av leserens tillit. Disse vitenskapsfornekterne skaper et bilde av et farlig samfunn, og får sårbare mennesker i vanskelige situasjoner til å bli enda reddere.

Vi mener at å publisere eller ikke publisere ikke er et spørsmål om ytringsfrihet eller å ha «lov til å mene». De som hevder at det er 5G-stråling som er grunnen til at du er syk, har ikke fått begrenset sin ytringsfrihet fordi de ikke får anledning til å kommunisere det på annonseplass i Norges mest leste aviser. Det er heller et spørsmål om norsk presses samfunnsansvar.

To dager etter at annonsen med et konspiratorisk budskap sto på trykk i Aftenposten, publiserte avisen en artikkel om at Facebook nå har besluttet at det ikke er tillatt å benekte holocaust på deres plattform. Der Facebook tidligere har vært opptatt av å ikke kontrollere innhold, ser de nå nødvendigheten av det. Kommunikasjonssjefen i Facebook Norge sa at «En av hovedgrunnene til at Facebook ikke har ønsket å kontrollere eller sensurere innholdet på plattformen, er at de ikke ønsker en redaktørrolle. Da kan de bli holdt ansvarlige for hva andre skriver. Det krever veldig mye ressurser.» 

Og det er vel dette som er selve forskjellen på Aftenposten og de mediene som ikke er redaktørstyrte. At leseren skal være trygg på at innholdet i avisen har gått gjennom en viss siling og kvalitetssikring før det publiseres. Det samfunnsansvaret som Aftenposten har tatt på seg må de være seg bevisst, særlig nå. Den digitale tidsalderen gjør det enda viktigere å ta en tydelig rolle som et medium som ikke sprer farlig og falsk informasjon, selv på betalt plass. Det må Aftenposten begynne med.