Hopp til hovedinnhold

Utredning om aktiv dødshjelp etterlyses

NRK har den siste tiden latt oss få del i opplevelsene til familier som har reist til Sveits for å la sine kjære få hjelp til å dø. Felles for disse pasientene er at de har hatt såkalte terminale sykdommer der utfallet er døden.
Skrevet av Generalsekretær Trond Enger Nyheter Aktiv dødshjelp HEF i media

En forkortet versjon av dette innlegget var på trykk i Dagsavisen 10.november 2020. 

Det har vært gripende reportasjer om samtykkekompetente individer som uttrykkelig har ønsket en avslutning på livet. Mange vil mene at praksisen med å bli tvunget til å reise til utlandet for å sikre en verdig død for sine kjære, er uverdig.

Debatter om aktiv dødshjelp er preget av prinsipper som står mot hverandre, og dukker stadig opp i norsk offentlighet. Tilhengere av en avkriminalisering av aktiv dødshjelp eller assistert selvmord, holder prinsippet om menneskelig selvbestemmelsesrett høyt. Motstanderne mener vi er forpliktet til å verne om livet og at menneskeverdet forbyr oss å ta liv med vilje.

Uansett hva vi mener om dette følsomme temaet, mener Human-Etisk Forbund at det er et behov for mer kunnskap og refleksjon rundt temaet. Derfor har forbundet nettopp sendt et brev til Helse- og omsorgsdepartementet ved statsråd Bent Høie om at staten bør utrede de moralske, etiske og praktiske sidene ved alle former for dødshjelp. Et offentlig utvalg bør få i oppgave å vurdere hvilke argumenter som finnes for og mot en eventuell lovendring på dette området. Vi mener et slikt utvalg bør være bredt sammensatt av representanter fra de medisinsk-etiske miljøene, legestanden, filosofiske fagmiljøer, partier og tros- og livssynssamfunnene.

Human-Etisk Forbund har ikke tatt standpunkt til aktiv dødshjelp. Blant medlemmene finnes det ulike syn, men det er enighet om at et humanistisk livssyn kan lede både til et ja og et nei til legalisering av dødshjelp.

Det er en folkelig støtte i Norge til legalisering samtidig som det er stor motstand mot det samme blant leger. En statlig utredning for å øke kunnskapsnivået og refleksjonsgraden i befolkningen vil ikke nødvendigvis bety en økt støtte til legalisering av ulike former for dødshjelp for individer som ønsker å dø, har samtykkekompetanse, lider av uhelbredelig sykdom og har kort levetid igjen.

Finland er i gang med en offentlig utredning som er planlagt ferdig neste år. I Be-Ne-Lux-landene, Australia, Canada og i flere stater i USA, har dødshjelp blitt legalisert innenfor visse rammer. Det er viktig at perspektiver og erfaringer fra disse landene trekkes inn i en utredning. På denne måten er det et håp om at det politiske liv og den offentlige debatten kan gå fra følelsesladde historier og retorikk som gjenspeiler sterke og ofte uforsonlige motsetninger til en mer kunnskapsbasert viten basert på forskning og høy grad av refleksjon rundt de etiske problemstillingene som dødshjelp reiser.